Lærerne underviser tradisjonelt selv om de mener andre metoder er bedre

Tavla holder stand: Undervisning ved norske universiteter har fortsatt et tradisjonelt preg. Det er ett av funnene som ble lagt fram i dag på et seminar i regi av Nokut.
Petter Aaslestad og leder for UHR, Vidar L Haanes kommenterer under framleggelsen av Underviserundersøkelsen.
(Foto: (Skjermdump fra strømmingen))

Petter Aaslestad og leder for UHR, Vidar L Haanes kommenterer under framleggelsen av Underviserundersøkelsen. Foto: (Skjermdump fra strømmingen)

Undersøkelsen viser også at underviserne fortsatt ikke er overvettes fornøyd med studentenes innsats.

Fra framleggelsen: "Undersøkelsen knuser myter - blant annet at vitenskapelig ansatte ikke ønsker å undervise. Det gjør de."

Sier Petter Aasletad til Marianne Andenæs tirsdag morgen: Jeg som underviser sier til deg som student at jeg forventer at du har lest relevant fagbok FØR du kommer til min forelesning. Om ditt svar er at du ikke skjønner at det er nødv endig, må jeg forklare bedre.

Annen myte herved knust: At underviserne løper tilbake til kontorene sine straks etter forelesningen uten å diskutere det pedagogiske med kolleger. Universitetslærere samtaler om det pedagogiske.

Sier Andenæs: - I Akademia skyves ansvaret for læringen fort over på studentene, mens på for eksempel videregående tar institusjonene ansvar i større grad.

(Saken oppdateres)

Pilotstudie

For første gang blir underviserne ved landets høyere læresteder spurt om hva de mener om kvaliteten i norsk høyere utdanning. Nokut har anvendt Studiebarometeret som mal for undersøkelsen, som legges fram i Oslo tirsdag morgen.

Studiebarometeret

Undersøkelsen er et pilotprosjekt utført  i 2016. Det betyr at konseptet ikke kan anses som ferdig utviklet før piloten er analysert og design og enkeltspørsmål for en fullskala undersøkelse ligger klar, understrekes det i rapporten.

Mellomfornøyd med studentinnsats

”Undervisnings- og arbeidsformene i høyere utdanning har fortsatt preg av å være tradisjonelle,” står det å lese i Underviserundersøkelsen.

Rapportskriverne påpeker at lærersentrert undervisning, som forelesninger og seminarer, rapporteres å være mer brukt enn studentaktive arbeidsformer, selv om de studentaktive blir vurdert å gi best læring.

”Noe synes å holde lærerne tilbake fra å bruke det de mener er de mest læringseffektive metodene”, fortsetter rapporten: Tilbakemeldinger til studentene ses på som svært viktige for læring og rapporteres som mye brukt, men kanskje ikke i den grad som deres betydning for læringsprosessen skulle tilsi.

Lærerne oppfatter egen forskningskompetanse som svært viktig for egen undervisning. Det samme gjelder motsatt vei – at erfaringer fra undervisning er viktig for egen forskning.

Dette følges imidlertid ikke like godt opp i praksis:

” Men selv om dette understreker samspillet mellom undervisning og FoU, gjenspeiles det ikke helt i lærernes bruk av forskningslignende og informasjonsinnhentende arbeidsoppgaver i studiet, som rapporteres å være beskjeden. I enda mindre grad involverer underviserne studentene sine i eget FoU-arbeid,” står det å lese.

Bryter nytt land

Forskerforbundets leder, Petter Aaslestad, karakteriserer undersøkelsen som nybrottsarbeid. Han er full av lovord overfor det faktum at undersøkelsen er utført.

- Det kan jeg si av hele mitt hjerte. For ellers er det jo mye Nokut, departementet, og studentenes representanter, som uttaler seg om undervisning. Det er godt å få undervisernes egne perspektiver opp på bordet, poengterer Aaslestad.

Han merker seg blant annet formuleringen ’noe synes å holde lærerne tilbake fra å bruke de mest læringseffektive metodene’:

- Det er vel ikke unaturlig å tenke seg at dette dreier seg om noe så prosaisk som tilgang på midler, kommenterer Forskerforbundets leder.

- Er det noe i rapportens konklusjoner som overrasker deg?

- Jeg er positivt overrasket over inntrykket av at underviserne snakker såpass aktivt sammen om det å undervise. Begrepet ”læringsutbytte” er blitt en del av vokabularet. Så er det oppmuntrende å merke seg viljen til å undervisningsløpet fra studentenes synsvinkel, mer mottaker- enn avsenderorientert om du vil, sier Petter Aaslestad.

Startforutsetninger

Et annet problemområde som rapporten beskriver, er undervisernes opplevelse av at de stort sett står overfor faglig heterogene studentgrupper.

”Studentenes startforutsetninger er da også en av de faktorene som de generelt sett er minst tilfreds med. Men de er heller ikke spesielt fornøyd med studentenes arbeidsinnsats i studiet og særlig ikke med forberedelsene deres til undervisningen,” står det å lese.

Her merker rapportskriverne seg kritikk fra studentene i Studiebarometeret, om at for svakt veiledningstilbud møtes med kun moderat tilfredshet med hvordan studentene faktisk benytter seg av veiledningstilbudet.

