NTNU-studenten Andrew banket nordmennene i Lahti

Briten Andrew Musgrave studerer produksjon- og produktuvikling ved NTNU, men vet ikke hva han vil jobbe som når han er ferdig utdannet. Men han vet hva han vil i langrennssporet.
Andrew Musgrave kom på en flott fjerdeplass på 50 km fri teknikk under Ski-VM 2017 i Lahti, Finland. Nå er drømmen et OL-gutt neste år. (Foto: Terje Pedersen/NTB scanpix)

Andrew Musgrave kom på en flott fjerdeplass på 50 km fri teknikk under Ski-VM 2017 i Lahti, Finland. Nå er drømmen et OL-gutt neste år. Foto: Terje Pedersen/NTB scanpix

Nordmennene skuffet under femmila i VM i Lahti. Bestemann Martin Johnsrud Sundby havnet på femteplass, og måtte blant annet se seg slått av briten Andrew Musgrave.

- Jeg traff ganske bra med formen. Det er det beste jeg har gjort internasjonalt, men når man er så nærme en pallplassering, så blir det litt blanda følelser, sier Musgrave til Universitetsavisa.

Og hvorfor prater vi med en britisk langrennsløper? Musgrave snakker flytende norsk, bor i Trondheim og studerer ved NTNU.

Følg Universitetsavisa på Facebook og Twitter.

Vokste opp i Skottland

Han er født i England, men vokste opp i Skottland. Det er kanskje ikke det landet du forbinder med langrennsløpere, men Musgrave var heldig med oppveksten.

- Vi bodde i Aberdeenshire, og der har vi faktisk en skiklubb. Begge foreldrene mine gikk på ski som mosjonister, det var slik jeg kom inn i sporten, sier 27-åringen.

Men det var ikke i Skottland den virkelige skiinterresen slo til for fullt. Heller ikke i Norge, for den saks skyld. Det skjedde på den andre siden av Atlanterhavet.

- Faren min jobber i oljeindustrien, og da jeg var fem år flyttet vi til Alaska. Der begynte broren min og søsteren min å konkurrere på high school. Jeg har bestandig sett opp til broren min, og jeg ville bli like god som ham, sier Musgrave.

Alaska-oppholdet varte i seks år, før de flyttet tilbake til Skottland. Langrennsskiene var også med på flyttelasset, men han sier det tok tid før han bestemte seg å satse på langrenn for fullt.

- Det var først da jeg var ferdig med videregående at jeg skjønte jeg var god. Da havnet jeg på tiendeplass i junior-VM. Etter det bestemte jeg meg for å bli virkelig god, forteller han.

LES OGSÅ: - Studiene bremset den sportslige satsingen

Kom til Trondheim i 2012

Turen gikk derfor videre til Norge. Først et opphold på Hovden, der han gikk på et skigymnas og lærte seg norsk. Deretter to år i Lillehammer. Høsten 2012 tok han turen til NTNU og Trondheim.

- Jeg studerer produksjon- og produktuvtikling på Gløshaugen, forteller Musgrave.

- Hvorfor valgte du den retningen?

- Eh, det var et godt spørsmål. Jeg vet egentlig ikke, det bare ble slik, svarer Musgrave.

- Hvordan klarer du å kombinere toppidrettslivet med studiehverdagen?

- Jeg studerer bare delvis, og NTNU har vært flink til å tilrettelegge for meg. Hadde jeg studert mer enn femti prosent, hadde det vært umulig for meg å gå fort på ski, sier han.

LES OGSÅ: NTNU-student parkert i OL-sprinten

Drømmer om OL-gull

Han har to verdenscuprenn igjen denne sesongen. Han sier han vil avslutte med stil, men tenker samtidig mot et større mål neste år.

- Det er jo OL neste år, og målet er å ta medalje. Det er klart at det blir veldig vanskelig, men jeg føler ikke det er uoppnåelig, sier han.

- Enn den dagen du legger skiene på hylla. Hva er planen da?

- Forhåpentligvis er jeg ferdig utdannet, men jeg vet ikke helt hva jeg vil jobbe med. Man lever litt i en boble når man er toppidrettsutøver, sier Musgrave.

LES OGSÅ: OL-heltene kombinerer idrett og tunge studier

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

- Drar jeg hjem havner jeg i fengsel, men jeg skal hjem

Av studentene Mostafa El-Sayed demonstrerte med i Egypt sitter de fleste i fengsel. En ble til og med skutt da han forsøkte å verve seg til IS. Selv studerer El-Sayed nå i Alta.

Ytring:

Integrering gir grunnlag for å skape ny erkjennelse

Det er viktig å ta vare på den folkelige skoletradisjonen, men det aller viktigste er å integrere den med den klassiske disiplinorienterte utdanningen kjennetegnet ved sterke forskningsmiljø, skriver Webjørn Rekdalsbakken i dette innlegget.

- En av de vanskeligste åpningene jeg har gjort

Teknologibygget på Kalvskinnet fikk navnet «Akrinn» da det ble åpnet tirsdag. NTNU-rektor Gunnar Bovim tror en del ansatte er misfornøyde med bygget, og han forstår dem.

Ny lov skal gjøre det lettere å få fast jobb i akademia

Universiteter og høyskoler er verstinger når det gjelder bruk av midlertidige ansettelser.