Enda en professor strever med å få lov til å bli student ved UiT

Professor Gunhild Hoogensen Gjørv ønsker å studere russisk ved Universitetet i Tromsø. Det er lettere sagt enn gjort.
Gunhild Hoogensen Gjørv ble førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø i 2006 og professor i 2013. - Jeg har blitt grundig vurdert, både på universitetet og på nasjonalt plan. Hvorfor kan de ikke vurdere vår faktiske kompetanse? spør hun. (Foto: UiT)

Gunhild Hoogensen Gjørv ble førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø i 2006 og professor i 2013. - Jeg har blitt grundig vurdert, både på universitetet og på nasjonalt plan. Hvorfor kan de ikke vurdere vår faktiske kompetanse? spør hun. Foto: UiT

Saken hennes minner om historien til  Erling Ravna, som UA nylig skrev om. Som professor emeritus ønsket Ravna å studere ved det universitetet han har jobbet ved i 35 år, og reagerte på at kun vitnemålet teller for å få studieplass. Selv hadde han problemer med å framskaffe et vitnemål han ikke har hatt bruk for på flere tiår og mente 35 år som faglærer burde være tilstrekkelig for å få adgang til studiet.

Følg UA på  FacebookTwitter  og  Instagram.

Trenger russisk i sin forskning

For Gunhild Hoogensen Gjørv har det oppstått to hindringer for at hun kan studere russisk. Hun må – i likhet med Ravna - dokumentere at hun har generell studiekompetanse ved å sende inn kopi av vitnemålet, men også dokumentere at hun har gode nok norskkunnskaper.

- Vi som forsker og underviser på universitetet må da ha kompetanse nok til å ta emner som er viktige for vår forskning, sier Gjørv.

Hun er opprinnelig fra Nederland og har utdanning fra Canada. Vitnemålet er 33 år gammelt. Hun kom til Norge for 16 år siden og ble tilknyttet universitetet året etterpå som postdoktor. Hun ble førsteamanuensis i 2006 og professor i 2013. Hun ble først professor i statsvitenskap og er nå professor i fredsstudier. Fagfeltene er sikkerhetspolitikk og internasjonal politikk. I 2014 ble hun norsk statsborger.

Som nylig ansatt professor i fredsstudier vil hun lære seg russisk siden dette er relevant for det hun forsker på. Derfor ønsker hun i høst å ta eksamen i grunnkurs 1 i russisk. Svaret hun denne uka fikk i en e-post fra opptakskontoret, er at grunnlaget for opptaket i russisk er generell studiekompetanse.

«Dette skal normalt være dokumentert med vitnemål fra videregående opplæring», står det videre i svaret.

- Selvfølgelig skal ingen komme inn på universitetet uten nødvendig kompetanse og dokumentasjon, men når man for lengst er over basisnivået blir dette veldig pussig. Hvis man er ansatt og underviser på universitetet, har man ikke da grunnkompetansen? spør Gjørv.

LES OGSÅ:  Professor må vise vitnemål fra 1966 for å få lov til å studere

Underviser og veileder i norsk

Hun reagerer på at opptakskontoret ikke er mer fleksible når de skal vurdere generell studiekompetanse. Hun mener det må være flere måter å dokumentere denne kompetansen på enn kun å vise til vitnemål, spesielt når disse er så gamle. Selv peker hun på at hun har studiekompetanse fra videregående i fysikk, kjemi, biologi og matte, men at dette sier ingenting om den kompetansen hun har i disse fagene i dag, etter 33 år.

Etter mye fram og tilbake har hun nå fått bestilt vitnemålet sitt fra Canada og har sendt det til opptakskontoret. Hun er likevel usikker på om det vil gi henne generell studiekompetanse siden videregående skole er bygd opp annerledes i Canada enn i Norge.

Siden Gjørv opprinnelig har utdanning fra Canada, krever universitetet at hun også oppfyller krav til kunnskaper i norsk for opptak til norskspråklige studieprogram og emner som inngår i norskspråklige program. Hun oppfyller ikke kravet til norsk fra videregående på 393 timer.

Hun kan derimot dokumentere at hun har et norskkurs på 120 timer. Hun har også en bekreftelse fra instituttet hun tidligere var tilknyttet, på at hun underviser på norsk på bachelor- og masternivå, og veileder master- og PhD-studenter på norsk.

- Jeg har hele tiden ved Universitetet i Tromsø brukt norsk på alle nivåer. Da jeg søkte om statsborgerskap, ble denne dokumentasjonen godkjent som bevis på språkkunnskap god nok for UDI, som krever 300 timer med norskopplæring, sier Gjørv.

Professoren synes også det er paradoksalt at med disse opptakskravene, kunne hun ikke ha meldt seg opp til sitt eget kurs som hun i dag underviser i.

- UiT har godkjent meg som førsteamanuensis og professor. Jeg har blitt grundig vurdert, både på universitetet og på nasjonalt plan. Hvorfor kan de ikke vurdere vår faktiske kompetanse?

- Opptak må være standardisert

I e-posten til Gunhild Hoogensen Gjørv skriver en seniorrådgiver fra seksjonen følgende:

«For søkere som ikke tidligere har blitt vurdert for opptak til emner på bachelornivå, må vi alltid ha et fullstendig og mest mulig korrekt opptaksgrunnlag. Dette er årsaken til at vi må be om vitnemål fra videregående opplæring også fra søkere som er faglig tilsatt ved UiT».

