Faglærer mener koking kan brukes til læring

Førsteamanuensis Sverre Hendseth mener koking kan forsvares. I stedet for kun å se på det med moralsk forargelse, oppfordrer han til å se kokekulturen ved NTNU som en ressurs for bedre læring.
Kokekultur. Sverre Hendseth gjør det klart at rent kok, ukritisk klipp og lim, er juks og den aller dårligste utveien. Men hvis man snur på det, og velger å se det som en læringsressurs, så kan det faktisk brukes som første stigetrinn til bedre læring, mener han.
(Foto: Sølvi W. Normannsen)

Kokekultur. Sverre Hendseth gjør det klart at rent kok, ukritisk klipp og lim, er juks og den aller dårligste utveien. Men hvis man snur på det, og velger å se det som en læringsressurs, så kan det faktisk brukes som første stigetrinn til bedre læring, mener han. Foto: Sølvi W. Normannsen

- Ved å forfølge studenter som koker og true med fusk og utkastelse, oppnår vi ingen ting. I stedet for å være moralsk forarget og fordømmende over at noen velger å levere løsningsforslag andre har laget, bør vi heller gripe dette an mer konstruktivt, sier Hendseth.

Tema verdt å diskutere

Den verste varianten av koking er å kopiere løsningsforslag som andre har laget og lagt på nettet, og levere dem inn som selvstendig arbeid. Det er ikke Sverre Hendseths inntrykk at dette er normen blant studentene. Det han snakker om som kok, er å bruke en annen students løsning eller et uoffisielt løsningsforslag til hjelp i arbeidet med øvinger.

Obligatoriske øvingsoppgaver danner grunnlag for å gå opp til eksamen ved en rekke siving-fag, og på Gløshaugen skal koking i ulike former ha vært bedrevet siden tidenes morgen.

- De fleste kolleger, eller kanskje alle, er bastant uenige med meg, så jeg kommer neppe heldig ut av å snakke høyt om dette, sier Hendseth, som underviser i programvareutvikling ved Institutt for teknisk kybernetikk.

Men likevel. Førsteamanuensen mener temaet er verdt å diskutere. Han synes mye av det som sies om koking er lite nyansert. Selv har han både argumenter for koking, og han kjenner en viss glede over å framføre dem.

Det var på et seminar om innovativ utdanning nylig, at Hendseth meldte seg frivillig til å snakke om “studenter som ressurs i undervisningen”. Der ble det lagt merke til erklæringen hans “Koking: Ikke en trussel, men en ressurs”.

Les: 1 av 5 jukser

Les: Presses til koking

Første trinn på læringsstige

Hendseth tar utgangspunkt i egen erfaring. I fjor la han ut en eksamensoppgave uten løsningsforslag. Da kom en gruppe studenter og spurte om det var greit at de laget og la ut et forslag hvis han gikk gjennom og kvalitetssikret det først. En annen gruppe spurte om det var ok om de laget og la ut et sammendrag av pensum. Dette ble igjen brukt ved seminarer de holdt for hverandre, I kollokvier, og i spørretime med studentassistenten.

Også enkeltstudenter tilbød seg å lage og dele løsningsforslag. For faglæreren er dette møter med et studentengasjement han gjerne vil dyrke.

- Det er studenter som faktisk engasjerer seg både i andre studenters læring og andres studiesituasjon. En fabelaktig ressurs som vi må temme, eller foredle til noe mer enn bare å kopiere løsningsforslag, sier Hendseth.

Han mener at han som faglærer heller enn å forfølge kokerne kan velge å støtte, og forsøke å utvikle det fine med denne studentkulturen. Dermed kan man kanskje greie å styre i en bedre retning enn rent kok.

Kok i verktøykassa

Førsteamanuensen gjør det klart at rent kok, ukritisk klipp og lim, er juks og den aller dårligste utveien. Men hvis man snur på det, kan det faktisk brukes som første stigetrinn til bedre læring, mener han.

Om kok legges i  verktøykassa for læringsressurser sammen med forelesninger, gamle eksamenssett, veiledningstimer, kollokvier og så videre, åpnes muligheter, mener førsteamanuensen.

- De samme studentene som legger arbeide ned i å lage/distribuere løsningsforslag kan oppfordres til heller å lage hintsheets, tutorialer (bruksanvisninger), faq (ofte stilte spørsmål med svar) og så videre. Dette er læringsressurser med høyere verdi enn løsningsforslag og studentene er i god posisjon til å gjøre en bedre jobb enn faglærer siden de vet hvor skoen trykker, sier han.

og:

- Kanskje dette kan bli en del av debatten om innovative undervisningsformer.

