NTNU setter internasjonalisering i høysetet og har blikket vendt mot Asia. Likevel blir studietilbud i kinesisk og japansk trolig lagt ned høsten 2012.
Endret: 17.02.2012 kl. 12:50
- Hvorfor gjør NTNU dette? De kan ikke legitimere at de er et seriøst universitet hvis de lukker øynene og ikke ser hvor viktig Japan og Kina er!
Student Roger Andrè Søraa
Det er økonomiske innsparinger som gjør at to emner i japansk og studietilbudet i kinesisk kulturkunnskap henger i en tynn tråd. I budsjettforslaget for 2012 foreslår Institutt for moderne fremmedspråk å legge emnene ned.
- Er dette seriøst?
Instituttet har i flere år hatt studietilbud i japansk språk 1 og 2, og fra i høst startet de også et emne i kinesisk kulturkunnskap. Planen var deretter å tilby et emne i kinesisk språk neste år. Emnene velges som komplementære emner av sivilingeniørstudentene, og som perspektivemner av andre studenter ved NTNU.
Nå blir alle planer kullkastet. Dette til tross for at Instituttet mener de kan dokumentere stor interesse for begge emnene.
- Hvorfor gjør NTNU dette? De kan ikke legitimere at de er et seriøst universitet hvis de lukker øynene og ikke ser hvor viktig Japan og Kina er!
Informatikkstudent Roger Andrè Søraa er himmelfallen og sint på samme tid. Han valgte seg nettopp NTNU som studiested fordi universitetet kunne tilby et japansk språkfag.
Tirsdag hadde han eksamen i kinesisk kulturkunnskap. Tidligere har han tatt japansk 1 og 2. Til høsten begynner han på en master i kunstig intelligens. Da har han tenkt å ta et studieår i Japan.
Japansk for alle penga
Cheung Yuen Wong studerer også informatikk og har fullført ett år med japansk.
- Dette er veldig synd, slår han fast. – Språk har jo generelt fulgt vekstøkonomiene. Før valgte man fransk, tysk og spansk. Nå er det japansk som gjelder. Japan er ledende innenfor teknologi og derfor interessant for oss Gløshaugen-studenter.
Populært på Gløs
Undervisninga i de tre emnene foregår på Gløshaugen, og over halvparten av studentene kommer derfra. Begge gir 7,5 studiepoeng. Dette semesteret har 50 studenter tatt japansk 1, mens 25 tok japansk 2 våren 2011. Denne uka var 42 studenter oppmeldt til eksamen i kinesisk kulturkunnskap.
Det er flere studenter som søker seg til emnene, men plassbegrensning gjør at ikke alle får plass. I japansk var det først bare 20 studenter som fikk plass, så ble inntaksgrensa økt til 25, deretter til 50. I høst var det 65 søkere til japansk 1.
Sakker akterut
På kontoret til instituttleder Ingvald Sivertsen treffer vi faglærerne Sachiko Shin Halley og Bjørn Garberg. Begge er overbevist om at japansk og kinesisk er to fremmedspråk Norge og NTNU virkelig må satse på i årene som kommer.
Sachiko Shin Halley forteller at det strømmer på med henvendelser. Studenter fra HIST har meldt sin interesse, likeså elever fra videregående. Trondheim er den nordligste byen i Norge som tilbyr japansk. Mange av studentene har også ytret ønske om å fortsette med japansk etter ett år.
- Det hjelper ikke å snakke engelsk i Japan. Du må lære japansk skal du studere der. Blir vi liggende etter nå, har vi sakket enda mer akterut om 20 år. Dette ser studentene og derfor ønsker de å lære japansk nå, sier hun.
- Er dette internasjonalisering?
Bjørn Garberg underviser i kinesisk kulturkunnskap. Han forteller at Sverresborg ungdomsskole har 60-70 elever som lærer kinesisk. Stadig flere ungdomsskoler og videregående skoler tilbyr dette språket. Behovet for lærere som kan undervise i kinesisk vil bli stort, og det fins ikke noe tilbud i dag.
- Trondheim Katedralskole overtar fra neste høst elevene som har lært kinesisk på Sverresborg, skyter Ingvald Sivertsen inn. - Etter videregående vil det være naturlig for disse å ta et årsstudium ved NTNU. Da er det å ta et skritt tilbake å legge ned tilbudet.
- Forholdene ligger perfekt til rette for å satse på et emne i kinesisk språk. Kina og Japan kommer. Internasjonalisering er viktig for NTNU. Språkene dyktiggjør også sivilingeniørstudentene, og gjør studieopphold og forskningsopphold i Kina og Japan lettere. Da er det litt absurd at disse tre emnene blir lagt ned, sier Bjørn Garberg.
