- En slik ordning er i strid med «lik rett til utdanning»

Studenttinget reagerer på at flere studier arrangerer ekskursjoner som ikke er obligatoriske, og gir arbeidskrav til dem som ikke deltar på turen.
Studenttinget har fått tilbakemelding om at flere på NTNU arrangerer studieturer som ikke er obligatoriske, men som gir arbeidskrav til dem som ikke deltar på studieturen, ifølge leder Marte Øien.
(Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Studenttinget har fått tilbakemelding om at flere på NTNU arrangerer studieturer som ikke er obligatoriske, men som gir arbeidskrav til dem som ikke deltar på studieturen, ifølge leder Marte Øien. Foto: KRISTOFFER FURBERG

I februar skrev studentavisa Studvest om flere studier ved Universitetet i Bergen, som krever egenandel fra studentene for aktiviteter som er obligatoriske.

Etter disse avsløringene begynte Studenttinget ved NTNU å undersøke om det var slike tilfeller ved Norges største universitet.

- Vi har kontaktet tillitsvalgte og hørt om de visste om tilfeller på NTNU, og i ettertid av dette har det kommet fram at vi har tilfeller her også, sier leder Marte Øien i Studenttinget NTNU.

Følg Universitetsavisa på Facebook og Twitter.

- Ikke spesielt heldig

Under Dusken skrev i mars om arkeologistudiet ved NTNU, som har krevd egenandel for obligatoriske aktiviteter.

Dette bryter med universitets- og høyskolelovens paragraf 7-1, som sier følgende:

«Egenbetaling sier at statlige universiteter og høyskoler ikke kan kreve egenbetaling fra studenter for ordinære utdanninger som fører frem til en grad eller yrkesutdanning. Departementet kan i særskilte tilfeller, etter søknad, godkjenne unntak fra bestemmelsen.».

- Har dere funnet flere studier ved NTNU som krever ulovlige egenandeler?

- Så vidt vi vet er det kun arkeologistudiet som har en slik type ulovlig egenandel, sier Øien.

- Men vi har fått tilbakemelding om at flere på NTNU arrangerer studieturer som ikke er obligatoriske, men som gir arbeidskrav til dem som ikke deltar på studieturen. Det er forøvrig heller ikke spesielt heldig, legger hun til.

- Alle skal ha de samme mulighetene

Øien nevner samfunnsfag ved NTNU, med fjerdeklassingene som studerer grunnskolelærer 5-10 trinn, som eksempel.

- Der arrangerer de en studietur til London med full egenbetaling. De som drar må kun skrive 300 ord på et arbeidskrav. De som ikke blir med på turen må skrive en oppgave på 12-14 sider, sier Øien.

- Hvorfor er dette uheldig?

- En slik ordning mener vi strider med prinsippet «lik rett til utdanning», da vi mener at alle som er studenter skal ha de samme mulighetene. En slik studietur legger opp til at kun de økonomisk sterke studentene kan delta på noe som klart gir et annet læringsutbytte. Når det gjelder det at studentene som da ikke har mulighet til å delta på studieturen må gjøre et ganske omfattende arbeidskrav, så tyder det på at denne turen burde vært obligatorisk og at NTNU burde dekke kostnaden, svarer hun.

- Er det kun dette studiet som har denne ordningen?

- Vi har kun fått tilbakemelding fra lærerutdanningen om akkurat dette. Men da det ikke er lovstridig så kan det godt tenkes at det er praksis ved flere institutt på NTNU uten at vi får tilbakemelding på det, svarer Øien.

Nå vil Øien at NTNU skal ta grep.

- Studenttinget forventer at NTNU forholder seg til lovverket, og at rutinene for å kreve egenandel av studentene blir ryddet opp i umiddelbart, sier hun.

YTRING: NTNU må si nei til skolepenger

Skal søke om unntak

Rune Kristian Hansen, seniorrådgiver ved Institutt for historiske studier ved NTNU, sier at arkeologistudiet har hatt egenandel på feltkursene siden 1995. Gratisprinsippet ble lovfelt i 2005.

- Da vi ble klar over at det ikke var hjemmel for dette, ble vi enige med Institutt for arkeologi og kulturhistorie som vi deler studieprogrammet med, om å ikke kreve egenandel for feltkursene som går våren 2017, sier Hansen.

Han forteller videre at Institutt for historiske studier kommer til å sende inn en søknad til Kunnskapsdepartementet om å få lov til å kreve egenandel på feltkursene som inngår i arkeologistudiet.

LES OGSÅ: Seks personer meldte seg til 12 verv i Velferdstinget

- Bryter ikke med prinsippet

Dekan Marit Reitan ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap forteller at hun har kartlagt fakultetets egenandelpraksis.

- Det er en svært begrenset praksis i våre fagmiljø. Vi har noen tilfeller der studentene må ut med et mindre beløp for noen ekskursjoner. Det er ikke på et slikt nivå at det bryter med prinsippet om «lik rett til utdanning», sier Reitan.

Instituttleder Torberg Falch ved lærerutdanninga sier at de ikke har fått noen dårlige tilbakemeldinger på praksisen.

- Studenttilbakemeldingene vi får er at de er godt fornøyd med opplegget, men hadde gjerne sett at de slapp å betale, skriver Falch i en epost til Universitetsavisa.

- Studenttinget forventer at disse rutinene blir ryddet opp i, kommer dere til å gjøre noen tiltak rundt dette?

- Hva studentene mener om «lik rett til utdanning» når det er noe annet enn universitets- og høgskoleloven, det skjønner jeg ikke. Vi arbeider hver dag for å bruke ressursene vi har tilgjengelig til å skape så høy kvalitet på utdanningene våre som mulig, selvsagt innenfor lovverket, skriver Falch.

LES OGSÅ: Studentmediene får enda mer av semesteravgiften

Vi har noen tilfeller der studentene må ut med et mindre beløp for noen ekskursjoner. Det er ikke på et slikt nivå at det bryter med prinsippet om «lik rett til utdanning», sier dekan Marit Reitan ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap.
(Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Vi har noen tilfeller der studentene må ut med et mindre beløp for noen ekskursjoner. Det er ikke på et slikt nivå at det bryter med prinsippet om «lik rett til utdanning», sier dekan Marit Reitan ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap. Foto: KRISTOFFER FURBERG

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ny studentleder:

- Når en har vært et sted en stund, merker en jo at mye kan forbedres

Den nye studentlederen tok et år på folkehøyskole fordi foreldrene anbefalte det, og ble med i Studenttinget fordi forbildet hans spurte om han ville.

Gjesteskribenten:

Likestilling må til for å fremme omstilling

«Skal vi få de best egnede hodene og hendene inn i disse nøkkelområdene for Norge nytter det ikke å rekruttere bare fra halve befolkningen», skriver UAs gjestekommentator Tord Lien.

Intelligente nettverk kan bli farlige for oss

Nå blir datamaskinene smartere enn menneskene. Det er ikke nødvendigvis godt nytt for oss, sier NTNU-professor Keith Downing.

AP konfronterte statsråden om nedgangen i fattige studenter

- Er det en villet politikk fra regjeringen at det kommer færre studenter til Norge fra Afrika? spurte Arbeiderpartiets Nina Sandberg i Stortingets spørretime.