Økonomisk trøbbel førte til hundre år med Uka

Forfatteren som skrev historien om jubilanten mener det er viktig at festivalen fortsetter å utvikle seg. Onsdag starter utgaven som markerer 100-årsjubileet.
Uketoget passerer Samfundet under Uka-61.
(Foto: Foto.samfundet.no)

Uketoget passerer Samfundet under Uka-61. Foto: Foto.samfundet.no

- Bakgrunnen for at Uka ble etablert var pengemangel på Samfundet. Foreningen trengte rett og slett penger, forteller Torgeir Bryge Ødegården.

31-åringen var selv Ukesjef i 2009, og har brukt deler av de siste fem årene på å samle historien om hundreåringen mellom to permer. I arbeidet har han også fått hjelp av gamle ringrever som har lest gjennom det han har skrevet. Resultatet av arbeidet er boken som ble lansert i midten av september.

- Det er et resultat av gammel kjærlighet til Uka, sier Ødegården.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Fikk økonomisk hjelp

- To år før den første utgaven av Uka ble arrangert hadde fruene i Trondheims societet hjulpet samfundet med å arrangere et marked. I tillegg var det tradisjon for studentrevyer som startet i Oslo og kom til Trondheim i 1912. Så da Samfundet igjen slet med økonomien i 1917, tok de tak i de to ingrediensene og arrangerte den første Uka, forteller Ødegården.

Og flere ble det. Med unntak av krigsårene 1941 og 1943 er Uka blitt arrangert annenhver høst siden stiftelsen.

- Det første vendepunktet for Uka var da Samfundet flyttet inn i det runde huset hvor de holder til i dag. Bygningen sto ferdig i 1929, og revypremieren i nytt hus var det første høydepunktet, fortsetter Ødegården.

Tidligere holdt Samfundet til i et bygg som lå omtrent der Prinsen kino ligger i dag.

- Uka var viktig for at bygget skulle bli reist. Det var ikke det viktigste bidraget rent økonomisk, men det sikret driften og var et samlende prosjekt for studentene. Uka markerte Trondheim som studieby, og gjorde at de kunne gå ut og søke støtte til nybygget hos andre.

En festival i utvikling

Et annet høydepunkt 31-åringen trekker frem fra historien er arrangmentet i 1945.

- Det var en stor bragd å få til Uka å kort tid etter krigens slutt. Når så mye annet manglet i storsamfunnet var det godt gjort å gjennomføre en vellykket revy.

Soldater vokter en iscenesettelse av Oscar Wergelands berømte maleri fra Eidsvoll 1814 under revyen «Go-A-Head» under Uka i 1945.
(Foto: Hilfling-Rasmussen/NTNU Universitetsbiblioteket)

Soldater vokter en iscenesettelse av Oscar Wergelands berømte maleri fra Eidsvoll 1814 under revyen «Go-A-Head» under Uka i 1945. Foto: Hilfling-Rasmussen/NTNU Universitetsbiblioteket

 

Siden den gang har Uka utviklet seg og forandret seg i takt med studentmiljøet.

- Til å begynne med var det jo en liten gruppe som studerte, mens det i dag er blitt vanligere og vanligere. Derfor har Uka måttet finne ut av hvem studentene er, og hva de har til felles. Det er det som har ført til den brede festivalen vi har i dag. Kultur og konserter som treffer et ungt publikum generelt.

Men også i nyere tid har festivalen utviklet seg.

- Rundt den tiden jeg var med på å arrangere festivalen(2009, journ.anm.) skjedde noe interessant. Uka hadde vokst jevnt og trutt siden starten av 90-tallet med teltkonserter og økt størrelse og omfang. Da vi kom til festivalen jeg var sjef for, så vi at det var endel begrensninger for videre vekst. Dødens Dal er jo ikke større enn den er, og det ble i tillegg mye snakk om helse, miljø og sikkerhet på festivaler. Kravene til arrangører økte også, så rundt den tiden ble det vel så viktig å forbedre det eksisterende enn å satse på større arrangement.

