Morgenbladet-salongen:

Hva er det med disse studentene?

Hva er i veien med studentene – er de late? Stressa? Distraherte? Overdrevent lydige? Alt for flinke? Ikke flinke nok? Eller alt sammen.
Disseksjon: Dagens studenter, mellom latskap og stress. Hva er problemet? Marit Slotnæs (til høyre) spurte, Aksel Tjora, MArianne Aasen, Marte Øien og Anne C Elster svarte.
(Foto: Tore Oksholen)

Disseksjon: Dagens studenter, mellom latskap og stress. Hva er problemet? Marit Slotnæs (til høyre) spurte, Aksel Tjora, MArianne Aasen, Marte Øien og Anne C Elster svarte. Foto: Tore Oksholen

- Det er nesten umulig å karakterisere studentene, men flink pike-syndromet treffet meg, sa Studenttingets leder Marte Øien under torsdagens paneldebatt i Studentersamfundet.

Dagens studenter beskrives ofte som late, men virker også mer stresset enn før. Hvordan er det egentlig å være student nå til dags?

Dette spørsmålet dannet utgangspunkt for debatten i regi av Morgenbladet torsdag kveld. Debattredaktør Marit K Slotnæs modererte samtalen, hvor Anne C. Elster, Aksel Tjora, Marte Øien og Marianne Aasen deltok. De to første er professorer i henholdsvis datateknologi og sosiologi, Øien er leder for Studenttinget og Aasen er stortingsrepresentant og forskningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet.

Misfornøyde forelesere

Utgangspunktet for Morgenbladets reportasje i forrige nummer, og denne debatten, var funn i Nokuts underviserundersøkelse, som ble lagt fram i januar. Her heter det blant annet:

«Studentenes startforutsetninger er da også en av de faktorene som de generelt sett er minst tilfreds med. Men de er heller ikke spesielt fornøyd med studentenes arbeidsinnsats i studiet og særlig ikke med forberedelsene deres til undervisningen.»

Edgar i Samfundet var fullsatt under torsdagskveldens samtale. Det underliggende undringsspørsmålet for samtalen syntes å være dette: Hva er problemet deres? For alle på scenen syntes å enes om at det ER et problem.

De to underviserne i panelet satt på hver sin fløy på scenen, men når det gjaldt ”lat vs. stressa” som hovedproblem la de størst vekt på det late. Mellom underviserne satt studentpolitikerne Øien og Aasen og forsøkte å balansere ut det individuelle mot det strukturelle.

Detbattleder Slotnæs’ spørsmål sentrerte omkring følgende: Hvilke studieerfaringer har du selv, hvordan har det farget ditt syn på utdanning? Er studentene late, eller stressa, begge eller ingen av delene? Hvilke forslag til forbedringer har du?

Fullsatt Edgar da Morgenbladet innkalt til debatt om dagens studenter i Samfundet.
(Foto: Tore Oksholen)

Fullsatt Edgar da Morgenbladet innkalt til debatt om dagens studenter i Samfundet. Foto: Tore Oksholen

Stiller strenge krav

Anne C. Elster: - Jeg er utdannet i USA, og er nok preget av det. Jeg stiller høye krav både til underviserne og studentene. Jeg kan være enig med Aksel i at studentene skal være mer kritiske. Det jeg er mest opptatt av er at studentene må få en dyp forståelse av det faglige. Det er klart, da min far studerte var det 1500 studenter her, i dag nærmere 40 000. I USA er det vanlig at 10 prosent av karakteren er basert på deltakelse i undervisningen. Jeg stiller strenge krav til studentene mine, og får positive tilbakemeldinger fra dem på det. Jeg er aktiv med å stille spørsmål underveis, jeg vil ha deres aktive deltakelse i forelesningene. Jeg tror et godt tiltak for å bedre undervisningskvaliteten er å innhente studentenes vurderinger av kursene de har deltatt på et par år etter, ikke straks de er ferdige. Jeg er for fagfellevurderinger av forelesere.

