Ny studentleder:

- Når en har vært et sted en stund, merker en jo at mye kan forbedres

Den nye studentlederen tok et år på folkehøyskole fordi foreldrene anbefalte det, og ble med i Studenttinget fordi forbildet hans spurte om han ville.
Sindre Kristian Alvsvåg tar fra nyttår over stafettpinnen som studentleder ved Studenttinget NTNU. 23-åringen setter med det mastergraden sin i organisk kjemi på vent et års tid.
(Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

Sindre Kristian Alvsvåg tar fra nyttår over stafettpinnen som studentleder ved Studenttinget NTNU. 23-åringen setter med det mastergraden sin i organisk kjemi på vent et års tid. Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

- Møtet ble ferdig såpass sent i går, så jeg rakk ikke den helt store feiringen...

Sindre Kristian Alvsvåg setter seg ned med kaffekoppen inne på et av møterommene til Studenttinget ved NTNU. Torsdag ble han valgt til ny studentleder, men den jobben starter ikke før ved årsskiftet. Frem til da sitter han som medlem i Studenttinget.

23-åringen er vokst opp i Råde kommune i Østfold. Videregående gikk han i Moss. Etter det tok han turen til Stavern for å gå på folkehøyskole. Ikke fordi han selv trengte et friår, men fordi foreldrene hans anbefalte ham det.

- Jeg var hele veien giret på å ta realfag på NTNU. Enten lærerstudiet innen matematikk og kjemi eller et rent kjemistudium. Så jeg søkte meg til kjemistudiet etter et år i Stavern og har trivdes siden.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Forbildet Magnus

Nå er han på det femte og siste år av mastergraden.

- Når en har vært på et sted over lengre tid, legger en jo merke til ting som kunne vært bedre, eller kunne vært forandret. Og en oppdager også at det er mulig å være med på å forandre det gjennom studentpolitikken. En av grunnene til at jeg sitter her nå er at den sittende fagpolitiske ansvarlige har vært et forbilde for meg, forteller Alvsvåg.

Den fagpolitiske ansvarlige er Magnus Johannesen. Alvsvåg forteller at Johannesen alltid har vært et steg foran ham i løypen.

- Han var leder for sin linjeforening året før jeg var leder for min. Og går nå ut av sitt verv når jeg går inn i mitt. Det var han som spurte om jeg ville sitte i Studenttinget i første omgang, og etter å ha lest meg kjapt opp svarte jeg klart ja. Og etter et år i Studenttinget er jeg blitt stadig mer glad i møtene, og debattene er blitt bedre og bedre, så da måtte jeg nesten stille til ledervalget.

- Hadde det vært annerledes å sitte her nå om du hadde hatt motkandidater?

- Det at jeg ikke hadde motstandere betyr jo ikke at jeg vil gjøre en dårligere jobb, men det er jo klart at det hadde blitt en helt annen greie i går om jeg hadde hatt en motkandidat. Jeg mener jo at en av mine største styrker er at jeg er rolig under press, og det blir jo litt rart å sitte der i en upresset posisjon og bli spurt ut om det. Men det får være. Nå gleder jeg meg til å ta fatt på jobben, og å jobbe med arbeidsutvalget og resten av styret. Det er jo flinke folk som kommer til å gjøre en god jobb.

Ønsker økt engasjement

Og på listen over ting Avlsvåg ønsker å ta tak i står blant annet det å skape mer interesse rundt studentdemokratiet.

- Jeg har tenkt endel på hvordan en kan få opp interessen, og en av problemene jeg ser er at det er såpass stille mellom møtene. Hadde det vært litt flere prosesser som går kontinuerlig, hadde det nok også blitt mer snakk om saker, spesielt de litt hetere potetene. Vi må få sakene som tas opp i Studenttinget til å bli snakkiser.

Dette tror han også kan få opp deltakelsen under valget til Studenttinget. Under årets valg var oppslutningen på rett i overkant av elleve prosent, noe den sittende lederen Marte Øien omtalte som problematisk.

