Forskere ser forbindelse mellom prokrastinering og depresjon

Prokrastinering er en kjent atferd for mange studenter, men den irrasjonelle utsettelsen kan i ytterste grad se ut til å føre til depresjon.
Prokrastinering kan være en mekanisme folk tyr til i møte med vanskelige utfordringer, og at dette kan kobles til at man trekker seg tilbake, blir mindre sosial, våger mindre og så videre, ifølge professor Frode Svartdal. Bildet er tatt i en annen sammenheng og personene på bildet har ikke noe med artikkelens innhold å gjøre.
(Foto: Kristoffer Furberg/arkiv.)

Prokrastinering kan være en mekanisme folk tyr til i møte med vanskelige utfordringer, og at dette kan kobles til at man trekker seg tilbake, blir mindre sosial, våger mindre og så videre, ifølge professor Frode Svartdal. Bildet er tatt i en annen sammenheng og personene på bildet har ikke noe med artikkelens innhold å gjøre. Foto: Kristoffer Furberg/arkiv.

I sommer har 94.101 personer fått tilbud om studieplass av Samordna opptak. Omtrent halvparten av dem kommer til å utsette gjøremål for ofte, ifølge norske og internasjonale data, melder Universitetet i Tromsø (UiT).

Fordi også hver femte student rapporterer om alvorlige psykiske plager, har forskere sett på sammenhengen mellom det og vaner med å utsette gjøremål. Professor Frode Svartdal ved Institutt for psykologi har ledet en redaksjonsgruppe med forskere fra Canada, Tyskland, Nederland og Sverige som skal lage et spesialnummer for fagbladet Frontiers in Psychology.

– Det å utsette viktige ting, i faglig sammenheng, fører ofte til at oppgavene hoper seg opp. Grunnen til at studenter utsetter, henger tett sammen med at det de gjør kan oppfattes som kjedelig, vanskelig, truende eller endeløst, sier Svartdal.

Han konstaterer at deres forskning viser en sammenheng mellom prokrastinering og depresjon.

– Litteraturen rapporterer om en moderat sammenheng, noe vi også har sett i våre data. Det mest interessante er kanskje at prokrastinering kan være en mekanisme folk tyr til i møte med vanskelige utfordringer, og at dette kan kobles til at man trekker seg tilbake, blir mindre sosial, våger mindre og så videre, sier professoren.

LES OGSÅ: Ønsker at NTNU skal jobbe aktivt for å få ned antallet ensomme studenter

Følg Universitetsavisa på Facebook og Twitter.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Gode erfaringer med å publisere i tidsskrift med åpen publisering

- Det er veldig mange gode tidsskrift som har åpen publisering, sier professor Stian Lydersen. I fjor var han en av de ti ansatte ved NTNU som publiserte flest artikler.

Tapte søksmålet mot NTNU

Hilde Skeie saksøkte NTNU etter å ha blitt tvunget ut av lederjobben ved Internasjonal seksjon. NTNU ble frifunnet av Sør-Trøndelag tingrett.

Sprik i sensur og karakterer:

Tøffe krav til opptak kan gi tøffere sensur

Når sensorer ved NTNU Handelshøyskolen setter karakterer på egne studenter synes de å være strengere enn kolleger ved andre læresteder. En forklaring kan være høye opptakskrav.

Én NTNU-forsker blant de fjorten nye i akademi for yngre forskere

Akademiet for yngre forskere har plukket ut 14 nye medlemmer. Guro Busterud fra NTNU er en av dem.