Phd-er velger bort universiteter

En doktorgrad er ikke lenger nødvendigvis en inngangsbillett til karriere i akademia. Ranveig Flatabø driver med nanoteknologi og er blant dem som ser muligheter utenfor campus.
Ranveig Flatabø kom tilbake fra teknologihøyborgen MIT i USA for en uke siden. Der er det mye tettere bånd mellom akademia og industrien, og lettere å bevege seg fram og tilbake.
(Foto: Tor H. Monsen, På Høyden)

Ranveig Flatabø kom tilbake fra teknologihøyborgen MIT i USA for en uke siden. Der er det mye tettere bånd mellom akademia og industrien, og lettere å bevege seg fram og tilbake. Foto: Tor H. Monsen, På Høyden

Flere velger nå bort universitetene som karrierearena. Det viser resultatene fra en omfattende spørreundersøkelse, sendt ut til alle 8300 med doktorgradskontrakt i landet. 3864 personer deltok i spørreundersøkelsen (48 prosent), skriver På Høyden.

Beintøff konkurranse

Ranveig Flatabø (27) jobber med nano-optikk. Hun har laget en ny linse til bruk i et helium-mikroskop. Under veiledning av Bodil Holst og Martin Greve, leverer hun avhandlingen om litt over et år. Hun har allerede tenkt en stund på hva hun vil gjøre etter disputas.

-  Jo, jeg er glad i jobben jeg har nå, men vet også at konkurransen i akademia er beintøff. 
Rent faglig er kanskje akademia å foretrekke. Lønnsmessig er industrien en klar vinner, mener hun.

Selv om hun ikke vil utelukke universitetet som fremtidig arbeidsgiver, ser hun at karriere i industrien og instituttsektoren kanskje er mest sannsynlig. Ved Institutt for fysikk og teknologi går de fleste doktorgradskandidatene til bedrifter.

Varsko for universitetene

Flatabø trekker fram friheten i akademia som et klart fortrinn. 

- Om man oppdager noe spennende, får man holde på akkurat dette. 

I industrien går det mer fra den ene oppgaven, til den neste. Jobbsikkerheten er klar fordel i industrien, mener hun. 

Tøffere konkurranse og årelang kamp for å oppnå en fast, vitenskapelig stilling på universitetet, frister færre og færre phd-er. Et varsko for universitetene, mener Forskerforbundet.

Flere velger nå bort universitetene som karrierearena. Det viser resultatene fra en omfattende spørreundersøkelse, sendt ut til alle 8300 med doktorgradskontrakt i landet. 3864 personer deltok i spørreundersøkelsen (48 prosent.) 

Velger bort universitetet

Det kan også se ut til at økningen i antall doktorgrader gjør flere klar over de begrensede karrieremulighetene som finnes innenfor universiteter og høyskoler.

Nå svarer nemlig kun 3 av 10 at de ser for seg en videre akademisk karriere i UH-sektoren, mens flertallet ser for seg jobb i instituttsektoren. det gjelder særlig naturvitere, teknologer og medisinere. Humanister er mest negative i forhold til egne karrieremuligheter.

— Svarene viser at det er blitt mer vanlig at doktorgradskandidater har mer enn én veileder. Det er bra. Det betyr at forholdet phd/veileder har blitt mindre privatisert. Dessuten viser undersøkelsen at kandidatene tenker flere, alternative karriereløp. Alle vil ikke bli værende i akademia. Jeg tenker at det er et lite varsko til universitetene, sier Petter Aaslestad, leder i Forskerforbundet.

Mer pliktarbeid enn avtalt

Arbeidsbetingelsene varierer. Det er nå mest vanlig med 4-årige kontrakter med arbeidsplikt. Mange rapporterer imidlertid at de utfører pliktarbeid uten at det er nevnt i arbeidskontraktene, mens andre utfører mer pliktarbeid enn avtalt. 

Ett av de viktigste resultatene er at 80 prosent av respondentene melder at de ikke har fått informasjon eller veiledning om karriere etter phd. 

- Dette har Forskerforbundet pekt på tidligere i forhold til UH-sektoren, sier Aaslestad. 

60 prosent av dem som svarte, var gjennomgående fornøyd med opplæringsdelen av phd-programmet sitt.

Undersøkelsen er gjort av NIFU på oppdrag for Forskerforbundet.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

KD slår fast at NTNU brøt loven da de krevde egenbetaling for studieturer

Samtidig åpner departementet for å diskutere hvor linjene skal trekkes, og har bedt om tilbakemeldinger fra sektoren.

Studenter tar opp forbrukslån for å dekke månedlige utgifter

6 prosent av unge mellom 18 og 29 år tar opp kreditt- eller forbrukslån for å forsørge seg selv, viser en undersøkelse. 

Tøffere kamp om studentboligene

Mindre enn 15 prosent av studentene i Norge vil kunne bo i studentbolig i år, ifølge Norsk studentorganisasjon (NSO).

Titusenvis får ønsket studieplass, men ikke alle utdanninger leverer

Når om lag 55.000 nye studenter møter opp ved høyskoler og universiteter i høst, kan ikke kunnskapsministeren garantere at alle vil få god nok undervisning.