Et jævlig halvår

Aksel Tjora: - Jeg dro til Trondheim for å studere data ved NTH. Det var den tøffeste linja å komme inn på, og skapte en angstfylt stemning i auditoriet som var ganske fatal. Det første semesteret var det jævligste jeg har hatt. Jeg var sykelig sjenert. Tirsdagskveldene i Samfundet og hybelvertinna reddet meg. Du kan ikke sette merkelapper på studenter. Alle generasjonsmerkelapper, som Generasjon flink/lydig/X osv. blir som regel feil. Det gjelder også ”flink pike/gutt”. Det er ingenting feil i å være flink, heller ikke notere flittig fra forelesninger. En del studenter glemmer at de er på universitetet for å lære, ikke bare få gode karakterer. Heltidsstudenten er viktig, men de fins ikke, de må jobbe. Vi må få flere møteplasser mellom fagansvarlige og studenter. Det er derfor et byintegrert universitet er så viktig. Sosiologisk poliklinikk er en slik møteplass. Møteplikt til forelesning? Det er vanskelig å få til godt studiemiljø når halvparten ikke møter til forelesning. Men usikker likevel. Fagfellevurdering er bra. Jeg har forelest siden 1999, første gang en kollega overvar en av mine forelesninger var i fjor.

Er flink pike

Marte Øien: Flink pike-syndromet treffer meg. Jeg begynte på sykepleierutdanninga, det var ikke noe for meg, der ble få krav stilt. Studenter er framfor alt ulike. Vi må se på strukturelle forhold: På finansieringssystemet, 60 prosent grunnbevilgning, 40 til studiepoengproduksjon, da er det produksjon av studiepoeng som belønnes. Karakterfokus: Det er ikke rart at studentene er opptatte av å få den A-en når det er det eneste objektive kriteriet på hva man har lært. Når en student kan unnlate å gå på forelesninger og lese pensum og råpugge ei uke før eksamen og få en B, er systemet feil. Ordet ”foreleser” er for øvrig ikke noe bra ord, man ser en sliten person som står der foran tavla med en 10 år gammel powerpoint og snakker i time etter time.

"Ta seg sammen?" Nei.

Marianne Aasen: Jeg gikk rett fra videregående til Blindern. Sosøk, som det het, det var faglig fint, men ikke noe sosialt liv der. Tror jeg snakket med hovedfagsveilederen 3-4 ganger til sammen. Det er nesten umulig å karakterisere studentene. Utdanningsledelse: Det må stilles forventninger til foreleserne. Så må vi snakke mer om praksis – 99 prosent av dere i salen skal ikke bli forskere, dere skal ut i jobb. Yrkeslivet må tettere på. Deltidsstudenten er også viktig, studenter kan være i alle aldre, alle livssituasjoner. Jeg er enig i at vi må se på strukturelle forhold. Det har skjedd en vending, da jeg var student, sa vi ”samfunnet har skylda” om man ikke lyktes. I dag sier folk ”jah, du får ta deg sammen, da” om det går skeis. Men så enkelt er det ikke.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Dekanmøtet orientert om mulig HiMolde-samarbeid

Det jobbes for utvikle en samarbeidsavtale mellom NTNU og Høgskolen i Molde.

Håkon Åmdal ble beste student, men en forsker er nok gått tapt

I fjor ble han beste avgangsstudent på NTNU, med en master som avslørte et eksepsjonelt talent for forskning. Men dataingeniør Håkon Åmdal liker bedre å utvikle ting enn å skrive artikler.

Åm på en fredag:

«Bare vær glad du kom deg unna i tide!»

Denne ukas gjestekommentator fikk aldri fullført doktorgraden. Han funderer på om det kanskje var det beste som kunne hendt ham.  

Alt teller, men på ulike måter

«Forskning vs. formidling» er en kunstig motsetning.