Etterlyser studier i romfartsteknologi

Norsk romindustri omsetter for seks milliarder kroner årlig, men det er ingen åpenbar studievei om man vil inn i bransjen, mener NTNU-student Petter Evju Skanke.
Petter Evju Skanke er en del av et romfartsinteressert miljø på NTNU. Han mener interessen er økende blant studentene, og ønsker seg et eget romfartsstudium.
(Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Petter Evju Skanke er en del av et romfartsinteressert miljø på NTNU. Han mener interessen er økende blant studentene, og ønsker seg et eget romfartsstudium. Foto: KRISTOFFER FURBERG

Ifølge Norsk romsenter består den norske romindustrien i dag av rundt 40 store og små selskaper spredt over hele landet. Omsetningen er på cirka seks milliarder kroner årlig. De utvikler og produserer alt fra terminaler for satellittkommunikasjon til blomsterpotter for planteforskning i rommet, og selger tjenester fra Antarktis i sør til Svalbard i nord.

Til tross for at industrien er i ferd med å bli formidabel, er det dårlig med studiemuligheter, ifølge NTNU-student Petter Evju Skanke. Han mener NTNU bør vurdere å starte en egen romteknologigrad.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Teknologieventyr

- Det foregår en stor utvikling på verdensbasis, spesielt med billigere oppskytninger og mindre satellitter som leverer nyttige data for kommersielle formål, så det kan være et teknologieventyr Norge har lyst til å være en del av. Kanskje det gir mening at NTNU tilbyr studiemuligheter i den retningen. Jeg og flere jeg har snakket med på universitetet ville iallfall valgt et slikt studium, sier han.

Skanke går nå sisteåret på sivilingeniørstudiet i fysikk og matematikk. Han håper kompetansen han opparbeider seg, kan gi ham jobb i European Space Agency (ESA). Drømmen er etter hvert å bli astronaut.

LES OGSÅ: Sistemann på månen mener vi må tilbake dit før vi drar til Mars
LES OGSÅ: Derfor er Stephen Hawking negativ til jordens fremtid

NASA viste fram milliardteleskop på NTNU

Nylig bidro Skanke med koordineringen da NASA og Northrop Grumman var på NTNU for å vise fram en video og svare på spørsmål om det nye James Webb Space Telescope i auditoriet R7 på Gløshaugen. I overkant av 100 studenter møtte opp for å lære om det omfattende teleskopprosjektet med en prislapp på 10 milliarder amerikanske dollar. Teleskopet er en del av den nye generasjonen av NASAs romteleskopprogram. Etter planen skal det sendes ut i rommet i 2019.

Det er Nasjonalt senter for romrelatert opplæring (NAROM) som har sørget for NASAs turné i Norge. NAROM er et nasjonalt senter/skolelaboratorium for alle utdanningsnivå innenfor romrelatert opplæring.

LES OGSÅ: NASA vil vise fram nytt romteleskop på NTNU

Mener interessen er økende

Skanke er en del av et romfartsinteressert miljø på NTNU. Han mener interessen er økende blant studentene og viser til at flere og flere velger de to romteknologifagene NTNU tilbyr. Han var selv en av arrangørene av romkonferansen SpaceUp Norway på NTNU i mars, og han registrerer at det blir stadig flere relevante arrangementer på universitetet. Spesielt trekker han fram foredrag med den tidligere NASA-astronauten Kevin Ford som positivt.

Ford begynte i jobb som forsker ved institutt for konstruksjonteknikk på NTNU da han kom til Norge i 2016.

Skanke forteller at «fysmat»-studiet ikke nødvendigvis er det mest relevante for romindustrien, men at det er bredt og kan gi mange muligheter. Helst skulle han sett at NTNU hadde et eget romteknologistudium.

- Ingen åpenbar studievei

- Det er ingen åpenbar studievei i Norge om man vil jobbe i romindustrien. Vi skulle hatt et studium som dekker alle aspektene ved romfart, noe de lenge har hatt i for eksempel Sverige. De romrelaterte studieprogrammene vi har i dag dekker enkeltområder, med satellitteknologi ved UiT og romfysikk ved UiO. Et eget romteknologistudium kunne også ha sørget for et mer sammensveiset miljø, og bedre informasjonsflyt rundt relevante kurs, sommerprogram, internships og ande aktiviteter, mener NTNU-studenten.

Skanke forteller at det er mye relevant og spennende man kan delta på, både nasjonalt og internasjonalt, men siden de potensielt interesserte er spredt over mange studieprogram, blir det veldig tilfeldig hva man får med seg.

- Her på Gløshaugen har vi blant annet NTNU Test Satellite, en liten satellitt som utvikles av engasjerte studenter. Med andre ord har vi allerede litt romfart på NTNU, men gjennom et studieprogram kan man nok bedre koordinere aktivitetene, kunnskapen og menneskene, sier han.

LES OGSÅ: Slik landet astronauten Kevin Ford på NTNU

- Ikke åpenbart at NTNU-skal ha en slik utdanning

- Vi har ingen omfattende romfartsindustri i Norge, så det er ikke åpenbart at NTNU skal ha en utdanning innen det. Vi har allerede mange teknologiemner som passer inn mot industrien, og det er for eksempel mulig å skrive en mastergrad vinklet inn mot bransjen, sier prorektor for utdanning ved NTNU, Anne Borg.

Hun mener at man ikke nødvendigvis må ha en egen grad som er rettet spesielt mot romfart for å kunne jobbe i bransjen, og bruker Kongsberg Norspace som eksempel.

- Kongsberg Norspace leverer blant annet elektronikk og komponenter til satelitter. De etterspør kandidater med solide kunnskaper i elektro- og fysikkfag, samt programmeringskompetanse. Dette tilbyr vi ved NTNU i dag, sier Borg.

Romfartsutdanning diskutert ved flere anledninger

Prorektoren forteller at det ved flere anledninger har vært diskutert å tilby utdanning innen romfart ved NTNU, men at konklusjonen har vært at industrien ikke er stor nok. Det har heller ikke vært et stort nok fagmiljø innen dette feltet ved universitetet til at det har vært mulig.

- Det er ikke slik at romfartsindustrien hamrer på døra hos NTNU og etterspør studier i romfartsteknologi. Vi opplever ikke at etterspørselen og behovet er stort nok. Derfor kommer det nok ikke et slikt studietilbud med det første, sier Borg.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Utdanningskvalitetsprisen gikk til Nasjonal delprøve i medisin

Kunnskapsdepartementets pris for kvalitet i utdanningen går til et samarbeidsprosjekt mellom de fire breddeuniversitetenes medisinske fakulteter.

Macchiarini-skandalen:

43 medforfattere funnet uredelige

En svensk ekspertgruppe har gått gjennom seks artikler i Macchiarini-saken. De konkluderer med at samtlige 43 medforfattere har opptrådt vitenskapelig uredelig.

Nå blir hun svensk æresdoktor

Anne Borg, prorektor for utdanning ved NTNU, utnevnes til æresdoktor ved Lunds universitet i Sverige.

NTNU vurderer guttepoeng

NTNU vurderer å innføre guttepoeng for å bedre kjønnsbalansen på sykepleiefag og andre kvinnedominerte studier.