Les også: Etterlyser klare meldinger om koking

Ikke alle har ambisjoner om A

Hendseth sier også at det er på plass med en realitetsorientering i denne diskusjonen: Ikke alle studenter har ambisjoner om A på eksamen. Ikke alle prøver å gjøre sitt beste. Ikke alle går på forelesninger. 

- Studenter har en del "dårlige egenskaper" i forelesernes øyne: De har kanskje lave ambisjoner i enkelte fag, mange optimaliserer mot eksamen istedet for mot læring, mange dropper forelesninger, og så videre. Men alle optimaliserer etter sine kriterier, understreker Hendseth, som slår fast at de aller fleste lærer ganske godt.

Om noen bare har ti minutter å bruke på en øving, kan koking være utveien. Noen legger lista lavt fordi de prioriterer andre ting høyere, enten det er andre fag, idrett, verv eller festing under UKA.

- Hvis vi er misfornøyd med studentene her, bør vi føre dette som en verdidebatt heller enn å fjerne læringsressurser eller frata studentene valgrom, sier han.

Og Hendseth er av dem som mener at rent kok er bedre enn ingen ting.

- Man lærer lite, men man har i alle fall tenkt noe, lett etter løsningsforslag, og gjort noe for å være forberedt til neste forelesning.

Respekt for studentenes valg

Faglæreren mener forelesere må ha respekt for at studenter gjør egne, bevisste vuderinger – selv om de ikke er enige i dem. Han sier han har sett mange studenter tidlig i studieløpet møte opp på forelesning fordi de tror de må.

- Jeg har sett dem sove, sitte på Facebook eller lese aviser. I stedet burde de lært å stole på seg selv. Om forelesningen mandag morgen ikke kjennes riktig, så må de ta ansvar og droppe den.

- Den moralske vinkelen på dette er at “studentene våre ikke opptrer slik studentene våre burde”. Vi kommer ikke langt med å være indignert over at de ikke bruker 48 timer i uka på studiene, sier førsteamanuensis Sverre Hendseth.

Koking = fusk

Opp gjennom årene har nettsider for koking kommet og gått. På Facebook ligger en kokebokside der administrator opplyser at “Dette er en akademisk side for de opplyste studenter på NTNU... altså de fra Gløshaugen:)".

Den har nærmere 1 000 følgere. En av de siste oppdateringene, fra desember 2013 lyder; “Da er oppdaterte LF for Matte 2, 3, 4N, 4K, 4D og Statistikk lagt ut. Så får man se hvor late foreleserne er i år (evt får de kanskje nå litt å gjøre i juleferien)”.

 Juridisk er det ingen forskjell på å jukse med øvinger, og å jukse på eksamen. NTNUs holdning er at dette er et uvesen som hefter ved universitetet, og som man gjerne skulle blitt kvitt.

Les mer: Går i strupen på kokinga


Tips oss
Send oss en mail på
tips@universitetsavisa.no

- Den moralske vinkelen på dette er at “studentene våre ikke opptrer slik studentene våre burde”. Vi kommer ikke langt med å være indignert over at de ikke bruker 48 timer i uka på studiene.

Sverre Hendseth, førsteamanuensis
Lang tradisjon. Røttene for koking stikker dypt ved NTNU. På nettet kan du få kjøpt forklær med ulike koke-motiv, som

Lang tradisjon. Røttene for koking stikker dypt ved NTNU. På nettet kan du få kjøpt forklær med ulike koke-motiv, som "NTH -koking siden 1910" eller en kokende gryte med påskriften "Ctrl+C Ctrl+V". Foto: Skjermdump

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Nå kommer robotene som kan skrive forskningsartikler

Et amerikansk selskap har utviklet en programvare som sies å kunne skrive forskningsartikler. 

NTNUs handlingsplan for likestilling:

Nevner ikke seksuell trakassering

NTNUs kommende handlingsplan for likestilling inneholder ikke ett ord om seksuell trakassering.

Ønsker mer nordisk samarbeid i UH-sektoren

Foreslår flere tiltak for å få til et bedre samarbeid og et felles nordisk utdannings- og arbeidsmarked.

Bare tre kjente tilfeller med professorer som er sparket

Å gå til avskjedssak av professorer er noe som skjer svært sjeldent, og kun ved grove pliktbrudd.