Skader omdømmet
Årsaken til at disse studietilbudene legges ned, er at inntektsgrunnlaget ikke er godt nok. Instituttet har fått beskjed om at det ikke skal budsjettere med underskudd, og viderefører derfor ikke studietilbudene i 2012/13.
- Dette går utover NTNUs omdømme, sier instituttlederen. – NTNU sentralt må gripe inn og sørge for at vi kan opprettholde studietilbudene.
Sivertsen ønsker at japansk og kinesisk skal finansieres på samme måte som norsk for utlendinger. Da vil det økonomiske bli ivaretatt av NTNU sentralt, mens det faglige ansvaret fortsatt ligger hos Institutt for moderne fremmedspråk.
Mister kompetanse
Informatikkstudent Roger Andrè Søraa lurer på om de som nå vil legge ned japansk og kinesisk, ikke helt har skjønt hvor sentralt Asia har blitt. Nå i sommer fikk han seg jobb blant annet fordi han kunne japansk.
- Vi snakker om to land som har den andre og tredje største økonomien i verden, da er det relevant å kunne språkene for å få jobb. NTNU mister kompetanse og taper konkurransemessig hvis de nå legger ned japansk og kinesisk, slår han fast.
Og brenner for å gi følgende ros til slutt:
- Sachiko Shin Halley er den beste foreleseren jeg har hatt på NTNU! Hun har drillet oss i språket, utfordret oss til å delta i dialog og vi måtte svare på spørsmål. Vi lærte mye japansk, sier han.
Diskuter denne saken
Innsendt av Lars Holdaas 28.01.2012 kl 14:35
Hei. Jeg er selv NTNU student og har tatt emnene i japansk. For tiden er jeg på utveksling i sør-Korea for et år der jeg går på det prestisjetunge Seoul National University.
Hvis det er en ting som virkelig slår meg om hvorfor SNU er såpass stort og ledende, så er det fordi studentene her har så utrolig mange muligheter til å studere alt mulig annet enn sine relevante fag som ekstra ballast. Er du økonomistudent men har interesse for ballett? Ta ballettfag og skaff deg erfaring innen dette området. Er du ingeniørstudent og ønsker å lære deg fransk? Da kan du f eks ta intensivkurs i fransk i vintersemesteret, eller bare ta fransk som et valgfag ved siden av studiene sine. Her er de opptatte av at studentene skal LÆRE. Ikke bare lære seg det feltet de driver med, men de støtter også voldsomt opp mot at uansett hva studentene skulle ha interesse av å lære på siden, det skal de tilby. De skal støtte opp studentene sine så de både kan side fagfelt og samtidig fått kompetanse innenfor sine interesser. Kanskje trenger ikke sosiologer å ha gode snowboard-ferdigheter for å lykkes, men det er studentenes egne valg. Hvilke fagområdekombinasjoner som slår positivt ut er vanskelig å vite, men her velger studentene selv hvilken ekstrakompetanse de skal besitte.Som utvekslingsstudent er det slående i hvor stor grad spesielt Gløshaugen-studenter forventes å skulle følge en streng mal uten muligheter for å utfolde seg. Kulturen og tankegangen bak hva universitetet skal tilby studenter er tydeligvis mye åpnere her, selv om det ikke er hva man normalt forbinder med asiatiske toppuniversiteter, mens på NTNU er det nesten en skam om man velger å spise lunsj utenfor sine respektive bygninger. En skam.Innsendt av Anne Lindhardt 11.12.2011 kl 11:20
Hej NTNU, som gammel studen fra NTNU følger jeg lidt med, og er rystet over tanken om at nedlægge japansk og kinesisk sprog og kulturkundskab. Det sprog som vi ikke lærer, det lærer kineserne selv, man kan jo læse fx. dansk i Beijing nu. Det er meget kortsigtet og uden tvivl en beslutning, hvis den gennemføres, der vil fortrydes senere.
En OECD undersøgelse fra 2005 viser at kun ca. 5% af danskerne har interkulturelle kompetencer, og tallet er vel ikke så forskelliget i Norge ? Det er nødvendigt og gavnligt med større kulturel selverkendelse og indblik i andre kulturer, og begge dele kan fx. opnåes ved at studere kinesisk eller japansk.Innsendt av Fredrik Persen Fostvedt 09.12.2011 kl 20:54
Jeg har selv tatt både kurset Japansk 1 og Japansk 2 ved NTNU og behersker nå grunnleggende japansk. Fagkvaliteten er god og foreleseren er flink. Etterspørselen etter fagene er også selvsagt høy. Utrolig synd å høre at NTNU vil kutte dem ut. Det slår meg som en typisk avgjørelse tatt av akademiske ingeniører som aldri har satt foten utenfor gløshaugen og mangler sans for mangfold, faglig bredde og valgfrihet.