Leder for Norsk Studentorganisasjon, MArianne Andenæs. kommenterer disse funnene slik i en epost:

- Vi i NSO har i mange år sagt at det mangler en forventningsavklaring mellom student og utdanningsinstitusjon. Det kommer tydelig frem i f.eks. de faglige forventningene undervisere setter til studentene og at underviserne mener studentene ikke er nok engasjert i undervisningen.

Andenæs peker på at for at studentene skal være aktive i undervisningen, må undervisningen legge opp til aktivitet.

- Det er for eksempel veldig høy terskel for å ta ordet i en forelesning med 100+ studenter, sammenlignet med en undervisningssituasjon med 20 studenter, kommenterer NSO-lederen.

Vil forhindre "koking"

Professor Anne C Elster er invitert til å sitte i panelet tirsdag morgen og kommentere funnene i rapporten. Til UA framhever hun hvor viktig det er at studentene jobber med faget gjennom hele semesteret.

- I motsetning til utlandet hvor for eksempel 10 prosent av karakteren kan bli satt av faglærer bassert på oppmøte og deltagelse, selv på store fag med flere hundre studenter, er vi ved NTNU avhengige å motivere studentene til å komme på forelesninger og å jobbe med stoffet helt fra semesterstart på annet vi, sier NTNU-professoren.

Elster er opptatt av å forebygge fenomenet koking.

For meg har det å gi gode og relevante øvingsopplegg som endres hvert semester, på grunnet faglig oppdatering og for å hindre koking, avgjørende for dette. For å kompensere for manglende timeresurser har vi måttet begrense nøye vurderinger med utfyllende tilbakemeldinger til for eksempel 2 av 7 øvinger, men de resterende blir bedømt bestått/ikkebestått, som betyr at de er obligatoriske, men ikke tellende. Jeg mener selv at fagrelevante øvingsopplegg er avgjørende, i alle fall for mine fag, for å gi studentene anledning til et godt læringsutbytte, sier professor Anne C Elster.

Unngå fokus på lærested

Analysedirektør Ole-Jakob Skodvin i Nokut sier man ikke har støtt på spesielle utfordringer med innsamling og analysering av datamaterialet.

- Det er en pilotstudie, og dermed vil det alltid være nødvendig med justeringer. Noen av spørsmålene har ikke fungert optimalt, men det meste har fungert bra, sier Skodvin.

- I rapporten ønsker vi å rette fokus mot kvalitet på overordnet nivå. I tillegg viser vi data på utdanningstype nivå - arkitektur, statsvitenskap, historisk-filosofiske fag, samfunnsøkonomi, sosiologi, grunnskolelærer, sivilingeniør og sngeniør. Vi viser ikke resultater for de enkelte lærestendene.

Skodvin forteller at gitt utvalgets sammensetning, ble det store forskjeller mellom antall respondenter fra de forskjellige institusjonene. Ansatte fra NTNU utgjorde hele 31 prosent av utvalget, mens flere av de andre lærestedene hadde svært få respondenter.

- Derfor har vi heller ikke ønsket å bryte ned på fagfelt i nnen lærestedene. På sivilingeniørutdanningen er NTNU-studentene temmelig dominerende, så svar delt på utdanningsløp ville i praksis fortelle hvordan det står til ved NTNU.

Skodvin avviser imidlertid ikke at det kan bli aktuelt å bryte tallene ned på institusjon på et senere tidspunkt

Underviserundersøkelsen

Legges fram som pilotundersøkelse tirsdag morgen.

Piloten er avgrenset til alle undervisere på bachelorgrads- og mastergradsstudier i et utvalg utdanningstyper: grunnskolelærer, ingeniør, sivilingeniør, arkitekt, historisk-filosofiske fag, statsvitenskap, sosiologi og samfunnsøkonomi.

Svarprosenten for undersøkelsen sett under ett er beregnet ut fra andelen som har påbegynt spørreundersøkelsen i forhold til totalt utvalg. Det var 2 561 av 6 468 respondenter som svarte på undersøkelsen. Det gir en svarprosent på 39,6.

Tavla har ikke gått av moten: Norske universitetslærere holder seg fremdeles til tradisjonsbundne undervisningsformer. Illustrasjonsfoto. (Foto: Kim Nygård/NTNU SA)

Tavla har ikke gått av moten: Norske universitetslærere holder seg fremdeles til tradisjonsbundne undervisningsformer. Illustrasjonsfoto. Foto: Kim Nygård/NTNU SA

Det faktum at denne undersøkelsen er gjort, er noe Forskerforbundets leder PEtter Aaslestad seg svært positivt på.
(Foto: Sølvi W. Normannsen)

Det faktum at denne undersøkelsen er gjort, er noe Forskerforbundets leder PEtter Aaslestad seg svært positivt på. Foto: Sølvi W. Normannsen

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Heidra Aarebrot på hans siste førelesing

Frank Aarebrot har formelt hatt si siste ordinære førelesing på UiB. Var det opp til han, hadde han fått halda fram med å undervisa som før.

Tre søkere vil bli ny rektor ved HiMolde

Lise Lillebrygfjeld Halse, Heidi Viviann Haavardsen og Steinar Kristoffersen har søkt jobben som Hallgeir Gammelsæters etterfølger.

Virus-epost sendt ut fra NTNU-kontoer

Epostkontoen til en NTNU-ansatt misbrukt.

Jazz-student og gründer i Gobi fikk talentstipend

Jazz-student Mona Krogstad og Gobi-gründer Kristoffer Lande fikk 50 000 kroner hver i talentstipend.