31-åringen Torgeir Bryge Ødegården sier boken er et resultat av gammel kjærlighet for Uka og Samfundet.
(Foto: Foto.samfundet.no)

31-åringen Torgeir Bryge Ødegården sier boken er et resultat av gammel kjærlighet for Uka og Samfundet. Foto: Foto.samfundet.no

 

Veien videre

- Hvordan tror du Uka vil se ut om nye hundre år?

- Det er vanskelig å si... Det eneste som er sikkert er at Uka vil forandre seg. Det har vist seg flere ganger at hvis festivalen ikke tilpasser seg så blir den avleggs. Det startet jo på mange måter som et treff for guttene fra NTH, og det er det jo åpenbart ikke lengre, slår Ødegården fast, og legger til:

- Det viktigste tror jeg er å holde på Uka som en møteplass. Festivalforskning viser jo at det er den største grunnen til at folk drar på festival: For å møte gamle kjente uten at man nødvendigvis er så opptatt av musikken. Og slik er det jo med Uka også, spesielt blant de som ikke er studenter lengre.

- Er det mange som hele tiden kommer tilbake til Uka også etter studietiden?

- Ja, det er smesielt to helger hvor mange tidligere studenter besøker festivalen. Du har G-helgen og H-helgen. Den første er for jubilerende eksamenskull, mens sistnevnte er folk som tidligere har vært med på Samfundet og Uka. Det er noen tusen mennesker som dukker opp da.

- Hvor viktig er det for Uka å holde på de gamle traverne?

- Jeg mener det er en stor del av festivalens sjel, og derfor også veldig viktig. Uansett hva slags festival det er ønsker en jo å bygge opp en stamme av trofaste besøkende, og i dette tilfellet er det de tidligere studentene som er Ukas stamme.

I 2011 var det mange som sperret øynene opp da gjengen bak Uka laget kornsirkler med egen logo i Malvik.
(Foto: Foto.samfundet.no)

I 2011 var det mange som sperret øynene opp da gjengen bak Uka laget kornsirkler med egen logo i Malvik. Foto: Foto.samfundet.no

 

Tiden med Uka og Samfundet henger igjen

Selv har Ødegården gått videre og jobber nå som sivilingeniør. Men det han opplevde som Ukesjef, aktiv i kor på Samfundet og som medforfatter av studentrevyene, henger igjen.

- Det var gøy å være Ukesjef, men jeg syntes det så gøy ut å stå på scenen også. Det er det jeg har vendt meg mer mot i ettertid med standup og musikk.

- Er det flere bøker i emningen?

- Ja, jeg prøver å få gitt ut en populærvitenskaplig bok om infrastruktur. Det trenger vi, avslutter Ødegården.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Tapte søksmålet mot NTNU

Hilde Skeie saksøkte NTNU etter å ha blitt tvunget ut av lederjobben ved Internasjonal seksjon. NTNU ble frifunnet av Sør-Trøndelag tingrett.

Sprik i sensur og karakterer:

Tøffe krav til opptak kan gi tøffere sensur

Når sensorer ved NTNU Handelshøyskolen setter karakterer på egne studenter synes de å være strengere enn kolleger ved andre læresteder. En forklaring kan være høye opptakskrav.

Én NTNU-forsker blant de fjorten nye i akademi for yngre forskere

Akademiet for yngre forskere har plukket ut 14 nye medlemmer. Guro Busterud fra NTNU er en av dem.

Erfaringer etter en måneds kamp mellom de ulike bærekraftsmålene

NTNU er interessert, her er det forståelse for at Afrika er det neste viktige kontinentet, skriver er vår gjestekommentator, som har permisjon fra varaordførerjobben i Trondheim for å jobbe med bærekraft for regjeringen i Ghana.