Flere er interessert i å studere i Tyskland

Svært få norske studenter har valgt å studere i Tyskland de siste årene. Nå merker ANSA at interessen er økende.
Etter sju år som student i Tyskland roser Henning Øfsteng landet opp i skyene. Nå oppfordrer han flere til å studere i landet. Her slapper han av på campus.
(Foto: Privat)

Etter sju år som student i Tyskland roser Henning Øfsteng landet opp i skyene. Nå oppfordrer han flere til å studere i landet. Her slapper han av på campus. Foto: Privat

- Vi ser at informasjonssenteret til ANSA veileder stadig flere om studier i Tyskland, sier president Jakob Aure til UA.

ANSA er organisasjonen for norske studenter i utlandet, og informerer aktivt om hvilke studiemuligheter som finnes i utlandet.

Det store bunnåret var i 2010/11. Da var det bare 205 helgradsstudenter i Tyskland. I dag er tallet på 235.

Flere lærer seg tysk

Tall fra Fremmedspråksenteret viser også at flere vil lære seg tysk på ungdomsskolen. I år er det 30 prosent av elevene i 8. trinn som lærer seg tysk, og det er det høyeste tallet på 10 år.  I skoleåret 2007-08 var tyskandelen på 25 prosent.

Dermed kan det se ut som at de stadige oppfordringene fra politikere og arbeidsgivere om å studere i Tyskland har hatt en viss effekt. Og når flere lærer seg tysk på ungdomsskolen og på videregående skole, vil trolig flere velge å studere ved tyske universiteter og høgskoler i årene som kommer.

– Studentene må få øynene opp for hvor fantastisk det er å studere her, sier medisinstudent Henning Øfsteng i Düsseldorf.

Etter sju år i Tyskland er han full av lovord over hvor bra det er å være student i landet: Tyskerne er gjestfrie, kvaliteten på universitetene høy, det er billig å leve og bo i landet og utdanninga er gratis.

- Universitetene er statlig finansiert og jeg betaler bare 1500 kroner i semesteret. Og når jeg har betalt dette beløpet, kan jeg reise gratis med kollektivtransport i delstaten, forteller han.

- Ikke så flinke til å rekruttere

Øfsteng har studert medisin ved Heinrich-Heine-Universität i Düsseldorf siden 2008. Nå er han ferdig utdannet lege og har nettopp unnagjort siste eksamen da UA intervjuer ham. Han gleder seg over at interessen blant norske ungdommer og studenter sakte men sikkert stiger.

- Vi nordmenn har lange tradisjoner for å studere i Tyskland, men de siste årene har det blitt mer eksotisk å studere her enn i Australia, konstaterer han.

Norske studenter slipper å betale skolepenger når de studerer i Tyskland. I Storbritannia, derimot, må studentene gjerne betale et sted mellom 100 000 og 300 000 kroner årlig, avhengig av studium og lærested. Til tross for dette er Storbritannia mest populær blant norske studenter. Over 5 000  studenter tar en hel grad ved britiske læresteder.

Til sammenlikning er det i år altså bare 235 norske studenter i Tyskland. Eller vel 500 studenter hvis vi også tar med delstudentene i oversikten.

Øfsteng tror måten universitetene er finansiert på, har betydning for hvor ivrige de er til å rekruttere utenlandske studenter.

- På de videregående skolene kan vi finne mange flotte brosjyrer om studiemulighetene i Australia, USA og Storbritannia, men ikke så mye informasjon om Tyskland. Det har nok å gjøre med at de statsfinansierte universitetene ikke har det samme økonomiske motivet for å tiltrekke seg studenter. Dessuten har ikke landet tradisjon for å reklamere for seg selv, forteller han.

Selv har Øfsteng vært på videregående skoler og holdt foredrag om hvorfor elevene bør studere i Tyskland. Han forteller at mange viser interesse, men at motivasjonen fort kan dale når de på egen hånd må lete opp informasjon om studiesteder og hvordan ting fungerer i landet.

