Jobber for å integrere
utenlandsstudentene

Idémyldring. Irer, ungarere, tyrkere, nordmenn, grekere, italienere... Koordinatorer fra Erasmus Student Network inntar NTNU Gløshaugen denne helgen, for å diskutere hvordan utenlandsstudenter kan bli bedre inkludert dit de kommer. Foto: Sølvi W. Normannsen

Internasjonale studenter ønsker å bli mer inkludert på stedene de kommer til. På Gløshaugen i helgen drøfter et 40-talls utsendinger fra Europa hvordan de best skal få det til.

Publisert: 20.01.2012 kl. 14:57
Endret: 20.01.2012 kl. 15:01

Vi vet, fra tidligere trivselsundersøkelser at studenter som kommer hit, føler at de ikke får god nok kontakt med nordmenn.

Iris Maria Makridis, ESN

Konferansen på Gløshaugen kjøres i regi av Erasmus Student Network (ESN), og fokuserer på det relativt nye, internasjonale prosjektet SocialErasmus (SE). Det startet i Polen i 2008, og går ut på å arbeide for å inkludere de internasjonale studentene i lokalmiljøet - blant annet gjennom frivillig arbeid. Siden har en rekke land fått egne SE-koordinatorer, som jevnlig samles til idémyldring, utvikling av prosjekter og for å høre om beste- praksis eksempler fra andre steder.

Opplever avstand

I følge to av ildsjelene I ESN ved NTNU, Jonas Berger og Iris Maria Makridis, opplever mange utenlandske studenter i Trondheim en avstand mellom seg og norske studenter. De har ikke mye med nordmenn å gjøre, og henger mest med andre utenlandske studenter eller folk fra sitt eget hjemland.

- Vi vet, fra tidligere trivselsundersøkelser at studenter som kommer hit, føler at de ikke får god nok kontakt med nordmenn. Det er en utfordring her hos oss, men den gjelder også andre land og steder, sier Iris Maria Makridis.

Ofte er det lettere for studenter som driver idrett eller andre aktiviteter, som kan melde seg inn i NTNUI eller andre organisasjoner. For andre, er Erasmus Student Network der og forsøker å legge til rette for inkludering til gjensidig glede og nytte.

- Det handler selvsagt om studenten selv også, hvilke initiativ han eller hun tar. Men det er altså en del som opplever en reservert holdning hos nordmenn. Vi har også erfart at det ikke er så lett å få innpass i det norske systemet, når vi forsøker å gjøre noe med dette, forteller de to studentene.

Norske formelle skranker

I en del andre land har studenter fra SocialErasmus fått innpass, både i skoler, barnehjem og eldresentre. I skolene har de fått holde presentasjoner om seg og landet sitt, og hjulpet til med lekser og språkopplæring. De har vært hjelpende hender på barnehjem, eller bidratt med noe så enkelt som å gå en tur med eller trille en eldrehjemsbeboer ute i frisk luft.

- Erfaringen vår er at det er vanskelig å gjøre slike tiltak her. Tersklene er høyere for å få slippe inn, vi møter mer formelle skranker her, enn man gjør i en del andre land, mener Jonas Berger.

I Trondheim har de forsøkt å tilby seg til syv videregående skoler, men medgir at de strever med stengte dører. Idéen var at studentene kunne komme inn i for eksempel grupper med språkfag, holde presentasjoner om landet sitt, svare på spørsmål, diskutere med eller være til leksehjelp.

- Det er synd, for vi tror at dette kunne motivere en del elever i videregående til å ønske å reise ut selv. Norge ønsker jo også at flere norske studenter reiser ut og tar opphold i utlandet. Jeg er sikker på at opplegget vårt kunne inspirere mange. Vi har 1 200 utenlandske studenter ved NTNU, og vi dekker jo alle slags språk, sier Berger.

Vil engasjere og berike

- Det er mange som ønsker å bidra, og det er faktisk en del som har mye fritid. Jeg ser for meg at de fleste kunne ha lyst til å bruke tiden på slike ting, sier Makridis.

Målet til SocialErasmus er at internasjonale studenter og lokalsamfunnene de kommer til, gjensidig skal berike hverandre. Det internasjonale SE-prosjektet er rettet spesielt mot tre områder: Utdanning, veldedighet og miljø.

Prosjekter som blodgivning og treplanting er ikke nødvendigvis overførbart til alle steder, så idéer må tilpasses omgivelsene studentene er i.

