NTNU får ingeniørvitenskap:

Fem nye forskerlinjer skal gi forsprang på doktorgrad

Fra høsten 2018 får studenter ved flere studier tilbud om forskerlinjer. Det vil gi dem forsprang på å ta doktorgrad ved siden av vanlige studier.
Pilot. I Stortingsmeldingen Kultur for kvalitet i høyere utdanning (2016) omtales forskerlinjer som et viktig tiltak for å stimulere til rekruttering til forskning. Arkiv. (Foto: Carl-Erik Eriksson)

Pilot. I Stortingsmeldingen Kultur for kvalitet i høyere utdanning (2016) omtales forskerlinjer som et viktig tiltak for å stimulere til rekruttering til forskning. Arkiv. Foto: Carl-Erik Eriksson

Forskningsrådet samarbeider med fem universiteter om fem pilotprosjekter som skal sørge for bedre rekruttering av unge talenter til forskningen. Det betyr at studenter ved flere studier tilbud om forskerlinjer fra høsten 2018. Det vil gi dem et forsprang på å ta doktorgrad ved siden av vanlige studier, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

De fem pilotstudiene er ingeniørvitenskap ved NTNU, rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen,informatikk ved Universitetet i Oslo, veterinærmedisin ved NMBU og psykologi ved UiT Norges arktiske universitet

– Vi må hele tiden se på hvordan vi kan heve både kvaliteten og mengden av forskningen hos norske universiteter. Jeg tror de nye forskerlinjene kommer til å være viktig for å gi flere studenter en naturlig inngang til forskningen, sier kunnskapsminister Henrik Asheim i meldingen.

I Stortingsmeldingen Kultur for kvalitet i høyere utdanning (2016) omtales forskerlinjer som et viktig tiltak for å stimulere til rekruttering til forskning. 

– Regjeringen har åpnet opp for å etablere forskerlinjer i flere fag, for talentfulle og motiverte studenter. Erfaringen viser at forskerlinjer kan gjøre en forskerkarriere mer attraktiv, og få flere unge, gode og selvstendige studenter til å ta en doktorgrad. Det krever god opplæring, men er en forutsetning for framtidig forskningskvalitet, sier Asheim.

- Vi ønsker å kapre flere av de beste hodene før næringslivet gjør det. Samfunnet trenger talenter som ønsker å satse på forskning. De kan bidra med viktig kunnskap, innsikt og innovasjon som bidrar til å løse både store nasjonale og globale utfordringer, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen.

– Forskere i Norge kommer ofte for sent i gang og bruker for lang tid.  Gjennomsnittsalderen ved disputas er 38 år, mens gjennomsnittet i OECD-landene er 35 år. Forskerlinjene skal bidra til at forskere kommer tidligere i gang med karrieren. Vi ønsker også å styrke koblingen mellom forskning og utdanning tidlig i utdanningsløpet. Forskerlinjer er et viktig tiltak for å nå disse målene, sier Røttingen.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Utdanningskvalitetsprisen gikk til Nasjonal delprøve i medisin

Kunnskapsdepartementets pris for kvalitet i utdanningen går til et samarbeidsprosjekt mellom de fire breddeuniversitetenes medisinske fakulteter.

Macchiarini-skandalen:

43 medforfattere funnet uredelige

En svensk ekspertgruppe har gått gjennom seks artikler i Macchiarini-saken. De konkluderer med at samtlige 43 medforfattere har opptrådt vitenskapelig uredelig.

Nå blir hun svensk æresdoktor

Anne Borg, prorektor for utdanning ved NTNU, utnevnes til æresdoktor ved Lunds universitet i Sverige.

NTNU vurderer guttepoeng

NTNU vurderer å innføre guttepoeng for å bedre kjønnsbalansen på sykepleiefag og andre kvinnedominerte studier.