- Drar du til Tyskland, blir du hektet

ANSA-president Jakob Bergvik Aure er ikke i tvil om hva som må til for å få enda flere til å velge et studieopphold i Tyskland:

- Den beste måten å få flere til å studere i utlandet på, er å legge bedre til rette for utveksling på videregående. De som drar til Tyskland blir hektet og vil tilbake, sier Aure.

Han viser til erfaringene fra Kongshavn videregående skole i Oslo. Mange av dem som dro på utveksling til Berlin, kontakter nå ANSA og vil til Tyskland igjen. Han er glad for at Kunnskapsdepartementet tenker i de samme banene. 

LES OGSÅ: Tiltak for å få flere til Tyskland

- Et annet viktig grep er å styrke støtten til språkopplæring. I dag studerer ni av ti utenlandsstudenter på engelsk eller et annet skandinavisk språk, samtidig som norske bedrifter jo melder om økt behov for tyskspråklig kompetanse, sier Aure.

Historisk sus på campusene

Også Henning Øfsteng anbefaler flere å dra på et videregående opphold i Tyskland. Som student er det lettere å forstå faget hvis man behersker tysk. Men helt nødvendig er det ikke. Slik han ser det, er det i økende grad mulig å studere på engelsk i Tyskland.

Nå forblir trønderen i Düsseldorf fram til sommeren, og gir klart uttrykk for at han stortrives i landet.

- Tyskerne er et gjestfritt folk og de er lette å komme i kontakt med. Dessuten er det veldig trygt å studere her. Arbeidsledigheten er lav og de sosiale forskjellene små. Og med 108 universiteter, 428 høgskoler og 5872 studieretninger er det et hav av muligheter for norske studenter, sier han.

Han synes også det er stas å ta del i en lang akademisk tradisjon.

- Det er historisk sus over universiteter som har eksistert i 600 år. For eksempel har München et fint universitet med aula og festsal. At det sitter så mye historie i veggene, det er stilig.

LES OGSÅ: -Tysk åpner dører

LES OGSÅ: Om å studere tysk på Dragvoll

Studenter i Tyskland

Til tross for å være en av Norges viktigste handelspartnere, har elever og studenter vist liten interesse for tysk. ANSA melder at de nå merker økt interesse for å studere i utlandet.

  • I år er det 235 norske studenter ved tyske læresteder.
  • Toppåret var i 1958/59: Da studerte 1574 studenter i Tyskland.
  • Bunnåret var i 2010/11: Da var det bare 205 helgradsstudenter fra Norge i Tyskland.
  • Universitetene i Tyskland er statlig finansiert og norske studenter må ikke betale skolepenger.
  • De fleste norske studenter i Tyskland studerer økonomi, administrasjon og ledelse.
  • En stor andel studerer også medisin og realfag/ingeniørfag.
Jacob Aure, president i ANSA
(Foto: ANSA)

Jacob Aure, president i ANSA Foto: ANSA

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Kontaktkonferansen 2018:

Utvalg skal se på hvordan samfunnets behov for utdanning skal bli ivaretatt

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen opplyste tirsdag at han vil nedsette et utvalg som skal ta for seg dimensjoneringen av høyere utdanning.

NTNU i Gjøvik preget av drapssak

Politiet bekrefter at det var NTNU-student Janne Jemtland som ble funnet død i Glomma lørdag. Saken preger ansatte og studenter ved NTNU i Gjøvik.

Kontaktkonferansen:

Toppene i UH-sektoren møter Torbjørn Røe Isaksen

«Universitet og høgskoler inn i framtida« er tema når kunnskapsministeren i dag inviterer til sin årlige samling.

Gledestårer etter at AP snur om lærerkrav

– Det rimer dårlig med Aps tradisjoner om at folk som har vært i arbeid i mange år, plutselig ikke er gode nok, at erfaring ikke skal telle, sier stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg