Håkon Åmdal ble beste student, men en forsker er nok gått tapt

I fjor ble han beste avgangsstudent på NTNU, med en master som avslørte et eksepsjonelt talent for forskning. Men dataingeniør Håkon Åmdal liker bedre å utvikle ting enn å skrive artikler.
Heder og ære. - Det er kjempestas og veldig artig. Jeg har jo lagt ned veldig mange timer her oppe, og det er hyggelig å bli lagt merke til, sier Håkon Åmdal, som her hilser på seksjonsleder for utdanning ved IE-fakultetet Vegard Rønning. I bakgrunnen Rune Haglund som bestyrer Winnie og Ragnar Mathiesens høgskolefond. (Foto: Sølvi W. Normannsen)

Heder og ære. - Det er kjempestas og veldig artig. Jeg har jo lagt ned veldig mange timer her oppe, og det er hyggelig å bli lagt merke til, sier Håkon Åmdal, som her hilser på seksjonsleder for utdanning ved IE-fakultetet Vegard Rønning. I bakgrunnen Rune Haglund som bestyrer Winnie og Ragnar Mathiesens høgskolefond. Foto: Sølvi W. Normannsen

Fredag var det Håkon Åmdals tur til å spise høye smørbrød og marsipankake med i den staselige stuen på Gløshaugen Østre. Da var det duket for den årlige happeningen der NTNU gjør stas på den beste studenten innen siv.ing og siv.ark ved NTNU.

Ble Årets IT-student i 2014

- Det er kjempestas og veldig artig. Jeg har jo lagt ned veldig mange timer her oppe, og det er hyggelig å bli lagt merke til. Jeg har gledet meg lenge til å komme hit og spise lunsj, sier ex-datateknikkstudenten, som også ble kåret til årets IT-student i 2014.

Snarvisitt i Trondheim. Håkon Åmdal, her flankert av seniorkonsulent Gunhild M. Standal som er sekretær i Fellesstyret for NTNUs stiftelser, og professor Svein Erik Bratsberg.
(Foto: Sølvi W. Normannsen)

Snarvisitt i Trondheim. Håkon Åmdal, her flankert av seniorkonsulent Gunhild M. Standal som er sekretær i Fellesstyret for NTNUs stiftelser, og professor Svein Erik Bratsberg. Foto: Sølvi W. Normannsen

Våren 2016 forlot han NTNU med to B-er og resten A-er, og spaserte rett inn i jobb på dataavdelingen hos Schibsted, der han nå jobber med enorme datamengder.

- De hadde ikke egentlig en spesiell jobb jeg søkte på. Jeg sendte inn en åpen søknad, og det ble vel egentlig til at de tilpasset en jobb til meg, forteller han til forsamlingen rundt bordet.

- Hvilken betydning hadde karakterene dine for den ansettelsen?

- Jeg tror ikke de så på dem engang. De så på erfaring og hva jeg hadde drevet med før, sier Åmdal, og ramser opp militærtjeneste og programmeringserfaring fra andre it-selskap.

Masteroppgaven viste sjelden modenhet

Åmdals oppgave innen databaseteknologi hadde tittelen: Where Database Technology Meets Model-Driven Engineering, med undertittel Rethinking Internal Data Representation in Genus App Platform. Enkelt sagt handler det om datalagring og optimalisering for analyse – med raskere prosesser som mål.

- Han anvendte det fremste innen databaseteknologi og brukte det i en praktisk kontekst på et annet felt. Det krever modenhet å plukke ut enkeltdeler av ett felt – for så å bruke det på den måten, forklarer Åmdals veileder, professor Svein Erik Bratsberg ved Institutt for datateknologi og informatikk.

- Og nå ser dere at en forsker har gått tapt?

- Defintitivt. Det er ikke hver dag man har sånne studenter på døra, sier Bratsberg.

- Liker bedre å lage ting

Ved bordet sitter også leder i Fagutvalget for sivilingeniørutdanningen, Nils Rune Bosberg og seksjonsleder for utdanning ved IE-fakultetet Vegard Rønning. Det blir litt snakk om hvorvidt NTNU bør bli flinkere til å få øye på og oppmuntre de åpenbare forskertalentene.

-Det er ofte slik at når vi begynner å lufte muligheter for doktorgrad med dem, så er de allerede koblet til firmaer. En del har jobb lenge før de er ferdige, i Seattle, i Zürich eller andre steder, sier Bratsberg.

Fredagslunsjens hovedperson tror ikke det hadde hjulpet om noen hadde forsøkt å lokke ham med en forskerkarriere.

- Jeg er usikker på om forskning passer for meg. Jeg er ikke så glad i å skrive papers, jeg liker bedre å lage ting jeg, sier han.  

Trykk og penger fra høgskolefond

Han svarer også et tydelig ja på spørsmål om han alltid har vært skoleflink.

- Men på videregående hatet jeg fag som ikke var realfag. Men jeg klarte meg bra i dem allikevel, sier Håkon Åmdal, før det avsløres at de to B-ene hans stammer fra fagene filosofi og vitenskapsteori og systemutvikling.

Håkon Åmdal ble beste student innen siv.ing og siv.ark ved NTNU i 2016. Legatbestyrer Rune Haglund overrekker et trykk med spesialinnskrift. (Foto: Sølvi W. Normannsen)

Håkon Åmdal ble beste student innen siv.ing og siv.ark ved NTNU i 2016. Legatbestyrer Rune Haglund overrekker et trykk med spesialinnskrift. Foto: Sølvi W. Normannsen

I tillegg til et trykk av Håkon Bleken, får den tidligere NTNU-studenten 23 000 kroner inn på konto. Pengene stammer fra Winnie og Ragnar Mathisens høgskolefond som ble opprettet i 2008. (se fakta).

LES OGSÅ: Kristoffer tok 40 fag, og fikk A i nesten alle
LES OGSÅ: Arnkjell haddde bare A-er på vitnemålet
LES OGSÅ: Trodde han skulle vise frem barten, fikk 52 000 kroner

LES OGSÅ: Robert Nikolai Marhaug ble brått 27 000 kroner rikere

Jeg er usikker på om forskning passer for meg. Jeg er ikke så glad i å skrive papers, jeg liker bedre å lage ting jeg

Håkon Åmdal
Fakta:
  • Winnie og Ragnar Mathisens høgskolefond ble opprettet i 2008.
  • Ragnar Mathisen var i sin tid student ved NTHs maskinlinje og flyttet til Sverige der han giftet seg med Winnie. Ekteparet var barnløse, og opparbeidet seg en viss formue. Deler av denne ble gitt til stiftelsen.
  • Historien forteller at fondet like godt kunne endt opp med å dele ut penger til den dårligste studenten på maskinlinja. Mathisen antydet nemlig at stipendet skulle gå til den dårligste studenten, men en venn fikk ham fra dette.
  • Stiftelsen deler ut stipend til eldste student på andreåret i det som het maskinlinja, samt til den beste avgangsstudenten på siv. ing./siv. ark. Den eldste studenten har fortrinnsrett om ikke avkastningen i fondet er høy nok til at det kan deles ut stipend til begge.
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Tapte søksmålet mot NTNU

Hilde Skeie saksøkte NTNU etter å ha blitt tvunget ut av lederjobben ved Internasjonal seksjon. NTNU ble frifunnet av Sør-Trøndelag tingrett.

Sprik i sensur og karakterer:

Tøffe krav til opptak kan gi tøffere sensur

Når sensorer ved NTNU Handelshøyskolen setter karakterer på egne studenter synes de å være strengere enn kolleger ved andre læresteder. En forklaring kan være høye opptakskrav.

Én NTNU-forsker blant de fjorten nye i akademi for yngre forskere

Akademiet for yngre forskere har plukket ut 14 nye medlemmer. Guro Busterud fra NTNU er en av dem.

Erfaringer etter en måneds kamp mellom de ulike bærekraftsmålene

NTNU er interessert, her er det forståelse for at Afrika er det neste viktige kontinentet, skriver er vår gjestekommentator, som har permisjon fra varaordførerjobben i Trondheim for å jobbe med bærekraft for regjeringen i Ghana.