(Saken er oppdatert)

Endringene gjelder om lag halvparten av mastergradsporgrammene i teknologi som hittil har hatt slike tilleggspoeng ved opptak.

Disse seks studiene mister jentepoengene nå, fordi de har en jenteandel som er passert 40 prosent:

  • Industriell økonomi og teknologiledelse
  • Nanoteknologi
  • Petroleumsfag
  • Tekniske geofag
  • Energi og miljø
  • Bygg- og miljøteknikk

Disse studiene kalles gjerne også sivilingeniørstudiene ved NTNU. Kunnskapsdepartementet begrunner endringen med at kvinneandelen på de studiene der søkerne ikke lenger får jentepoeng, nå har blitt så høy at det ikke lenger er behov for ekstra virkemidler for å få flere kvinnelige søkere.

Jentepoengene fjernes fra og med årets opptak, det vil si studieåret 2016-2017.

Det skjer også en rekke andre endringer i opptaksforskriften for høyere utdanning. Blant annet blir det forsøk med karakterkrav på flere studier i høyere utdanning og økt krav i matematikk til realfagstudier.

Les mer om endingene (Rundskriv om endringer i opptaksforskriften 2016)

Endringene var på høring fram til 16. november 2016, og ble tatt inn i forskriften 22. januar. Forsøkene skal evalueres for å se hvilken innvirkning de har hatt.

Dette er studiene som fortsatt skal få gi 2 tilleggspoeng for kvinnelige søkere:

* Ingeniørutdanninger (bachelor) med unntak av linje for kjemi
* Landbruksutdanninger
* Maritime høgskoleutdanninger

Ved NTNU beholdes jentepoengene på Integrerte masterstudier i Teknologi og ingeniørfag ved disse programmene:

* Ingeniørvitenskap og IKT
* Marin teknikk
* Produktutvikling og produksjon
* Elektronisk systemdesign og innovasjon
* Kybernetikk og robotikk
* Kommunikasjonsteknologi
* Datateknologi
* Fysikk og matematikk
* Materialteknologi

Det gis 2 tilleggspoeng for mannlige søkere ved opptak til Veterinærutdanning ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet  og ved dyrepleierutdanningen samme sted.


– En best mulig fordeling mellom jenter og gutter er også viktig for kvaliteten på vår utdanning, og ikke minst for studiemiljøet, sier prorektor for utdanning, Berit Kjeldstad i en melding fra NTNU.
Universitetet har gjennom mange år hatt en rekke tiltak for å utjevne disse forskjellene. Det starter allerede med å få flere jenter til å velge realfag på videregående.

– Dette har vi lykkes med. Faktisk i så stor grad, at jenteandelen i flere av fagene som tidligere har hatt en betydelig overvekt av gutter nå har passert 40 prosent, sier Berit Kjeldstad.

Styret trakk opp noen linjer for nye regler i 2015 - etter initiativ fra studentene. I styrevedtaket fra mars i fjor står det: Styret anbefaler at kjønnspoeng vurderes når andelen av underrepresentert kjønn i arbeidslivet er under 30 prosent. Styret anbefaler også at kjønnspoeng ikke benyttes når andelen av underepresentert kjønn blant frammøtte studenter har vært 40 prosent eller mer de siste tre årene.

LES OGSÅ: Hedres for jentetiltak, dropper jentepoengene

Kunnskapsdepartementet godkjente NTNUs forslag på studier som skulle miste ekstrapoengene for jenter. Styrevedtaket sier også at rektor etter hvert opptak skal vurdere om det er studieprogram hvor kjønnspoeng er et egnet virkemiddel.

LES OGSÅ: Vekk med jentepoeng!