- Jeg husker en diskusjon hvor vi satte 30 prosent oppslutning som mål. Da ble vi møtt av rungende latter fra bakre benk der de som har jobbet med dette noen år satt. Det er vanskelig å få opp oppslutningen, men jeg tror en fungerende valgomat kunne vært løsningen her.

Avlsvåg tror nemlig ikke hovedårsaken til den ekstremt lave oppslutningen er at studentene ikke bryr seg. Han tror det handler om at de ikke vet hvem som kan representere dem best.

- Det er nok mange som bevisst ikke stemmer fordi de synes det vanskelig å finne rett kandidat. Det krever mye å skulle lese gjennom alle kandidatpresentasjonene, så en valgomat ville nok senket terskelen betydelig, sier han.

Et campus for studentene

Et annet punkt Alvsvåg brenner for er campusutformingen, og hvordan dette skal kunne løses på best mulig måte for studentene. Han ønsker seg flere arealer for studentfrivilligheten.

- Det bør være lokaler som først og fremst er myntet på frivilligheten, men som også kan brukes til undervisning. Det er viktig å utnytte potensialet i flerbruk. Når det er sagt må en også bygge opp identitetsskapende areal som er linjespesifikke, sier han og viser til sitt eget studium, kjemi:

- Nå holder ikke dette helt mål rent forskningsmessig all den tid vi ikke har en blindtest å refere til, men... Hos oss har vi et eget rom hvor alle som tar bacheloren i kjemi kan oppholde seg. Når en ser på søkertallene til master har de steget etter at rommet ble tatt i bruk på denne måten, og søkertallene har aldri vært høyere enn blant dem som har hatt tilgang til rommet hele bachelorløpet. Det fører til en identitet og et engasjement. Noe som igjen gjør at flere ønsker å bli på NTNU.

Samtidig forstår 23-åringen at ikke alle kan få det som de vil når miljøene i Trondheim skal samles på og rundt Gløshaugen.

- Det blir en vanskelig sak hvor det må prioriteres hardt. Det er mange studenter som skal inn på et lite område. Men om en skal være konkret og som eksempel se på lesesalplasser fortjener masterstudentene å ha faste plasser. Men slik er det ikke nå. Det er ikke nok faste lesesalplasser til at masterstudentene kan få egen plass. Det må det gjøres noe med. Og også på lavere nivå i studiet bør det være noe litt fastere, slik som grupperom, sier Avlvsåg og legger til at dette er noe som diskuteres videre.

Ønsker mer penger til Sit Helse

Det siste punktet den påtroppende studentlederen trekker frem som viktig, er å få bukt med frafallet. Linjespesifikke arealer mener han vil føre til dette ettersom det bygger identitet og engasjement. En utvidelse av tilbudene til Studentsamskipnaden (Sit) tror han også er viktig.

- Den jobben de gjør er bra, men de burde hatt midler til å gjøre mer.. Det er stadig flere som henvender seg til Sit Helse fordi de trenger å snakke med noen, men tilbudet fra Sit Helse vokser ikke i takt med etterspørselen. De trenger økte bevilgninger for å få ned ventetiden, sier han og legger til:

- Når du endelig har kommet dit at du tar kontakt for å be om time til psykolog og får beskjed om at ventetiden er tolv uker... Det er for dårlig.

Og fra nyttår har den nye studentlederen ett år på seg på å fikse dette.

- Sånn avslutningsvis... Hvordan fungerer dette her egentlig? Tar du permisjon fra studiene det neste året?

- Ja, jeg sendte en melding til studieveilederen min i går kveld da jeg hadde fått vervet og varslet. Fikk svar i dag morges hvor han gratulerte meg og sa ifra om at alt var registrert. Så nå venter jeg bare på å få et brev som jeg skal signere, og så er alt ordnet, sier Sindre Kristian Alvsvåg.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Google vil forske på kunstig intelligens i Kina

Google vil åpne et forskningssenter for kunstig intelligens i Kina til tross for at kineserne har stengt søkemotoren ute fra internett og kjemper for sensur.

Ny utstilling viser døde dyr på innsida

NTNU Vitenskapsmuseet og Institutt for klinisk og molekylær medisin har brukt «Body worlds»-teknikken for å lage en unik utstilling.