Ny rapport om frafall:

Nesten hver fjerde student faller fra

Nesten hver fjerde student som starter på et høyere studieløp i Norge oppnår aldri en grad.
Analysene er gjort med utgangspunkt i to ulike grupper. Det er  bachelorstudenter førstegangsregistrert høsten 2010 og årsstudiestudenter førstegangsregistrert samme høst.  På bachelornivå følges 2010-kullet i perioden 2010-2015, og tilsammen omfatter dataene 30 088 studenter. Bildet er fra immatrikuleringsseremonien ved NTNU.
(Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Analysene er gjort med utgangspunkt i to ulike grupper. Det er  bachelorstudenter førstegangsregistrert høsten 2010 og årsstudiestudenter førstegangsregistrert samme høst.  På bachelornivå følges 2010-kullet i perioden 2010-2015, og tilsammen omfatter dataene 30 088 studenter. Bildet er fra immatrikuleringsseremonien ved NTNU. Foto: KRISTOFFER FURBERG

(Artikkelen er korrigert og oppdatert)

Det viser en ny rapport, «Analyse av studentflyt og sektorfrafall i høyere utdanning i Norge» som Universitetet i Bergen har fått laget, i håp om å få svar på det store problemet med frafall i høyere utdanning. Dette er første gang at UH-sektoren får innsikt i hva som skjer når studenter slutter ved institusjonen, om de flytter til andre læresteder eller faller helt ut av høyere utdanning.

De fire store universitetene har samlet sett et såkalt institusjonsfrafall på 26,2 prosent, som er høyere enn sektoren samlet. Det er fordi det er langt vanligere at en student som starter ved et universitet melder overgang til en høgskole, enn den andre veien.

Sektorfrafallet, altså at en student slutter studiet uten å oppnå en grad, for alle de høyere utdanningsinstitusjonene er på 23,8 prosent. For de fire store universitetene i Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø (BOTT) samlet er dette på 21,7 prosent. Sektorfrafaellet er slik fordelt: UiB 17,7 prosent. NTNU 16,3 prosent, UiO 22.3 prosent og UiT 23,5 prosent.

Flest fullfører hele løpet i nord

Av de fire store er det Universitetet i Tromsø som har klart lavest institusjonsfrafall, men også den høyeste andelen sektorfrafalte.

Undersøkelsen viser også at 63,2 prosent av studentene som startet sin utdanning ved Universitetet i Bergen, oppnår bachelorgrad, enten ved UiB eller ved en annen utdanningsinstitusjon. Gradsoppnåelsesandelen til UiB er høyere enn ved UiO, NTNU og i Tromsø.

Analysene er gjort med utgangspunkt i to ulike grupper. Det er  bachelorstudenter førstegangsregistrert høsten 2010 og årsstudiestudenter førstegangsregistrert samme høst.  På bachelornivå følges 2010-kullet i perioden 2010-2015, og tilsammen omfatter dataene 30 088 studenter.

Undersøkelsen er avgrenset til hva som skjer med studentene i løpet av, og frem til og med en eventuell avlagt bachelorgrad. Frafall fra et påfølgende mastergradsprogram er ikke blitt undersøkt, heter det i rapporten.

- Må spørre oss om vi har gjort god nok jobb

– UiB har lenge sett behovet for å sikre kunnskap på dette området, og har nå gjort en jobb for sektoren for å få dette på plass. Rapporten gir oss verdifull informasjon om når vi bør følge opp studentene best mulig for å få flest mulig til å fullføre en grad, sier viserektor ved UiB, Oddrun Samdal i en pressemelding.

17,7 prosent av studentene ved UiB slutter, uten å gå over til en annen utdanningsinstitusjon. Det samlede frafallstallet for alle UH-institusjoner er 23,8 prosent.

– Det at så mange faller fra høyere utdanning, er et tall vi må ta på alvor, uttaler Samdal.

Hun sier at sektoren må spørre seg om de har gjort en god nok jobb i rekrutteringen, når det gjelder å formidle hva det vil si å ta en høyere utdanning.  