- Utfordringen nå er å finne aktiviteter som passer å gjøre her. De skandinaviske landene har mange like utfordringer, så det er mulig vi kan samle dem og diskutere idéer, sier Iris Maria Makridis.

De fleste studentene ankom Trondheim torsdag. De har allerede vært på sightseeing i Nidarosdomen, på Festningen, Bakklandet og ellers i byen - som mange fant sooo charming. Og så har de spist middag, spilt spill og hatt quiz i en tømmerhytte i vinterkledte Bymarka. På morgenen fredag stolpret de seg frem på glattisen fra vandrerhjemmet på Rosenborg til Gløshaugen. Det skapte forsinkelser i programmet, allerede fra start.

På et bord lengst bak i auditoriet, ligger en haug brosjyrer med Norges-reklame. En kvinnelig utsending blar i en av dem, og sier:

- Jeg vil gjerne komme tilbake hit en gang.

- Jeg også, sier en annen.

- Men ikke om vinteren.

 

Skriv ny kommentar

Tittel *

Kommentar *

Fornavn *

Etternavn *

E-post *

 

Universitetsavisa ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg. Klikk her for å lese alle reglene for debatten.

På forsiden nå

300 nye ingeniører

Ingeniørmangelen: NTNU kan utdanne 300 flere sivilingeniører enn i dag, slår prorektor Johan E. Hustad (bildet) fast. Det kan skje uten å be regjeringen om én eneste krone ekstra.

 

- UiB brøt loven

Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt mener UiB brøt loven da en ph.d.-kandidat ble utestengt forrige uke. Nå anbefaler han kandidaten å ta saken til Sivilombudsmannen.

 

Norges raskeste studenter

Hvem raser gjennom studiene? Ferske tall forteller hvem som er de mest effektive studentene i landet. Les om NTNUs "raskeste" og "langsomste" fakultet.

 

Fellesløft etter brøkmetoden

I alt 28 prosjekter fra NTNU knivet om ekstramidlene i Fellesløftet for mer fri grunnforskning. At bare ni prosjekter fra NTNU passerte nåløyet, mens Universitetet i Oslo fikk 35 prosjekter gjennom, har med brøkregning å gjøre.

Normalstudentuka

Jobber studentene livet av seg, og har sivilingeniørstudentene ei arbeidsbelastning på 48 timer i uka slik Studenttinget hevder? Nei, sier dekan og FUS-leder Mads Nygård. Han tror fasiten ligger på rundt 40 timer. 3

Ildsjeler. Jonas Berger og Iris Maria Makridis har jobbet med konferansen siden i september. Torsdag tok de i mot over 40 gjester - som kom på 14 forskjellige tidspunkt mellom klokken 07 og 01:00 Foto: Sølvi W. Normannsen
Sosialt. De har vært på sightseeing i byen og på hyttetur i bymarka. Den sosiale biten er viktig å ivareta for dem som skal skape bedre sosialt miljø for andre. Foto: Sølvi W. Normannsen
Nye venner. Om man reiser alene, kan man ha en kompis med. Anna fra Island tok med en elg, fra Sverige. Foto: Sølvi W. Normannsen

ESN og SocialErasmus

  • Erasmus Student Network (ESN) ble stiftet i 1989 og er blitt en av de største frivillige, tverrfaglige studentorganisasjonene i Europa.
  • I dag er de representert ved mer enn 390 høyere læresteder i 36 land, og nettverket vokser stadig.
  • Mottoet er "studenter hjelper studenter", og målet er et mere mobilt, fleksibelt og tverrkulturelt utdanningsmiljø gjennom å støtte opp under studentutveksling på ulike nivå.
  • ESN bestemte at SocialErasmus skulle løftes til å bli et ESN-prosjekt på internasjonalt nivå i 2010.
  • Prosjektet går ut på å arbeide for å inkludere de internasjonale studentene i lokalmiljøet blant annet gjennom frivillig arbeid.
  • Konferansen på Gløshaugen 20-22 januar skal videreutvikle opplegget.
  • Det handler om å invitere studentene til frivillig innsats, rettet spesielt mot tre områder: Utdanning, veldedighet og miljø.
  • Idéen om SocialErasmus ble unnfanget I Polen I 2008, og har siden utviklet seg og involvert studenter en rekke steder.
  • Eksempler på prosjekter er informasjonsmøter i skolene, leksehjelp og språkopplæring, treplanting, blodgiving. Studenter har også vært internasjonale julenisser for vanskeligstilte barn.