Vedtatt: Veileder får ikke være sensor

Tim Torvatn kjempet en ensom kamp mot Rektors forslag om at veiledere ikke lenger skal få delta i sensur av egne kandidater.
Opprådd. Tim Torvatn forlot et styremøte hvor hans forslag led nederlag.
(Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

Opprådd. Tim Torvatn forlot et styremøte hvor hans forslag led nederlag. Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

Bakgrunnen for at disse endringene kommer nå er at UHR (Universitets og Høgskolerådet) har fastsatt veiledende retningslinjer for sensur. Disse ønsker NTNU å tilpasse seg. Målet er blant annet å redusere karaktersprik institusjonene imellom.

Prorektor Anne Borg gikk kort gjennom Rektors forslag. Hun viste til at det var uenighet i høringsuttalelsene til forslaget, men at Rektor likevel mener at man må ha en enhetlig politikk på feltet.

Aksel Tjora tok straks ordet og ga Rektors forslag sin helhjertede støtte

- Det er på høy tid at det skjer en standardisering her. Jeg synes det er en rar argumentasjon fra enkelte, om at det vil medføre merarbeid med en slik endring, sa han.

Tjora ville imidlertid ha inn at det skal være et krav at veileder formidlet nødvendig kunnskap til de eksterne sensorene, for å sikre kandidatens en rettferdig behandling.

LES OGSÅ: Foreslår at veileder ikke kan være sensor

- Ikke One size fits all

Tim Torvatn tilhører dem som er uenig i å fjerne veileder som sensor. Han argumenterte sterkt for sitt syn:

- Når det står i dokumentet at «karakteren blir snillere når veileder er inkludert blant sensorene» så er det lagt inn en fortolkning, nemlig at en sensur kun utført av eksterne sensorer er mer objektiv enn andre: Det er en fortolkning, sa Torvatn.

Han fremmet momenter som taler for at veileder vet mer om kandidatens kunnskapsutvikling og læring enn tilfeldige, eksterne sensorer, og at det sikrer en riktigere karakter.

Torvatn mente at det må være rom for ulike løsninger:

- Aksel kan ha rett og jeg kan ha rett. Det behøver ikke være én, riktig løsning som passer alle.

Han framførte også et praktisk argument mot å flytte sensuren til en annen, intern sensor: De eksterne sensorene får tolv timer på seg til å utføre sin bedømmelse. Da må en annen, intern få den samme tida.

- Vi gjennomfører i snitt 120 sensurer årlig. Da er det simpel matematikk å konkludere med at vi vil ende med å båndlegge ganske mye arbeidstid for fagfolk her ved institusjonen, sa Torvatn.

Han foreslo at punktet om en praksis for hele NTNU ble tatt bort fra forslaget til vedtak: Nærmere bestemt at setningen «Veileder ikke kan være sensor på master- og hovedoppgaven» i forslaget til ny forskrift § 5-11 ble tatt ut.

LES OGSÅ: Kritiserte bruken av eksterne konsulenter

LES OGSÅ: Bedre og billigere vitenskapsfestival i egen regi?

LES OGSÅ: Ny plan for likestilling - flere tiltak fjernet

Sverige: «Faggransker»

Kristin Melum Eide opplyste at man ved hennes institutt har praktisert at intern veileder ikke er med i sensurkomiteen i lang tid.

- Jeg er enig i innvendingen om at vi som veileder kan ende med å gi kandidatene mer ‘seife’ oppgaver når vi vet at det bare er eksterne sensorer som vurderer oppgaven, sa hun.

 Hun mente likevel at det vil være en god ordning dersom det sikres en kunnskapsoverføring fra veileder til eksterne sensorer, om veileder deltar i første del av sensurmøtet.

Maria Strømme virker i svensk akademia, og hun viste til at svensk sensurvirksomhet opererer med et tredje nivå, en «faggransker» som kan være en del av det interne fagmiljøet, men som ikke får ha en nær, personlig/faglig relasjon til kandidaten.

Christoffer Vikebø Nesse sa han ikke følte han kjenner konsekvensene godt nok til å gjennomføre endringen nå. Dette skal uansett ikke innføres før i 2019, minnet han om.

- Jeg synes vi kan vente med å vedta en endring som gjør at veileder ikke kan være med på sensur på masternivå, sa han.

- Veilederne er kompetente!

Tjora repliserte at det viktige er å sikre en rettferdig karaktergiving.

- Vennskap med veileder bør ikke risikere å virke inn på hvilken karakter kandidaten skal få, fremholdt Tjora.

Man kommer titt og ofte i den situasjon at ekstern sensor ikke føler at man kjenner kandidaten godt nok, og så ender veilederen opp med å bli den som bestemmer karakteren.

- Det mener jeg er heilt feil, sa Tjora.

Torvatn tok sterkt til motmæle.

- Jeg synes det er veldig, veldig spesielt å få høre fra kolleger her i rommet at man er inkompetent til å vurdere kandidatens prestasjoner fordi man kjenner vedkommende.

Veilederne er faglig kompetente til å skille egne relasjoner fra de faglige vurderinger, mente han.

- Om vi ikke skulle greie det, er det mange ting vi ikke vil kunne gjøre, sa Torvatn.

Han medga at det så ut til å gå den veien at Rektors innstilling ville bli vedtatt.

- Men om vi gjør det, la oss i det minste gjøre det på rette vilkår. Jeg går ikke med på at vi som veiledere skulle være inkompetente fordi vi er for nær saken, mente han.

Tim Torvatn skjønte tidlig at han ikke kom til å få tilslutning til sitt syn. (Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

Tim Torvatn skjønte tidlig at han ikke kom til å få tilslutning til sitt syn. Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

 

- Kompetente, men inhabile

Strømme tok umiddelbart ordet og repliserte:

- Ut fra min bakgrunn vil jeg si at vi som fagfolk er fullt ut kompetente i alle disse situasjonene, bortsett fra når vi står kandidatene nære. Da er vi inhabile her, slo hun fast.

Strømme fikk straks tilslutning fra fungerende styreleder Nils Nakstad.

- Jeg må si at jeg har vanskelig for å følge deg, Tim, sa han.

- Jeg mener helt klart at interne veiledere er inhabile i sensur av egne kandidater, sa Nakstad.

Styret gikk så til avstemning. Torvatns motforslag fikk tilslutning fra ham selv og studentrepresentantene Christoffer Vikebø Nesse og Anja Beate Andersen.

Passusen om at «veileders særlige kunnskap skal overføres til sensorene» ble endret til at «veileders kunnskap om studenters arbeid skal formidles til sensorene.»

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Utdanningskvalitetsprisen gikk til Nasjonal delprøve i medisin

Kunnskapsdepartementets pris for kvalitet i utdanningen går til et samarbeidsprosjekt mellom de fire breddeuniversitetenes medisinske fakulteter.

Macchiarini-skandalen:

43 medforfattere funnet uredelige

En svensk ekspertgruppe har gått gjennom seks artikler i Macchiarini-saken. De konkluderer med at samtlige 43 medforfattere har opptrådt vitenskapelig uredelig.

Nå blir hun svensk æresdoktor

Anne Borg, prorektor for utdanning ved NTNU, utnevnes til æresdoktor ved Lunds universitet i Sverige.

NTNU vurderer guttepoeng

NTNU vurderer å innføre guttepoeng for å bedre kjønnsbalansen på sykepleiefag og andre kvinnedominerte studier.