Seksjonsleder Joakim Bakkevold ved samme seksjon kan ikke kommentere akkurat denne saken, men sier til UA at med tusenvis av søkere årlig, må opptaket være standardisert:

- Vi har ikke grunnlag for å sjekke enkeltpersoner og har ikke tilgang til personalinformasjon. Ofte er det også spesielle krav som må være oppfylt, og har du tatt ett studium betyr det ikke at du kvalifisert for et annet. Opptakskravene gjelder for alle søkere, uansett om du er ansatt eller har tatt en høyere utdanning, sier han.

- Er det ikke synd for universitetet at dere går glipp av studenter fordi nåværende ansatte ikke har et vitnemål å vise fram?

- Alt dette er standardisert og vi må følge opptakskravene. Alle har mulighet til å få søknaden sin behandlet og får man avslag, så kan man klage. Da vil klageprosessen vise om behandlinga og utfallet har vært riktig, sier han.

- Firkantet?

- Har dere vurdert å endre kravene slik at folk som har høyere utdanning og kan dokumentere dette, slipper å vise fram et vitnemål fra videregående?

- Vi følger nasjonale regler. Vi må ha dokumentasjon på at opptakskravene er fylt.

- Nå har det vært to tilfeller på kort tid der to professorer har fått problemer med å studere fordi dere krever vitnemål fra videregående. Er dere ikke redde for å bli oppfattet som byråkratiske og firkantede?

- Opptaksreglene er standardiserte. Det vil være uheldig om noen slipper å dokumentere studiekompetanse, mens andre må gjøre det. Dette er likt for alle, uansett om du er professor eller kommer rett fra videregående, sier Joakim Bakkevold. 

Gunhild Hoogensen Gjørv svarer på sin side:

- Jeg ønsker å understreke at dette ikke handler om at jeg eller andre vil slippe å dokumentere studiekompetansen. Det er å sette saken på hodet. Det jeg reagerer på, er at opptakskontoret ikke vil se på andre dokumenter som kan vise at søkerne har tilstrekkelig kompetanse. De er ikke fleksible nok, sier Gjørv.

NTNU krever også vitnemål

UA har kontaktet avdelingsdirektør Knut Veium ved Avdeling for studieadministrasjon for å høre hvordan NTNU håndterer slike saker. Han har aldri hørt at noen ansatte har hatt de samme problemene ved NTNU som ved UiT når de har ønsket å studere.

NTNU følger imidlertid samme praksis som UiT. Har du ikke en grad fra NTNU fra før av, må du søke om opptak uavhengig av tidligere yrkeserfaring.

Veium forteller at hvis du tidligere har tatt en grad ved NTNU, kan du få opprettet en emnestudierett som gir deg rett til å ta enkeltemner. Skal du ta en ny grad ved NTNU, må du søke opptak på linje med andre, det vil si framskaffe vitnemålet fra videregående.

LES OGSÅ:  Professor Kolstad elsker livet som student

Selvfølgelig skal ingen komme inn på universitetet uten nødvendig kompetanse og dokumentasjon, men når man for lengst er over basisnivået blir dette veldig pussig

Gunhild Hoogensen Gjørv, professor
Mangeårig UiT-professor Erling Ravna måtte lete fram vitnemålet fra 1966 for å kunne studere: - Et gammelt dokument som var ganske verdiløst for meg, ser ut til å bli nøkkelen til Perleporten, sa han i et intervju med UA. (Foto: PRIVAT)

Mangeårig UiT-professor Erling Ravna måtte lete fram vitnemålet fra 1966 for å kunne studere: - Et gammelt dokument som var ganske verdiløst for meg, ser ut til å bli nøkkelen til Perleporten, sa han i et intervju med UA. Foto: PRIVAT

Avdelingsdirektør Knut Veium, Avdeling for studieadministrasjon om NTNUs praksis: - Skal du ta en ny grad ved NTNU, må du søke opptak på linje med andre. (Foto: Solveig Mikkelsen)

Avdelingsdirektør Knut Veium, Avdeling for studieadministrasjon om NTNUs praksis: - Skal du ta en ny grad ved NTNU, må du søke opptak på linje med andre. Foto: Solveig Mikkelsen

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

NTNU samarbeider med Flyktninghjelpen:

Lager hub for entreprenører i Kenyas største flyktningleir

Entreprenører og arkitekter fra NTNU jobber sammen med Flyktninghjelpen for å lage et knutepunkt for entreprenørskap i Kenyas største flyktningleir.

Badekarpadlingen:

Øker beredskapen for å unngå nye ulykker

Politiet, brannvesenet og Røde Kors er på plass når studentene skal krysse Nidelva i selvbygde farkoster. - Nidelva er kjempefarlig, sier politibetjent.

LO støtter forbud mot nikab

Lovforslaget fra regjeringen sørger for åpenhet og kommunikasjon på arbeidsplassene, heter det i høringssvaret fra LO.

NTNU for flyktninger:

- NTNU kan gjøre mye mer for flyktningene

Sukhanwar Gulabuddin møtte åpne dører på NTNU, og nå har han fått jobb ved Litteraturhuset. Han mener NTNU kan gjøre enda mer for flyktninger.