Starmus:

- Mer informasjon fører til mer klimaskepsis

Den kanadiske forskeren Katherine Hayhoe mener vitenskapsfolk må bli flinkere til å snakke med hjertet i stedet for hodet.
Katharine Hayhoe mener at mer informasjon ikke er løsningen på klimaproblemet, og viste til eksempler på at folk som allerede har et syn på klimasaken bare blir enda mer sikker i sitt syn etter hvert som de får mer informasjon.
(Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Katharine Hayhoe mener at mer informasjon ikke er løsningen på klimaproblemet, og viste til eksempler på at folk som allerede har et syn på klimasaken bare blir enda mer sikker i sitt syn etter hvert som de får mer informasjon. Foto: KRISTOFFER FURBERG

- Hva gjør vi som vitenskapsfolk når kjente mennesker går ut og sier at klimaendringene ikke er reelle? Vi viser til vitenskapen og fakta. Vi skriver nye rapporter om ting vi har visst i 150 år. Ting alle kan forstå, sa den kanadiske forskeren Katherine Hayhoe på femte dag av Starmus og viste en tegnefilm hun har laget for å vise hvordan Co2 fungerer.

Følg Universitetsavisa på Facebook og Twitter.

Her kan du lese alt vi publiserer om Starmus.

Gammel kunnskap

- Jorden har et teppe rundt seg som både holder varme inne og stenger ut varme fra solen. Det er atmosfæren vår. Co2 fungerer som et ekstra teppe, slik som bestemor brukte å legge over meg mens jeg sov da jeg var hos henne som liten. Da hun gjorde det våknet jeg alltid midt på natten og var gjennomvåt av svette, og slik er det med Co2-teppet også. Det gjør at ikke nok av varmen fra jorden slippes ut, forklarte hun.

Hun viste til at forskere har visst om effekten av Co2 siden 1850-tallet, at det ville føre til en varmere klode siden 1890 og at det i 1938 ble publisert artikler om hvordan temperaturendringer vil påvirke kloden.

Men uansett hvor enkelt dette er å forstå, og hvor lenge vi har visst det, er det fremdeles en del såkalte klimaskeptikere der ute. Onsdag viste Jeffrey Sachs til hvordan dette var et resultat av korrupsjon blant toppene i tilsynelatende demokratiske systemer. Hayhoe, som er utdannet innen fysikk og astronomi ved Universitetet i Toronto viste til hvordan toppenes meninger har påvirket folket.

- I utgangspunktet tenker vi vitenskapsfolk at alle sammen er et blankt lerret som vi kan fylle med kunnskap, men slik er det ikke. Mange er farget som et resultat av propaganda, og dette gjelder like mye for klimaspørsmålet i dag som det gjorde for tobakk for noen år siden. Det var folk som tjente gode penger på å føre propaganda for at tobakk ikke var helseskadelig, og den samme type folk driver nå propaganda for å motsi oss som mener klimaendringene er menneskekapte, sa hun og pekte på en uforventet sammenheng mellom utdanning og grad av skepsis.

- Det viser seg at jo mer informasjon en får, desto sikrere blir en i sitt ståsted. Folk som i utgangspunktet er skeptiske til klimaendringer blir enda mer skeptiske jo mer de lærer. På den andre siden blir de som tror på at klimaendringene også mer sikre i sin sak jo mer informasjon de får om verden, sa hun og viste til grafene fra en spørreundersøkelse gjort i USA.

Høyt utdannede på høyresiden mest skeptisk

Spørreundersøkelsen viste at de som holder med Tea Party-bevegelsen i USA, en konservativ versjon av republikanerne, var de som trodde minst på at klimaendringene var menneskeskapte. Det var republikanerne som trodde nest minst på dette, og demokratene som trodde mest på at klimaendringene var menneskeskapte.

- Og det vi ser er at jo lengre utdanning de har, jo sikrere er de. De som støtter Tea Party-bevegelsen og har doktorgradsutdannelse er de største klimaskeptikerne av alle. Og motsatt for demokratene. Konklusjonen er at jo mer vi lærer, desto mer polarisert blir samfunnet.

Men det er ifølge forskeren ikke det største problemet.

- Det største problemet er at de folk ikke tror klimaendringer påvirker dem. Og noe av grunnen til det er at vi forskere ikke er flinke nok til å koble hjernen og hjertet. Vi må fortelle dem hva som er galt, men også hvordan det påvirker dem og hvordan det kan fikses, avsluttet hun.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Dekanmøtet orientert om mulig HiMolde-samarbeid

Det jobbes for utvikle en samarbeidsavtale mellom NTNU og Høgskolen i Molde.

Håkon Åmdal ble beste student, men en forsker er nok gått tapt

I fjor ble han beste avgangsstudent på NTNU, med en master som avslørte et eksepsjonelt talent for forskning. Men dataingeniør Håkon Åmdal liker bedre å utvikle ting enn å skrive artikler.

Åm på en fredag:

«Bare vær glad du kom deg unna i tide!»

Denne ukas gjestekommentator fikk aldri fullført doktorgraden. Han funderer på om det kanskje var det beste som kunne hendt ham.  

Alt teller, men på ulike måter

«Forskning vs. formidling» er en kunstig motsetning.