Høytid for prokrastinering:

Sju råd til studenter som utsetter viktige gjøremål

Det er eksamenstid for hundretusenvis av studenter, og mange kjenner nok et snev av utsettelsesatferd. Når denne blir kronisk heter det prokrastinering, og kan gjøre eksamenlesing og oppgaveskriving unødig vanskelig.
Råd å få: Ekspertene råder studenter som sliter med kronisk hang til å utsette, til å legge en plan for studiene. Ett tips er å se på studiet som et arbeide, der du må møte opp hver morgen for å starte lesingen.
(Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Råd å få: Ekspertene råder studenter som sliter med kronisk hang til å utsette, til å legge en plan for studiene. Ett tips er å se på studiet som et arbeide, der du må møte opp hver morgen for å starte lesingen. Foto: KRISTOFFER FURBERG

Eksamenstid er høysesong for prokrastinering, og for svært mange studenter er det å utsette for mye for lenge en velkjent øvelse. Undersøkelser peker i retning av at nesten 7 av 10 studenter prokrastinerer, mens i normalbefolkningen – som ikke har to eksamensperioder i året – antas det at én eller to av 10 har lagt seg til denne uvanen. 

Alle gjør det, studenter gjør det mest

- Det er aldri for sent å skape gode studievaner. Så ikke fortvil selv om du ligger bak med lesingen, eller du er kommet seint i gang med hjemmeoppgaven, sier Shirley Stormyren, psykologspesialist i Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) Helse.

I en melding fra SiO uttaler hun at å utsette, eller prokrastinere, er noe alle gjør, men at det er noe som ikke gagner oss på lang sikt.

- Det er mange distraksjoner og lett å la seg friste av serier eller sosiale medier, men de som kommer lengst, er de som planlegger og heller belønner seg selv, sier Stormyren. 
Hun møter mange studenter som hun hjelper med å planlegge og sette delmål, bryte tankemønstre og finne strategier for små og store kriser under eksamenstiden.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Her er psykologens beste råd:

- Legg en plan for studiene. Et tips er å se på studiet som et arbeide, der du må møte opp hver morgen for å starte lesingen.

-  Prokrastinering handler om en vanemessig hang til å skyve ubehag vekk, til tross for at man egentlig vet at det lønner seg å ta fatt på arbeidsoppgaven. Det skjer ofte fordi oppgavene føles store og uoverkommelige.

- Planlegg arbeidet med hjemmeoppgaver eller eksamenslesingen og prøv å hold deg til planen. Å etablere gode arbeidsrutiner er et mål i seg selv. Planlegg også inn noen positive aktiviteter som du kan se fram til.

- Unngå distraksjoner. Skal du skrive en oppgave, kan det være smart å unngå å la seg friste av internett, serier og sosiale medier. Legg vekk telefonen og begrens tilgangen til fristelser.

- Prøv å stå i det og ta fatt på arbeidsoppgaver selv om de krever konsentrasjon og arbeidsinnsats. Bestem deg for å stå i ubehaget. Ubehaget er størst i starten og vil så gradvis avta og du vil kjenne mestringsfølelse. Har du startet, er det lettere å fortsette og tilslutt komme i mål.

- Fokuser på prosessen istedenfor å fokusere på resultatet. Å være mer til stede i prosessen er en egen måte å jobbe på og en fin ting å lære seg.

- Ta pauser og gjør noe annet når du har fri. Det gir modning til stoffet.

LES OGSÅ: Dette er Lahlums 10 eksamensbud

LES OGSÅ: Slik gjør du det best mulig på eksamen

Forbindelser til depresjon

Det hjelper egentlig ikke å skylde på dårlig tid heller, en tidsbrukundersøkelse gjennomført av analysebyrået YouGov på vegne av Microsoft for noen år tilbake viste at norske studenter brukte mer tid på TV og internett enn husarbeid, matlaging, trening og å være sammen med venner til sammen.