- Vi må også spørre om vi har gjort en god nok jobb I oppfølgingen av studentene underveis i studiene deres, sier hun.

Henger sammen med ny finansiering

Noe av bakgrunnen for at rapporten ble bestilt, er innføringen av det nye finansieringssystemet for sektoren tidligere I år.  Med de nye føringene går uttellingen for avlagt grad til den institusjonen som tildeler graden, selv om studenten tar deler av utdanningen ved andre læresteder.

Rapporten viser at studentene tar mesteparten av utdanningen der de fullfører graden. De fleste som går over til en annen institusjon gjør gjerne det tidlig i studieløpet, og Samdal mener det derfor er rimelig at institusjonen som tildeler graden, får den økonomiske uttellingen.

I alt startet 6 568 studenter utdanningen sin ved ett av de fire BOTT-universitetene høsten 2010. 48 prosent av disse studentene oppnådde grad ved universitetet de startet på, mens 52 prosent ikke gjorde det.

Litt over en fjerdedel av studentene kan karakteriseres som institusjonsfrafalt, som er 7,5 prosentpoeng høyere enn hele sektoren under ett.

Flere NTNU-studenter tar grad andre steder

Rapporten viser at ved NTNU, der1 376 førstegangsregistrerte studenter startet på bachelorgrad høsten 2010, var det 46,4 prosent som  oppnådde grad i løpet av årene det er data for. Nesten en tredjedel av studentene som startet ved NTNU byttet til en annen institusjon i løpet av studieløpet sitt. Nesten halvparten av disse, i alt 15 prosent, oppnådde grad ved en annen institusjon etter å ha byttet lærested. Dette er en høyere andel enn hos de andre BOTT- universitetene, og betydelig høyere enn for sektoren under ett – der andelen er 6,2 prosent.

Rapporten er laget av selskapet ideas2evidence, som forklarer at tallene for NTNU påvirkes av at mange studieretninger her, blant annet majoriteten av de ingeniørrettede fagene som er 5-årige masterprogram, ikke er inkludert.

Andelen studenter som oppnådde grad ved sitt opprinnelige lærested var 6 prosentpoeng lavere hos NTNU-studentene enn ved UiB. Det er imidlertid en høyere andel av institusjonsfrafalte NTNU-studenter som oppnår en grad ved et annet lærested enn hva tilfellet er for institusjonsfrafalte UiB- studenter.

Færre fra NTNU faller helt ut

Rapporten viser også at 61,4 prosent av studentene som startet sin utdanning ved NTNU hadde oppnådd grad fem år etter studiestart, altså noe lavere enn eksempelvis andelen på 63,2 prosent ved UiB. I tillegg er «kun» 16,3 prosent av studentene som startet ved NTNU sektorfrafalt. Dette er lavest av alle BOTT-universitetene, og også 6 prosentpoeng lavere enn for sektoren generelt.




UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Vil øke semesteravgiften med 140 kroner i året

Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim, Sit, vil øke semesteravgiften fra 510 til 580 kroner. Årsaken er økt satsing på blant annet studentfrivillighet.

Høytid for prokrastinering:

Sju råd til studenter som utsetter viktige gjøremål

Det er eksamenstid for hundretusenvis av studenter, og mange kjenner nok et snev av utsettelsesatferd. Når denne blir kronisk heter det prokrastinering, og kan gjøre eksamenlesing og oppgaveskriving unødig vanskelig.

Gjesteskribent Hilde Opoku:

Fra SMART teknologi til smartere medmennesker?

Med årets statsbudsjett innfører Ghana flere skattereformer som har til hensikt å forflytte skattebyrden fra de som har minst, stimulere til forretningsoppstart for unge entreprenører samt andre mekanismer vi er vant med fra den norske velferdsstaten.

Hva er en medforfatter?

Professor i medisinsk statistikk Stian Lydersen (NTNU) vil ikke ta ansvar for de artiklene han er medforfatter på. Det ansvaret er han pålagt i følge Vancouver-retningslinjene.