Studenter har lite å tjene på å klage på karakteren

Om lag ti prosent av dem som klager på eksamen ender opp med en dårligere karakter, viser klagestatistikk fra NTNU og de tidligere høyskolene.
Et slag i trynet: Eksamen, begrunnelse og klage på karakteren. Håper er å gå opp i karakter, men mange opplever at de får dårligere karakter enn på eksamen. (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Et slag i trynet: Eksamen, begrunnelse og klage på karakteren. Håper er å gå opp i karakter, men mange opplever at de får dårligere karakter enn på eksamen. Foto: KRISTOFFER FURBERG

Nesten 3 av 4 klagere beholder den opprinnelige karakteren, mens cirka 20 prosent forbedrer den.

Et overveldende antall av studenter som klager har altså lite å tjene på dette.


Tallene er basert på klagestatistikk for HiALS, HiG, Handelshøyskolen og NT (NTNU) fra 2011 til 2015.


Variasjonene er imidlertid store mellom studiestedene og studieemnene. I enkelte fag er det så mange som 90 prosent som beholder karakteren etter at klagesensuren er foretatt.

Tall fra fakultet og høgskoler

UA har innhentet årlige tall fra 2011 til 2015. Vi har bedt fakulteter og de tidligere høyskolene gi oss tall på hvor mange som klaget i disse fem årene og hva utfallet ble.

NTNU i Gjøvik, i Ålesund og Handelshøyskolen i Trondheim har sendt oss slik statistikk. Det samme har Fakultet for naturvitenskap og teknologi og Fakultet for informasjonsvitenskap, matematikk og elektroteknikk (IME). De andre fakultetene har vi ikke tall fra, enten fordi de ikke har besvart vår henvendelse, fordi de ikke har slik klagestatistikk, eller fordi det er for arbeidskrevende å lete opp tallene.

Det ultimate oversikten over hvordan det går med studentene som klager er dette altså ikke, men det er interessant å se hva utfallet blir når studentene sender inn en klage på eksamenskarakteren.



Ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi får vi opplyst at andelen klager i forhold til avlagte eksamener øker noe. Kort sagt: Inntrykket er at flere klager enn før. I 2011 lå andelen klager på 1,5 prosent av avlagte eksamener, mens i 2015 var andelen på 1,9.

Ellers hopper tallene litt opp og ned: 15 prosent fikk dårligere karakterer etter klage i 2011, mens to år etterpå var tallet nede i 10 prosent. I 2015 fikk 12 prosent dårligere karakter da de klaget, mens hele 29 prosent forbedret den.

LES OGSÅ: - Vi trenger bedre sensurveiledning

Blind klagesensur

IME-fakultetet opplyser at antallet klager i forhold til antallet studenter varierer. Men fra 2014 til 2015 er det en prosentvis økning i antallet klager. De har ikke et klagesystem som viser om karakteren går opp, ned eller blir stående når studentene klager. Fakultetet gjorde en undersøkelse for noen år siden. Da viste resultatet at 15 prosent får bedre karakter, 8-10 prosent går ned og cirka 75 får samme karakter. Inntrykket er at dette ikke har forandret seg mye.

Høsten 2014 ble blind klagesensur innført som nasjonal norm, mens NTNU hadde praktisert dette flere år i forveien. Blind klagesensur innebærer at klagekommisjonen ikke skal ha forkunnskaper om hva opprinnelig karakter var, hva begrunnelsen opprinnelig var eller hvordan studenten begrunnet klagen.

I 2015 viste Universitas til tall som tyder på at studentene taper på blind sensur. Faglærerne Tom Christensen og Michael Alvarez sendte inn et erfaringsnotat til Kunnskapsdepartementet etter å ha studert klageresultatene ved Institutt for statsvitenskap ved UiO. I notatet hevder de at klagene går i studentenes disfavør. Før blindsensur fikk kun én prosent av klagene dårligere karakter. Etter at blindsensur ble innført økte andelen til 20 prosent.

Ifølge Universitas utførte Universitets- og høyskolerådet i 2011 en undersøkelse som viser at blind klagesensur gjør at flere går opp i karakter, men at enda flere går ned.



Det kan hende at denne mekanismen delvis gjør seg gjeldende for Handelshøyskolen i Trondheim. I 2011, 2012 og 2013 gikk henholdsvis 1, 1,5 og 2 prosent ned i karakter etter å ha klaget. I 2014 spretter prosenten opp til 17,5 prosent og året etterpå er det 11 prosent som går ned i karakter.

Og flere forbedrer karakteren. I 2011 gikk 15 prosent av klagerne opp i karakter. I 2014 forbedret 20 prosent karakteren sin. Året etterpå hele 27 prosent.

Kampanje ga flere klager?

Antallet klager øker også veldig de to siste årene, og særlig i 2015. En teori er at dette kan skyldes Studentparlamentets kampanje #Begrunnelse. Studentene ved HiST ble oppfordret til å kreve begrunnelse for karakteren. Dette igjen kan ha motivert flere til å klage. I så fall var det en god strategi for den økte andelen som gikk opp i karakter. Men en uheldig kampanje for den ganske store prosenten som tapte på å klage.





Ikke alle som går ned i karakter etter en klage blir berørt av dette. Alle studentene har nå tre eksamensforsøk for hvert studieemne. Et tenkt eksempel er: Studenten har oppnådd en C på andre eksamensforsøk og gjør et tredje forsøk året etterpå for å forbedre karakteren. Også der får hun C.  Hvis hun da klager og får en D, så er det den beste karakteren fra året før som gjelder - og ikke siste oppnådd resultat. Da er det C som blir stående på vitnemålet.

Likedan: Går de ned etter å ha klaget på første eksamen, så har de fortsatt to eksamensforsøk å rette det opp på.

Hvor mange dette angår har vi ikke hatt anledning til å undersøke.

Ifølge tall fra Norsk senter for forskningsdata (NSD) var det i vårsemesteret 2015 en strykprosent ved NTNU på i snitt 6,65 pst. Snittet for alle universitetene sett over ett er på 7,17 prosent. Høgskolen i Gjøvik på 12,73, i Ålesund 9,75 og HiST på 7,6

Det vi vet, er at de som får en A ikke klager, mens de som stryker ikke har noe å tape på å klage. Og resten? Flere ber om begrunnelse før de sender inn en klage. Da bør det være et hint om hvordan de ligger an i løypa og om det er noen vits i å klage. Men UA har fått opplyst at noen studenter sender inn begrunnelse og klage samtidig. Da er de kanskje mer utsatt for å gå ned i karakter?









UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2017:

- Overraskende små forskjeller når vi sammenligner med 2014

Oppdal: Oppslutningen om arbeidsmiljøundersøkelsen er lavere enn den i 2014.

Når staben med forskere er mer likestilt blir forskningen bedre

Ny studie av medisinsk forskning viser at mangfold i forskergrupper gir bedre og mer konkret kunnskap.

Annenhver student frykter arbeidsledighet

Selv om arbeidsledigheten i Norge er på 4 prosent, frykter hele 50 prosent av norske studenter å stå uten jobb etter fullførte studier.

Sosiolog mener akademia er på ville veier

Sosiolog Svein Hammer mener antall publikasjoner er det eneste kriteriet for å kvalifisere seg til fast ansettelse i universitetssektoren: - Vi ser en arroganse i akademia.