Det vitses mye om folks hang til å utsette ting. Nettstedet Piled Higher and Deeper av Jorge Cham ser med skråblikk på fenomenet, spesielt ut fra phd (Piled Higher and Deeper)-studenters vinkel. Cham holder også foredrag om prokrastinering fra tid til annen.

En annen, ikke fullt så kjent effekt av prokrastinering, er at det i ytterste grad kan føre til depresjon. Forskere har nemlig sett en forbindelse her.

Det at så mange som hver femte student rapporterer om alvorlige psykiske plager, har fått forskere til å se på sammenhengen mellom det og vaner med å utsette gjøremål. Professor Frode Svartdal ved Institutt for psykologi ved Universitetet i Tromsø ledet en redaksjonsgruppe med forskere fra fem land som undersøkte dette.

SE OGSÅ BILDEGALLERIET: Studenter stresset ned med hundekos

Lesing lettest å utsette

– Det å utsette viktige ting, i faglig sammenheng, fører ofte til at oppgavene hoper seg opp. Grunnen til at studenter utsetter, henger tett sammen med at det de gjør kan oppfattes som kjedelig, vanskelig, truende eller endeløst, sa Svartdal til NTB i sommer.

Professoren konstaterte at deres forskning viste en sammenheng mellom prokrastinering og depresjon.

– Litteraturen rapporterer om en moderat sammenheng, noe vi også har sett i våre data. Det mest interessante er kanskje at prokrastinering kan være en mekanisme folk tyr til i møte med vanskelige utfordringer, og at dette kan kobles til at man trekker seg tilbake, blir mindre sosial, våger mindre og så videre, uttalte professoren.

Undersøkelsen som tidligere ble gjort for Microsoft viste at for studenter er det lesingen som er lettest å utsette, foran individuelle innleveringsoppgaver. Forelesninger og gruppeoppgaver er vanskeligere å gjøre «i morgen i stedet» og blir dermed ikke sluntret unna i like stor grad. Nett og sosiale medier er, ikke overraskende, de største tidstyvene i eksamensinnspurten.

LES OGSÅ: Hvordan gjøre det bra på muntlig

LES OGSÅ: Slik gjør du det best mulig på skriftlig eksamen


Studenter mest utsatt for prokrastinering:
  • Det samme som en kronisk utsettelsesatferd: «Alle utsetter ting som skal gjøres, men prokrastinering kjennetegnes ved at utsettelsene skjer for ofte og er til ulempe for personen.
  • Personen er ofte klar over dette selv, og anger og stress oppstår. I det lange løp har prokrastinering negative konsekvenser for prestasjon, velvære og helse.
  • Prokrastinering skilles fra begrunnet utsettelse og omprioritering, da slike former for utsettelse gjerne er fornuftige. Prokrastinering er derfor en ufornuftig eller «irrasjonell» form for utsettelse».
  • Prokrastinering kan angå planlegging og beslutninger, handlinger, og/eller det å bli ferdig som planlagt.
  • Det er velkjent at prokrastineringsproblemet lett melder seg ved lange tidsfrister, stor frihet til å planlegge hverdagen som man ønsker, og når forventninger om god prestasjon foreligger.
  • Det er derfor ikke overraskende at studenter er utsatt for å prokrastinere.
  • (Kilde: Store Norske Leksikon v/professor Frode Svartdal)
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ny utstilling viser døde dyr på innsida

NTNU Vitenskapsmuseet og Institutt for klinisk og molekylær medisin har brukt «Body worlds»-teknikken for å lage en unik utstilling.

Nokut gir HiOA klarsignal til å bli universitet

Nokut har i styremøte i dag tirsdag besluttet å gi Høgskolen i Oslo og Akershus klarsignal til å bli universitet.

Slik forsøker de å stanse bygging i Høyskoleparken

- Vi vil gi trærne i Høyskoleparken en stemme, sier Elisabeth Østgaard i Folkeaksjonen Bevar Høyskoleparken.