Tilrettelegging:

Studenter vil
ha mer hjelp

Studenter med usynlige vansker og diagnoser etterlyser bedre tilrettelegging ved universitetene. Foto: iStockphoto

Studenter med usynlige vansker strever med å bli trodd og å få all den tilrettelegging de trenger, viser en spørreundersøkelse utført av Unge funksjonshemmede.

Mobil: 971 08 222
Publisert: 06.02.2012 kl. 09:21

Dette er bra. En slik undersøkelse kan gi oss en indikasjon på om studentene er fornøyd med den jobben vi gjør.

Rådgiver Reidar Angell Hansen

Med slagordet "Studenter må kreve sin rett, sjøl om diagnosen ikke blir sett" undersøker nå Unge funksjonshemmede om disse studentene får den hjelpa de trenger. Spørreundersøkelsen pågår fortsatt, men svarene de har innhentet er temmelig entydige.

- Foreløpig tyder det på at studentene ikke får tilstrekkelig hjelp, og veldig mange sier at de kunne ha prestert bedre hvis tilrettelegginga var bedre, sier Maren Rognaldsen. Hun er styremedlem i Unge funksjonshemmede, og ansvarlig for å gjennomføre undersøkelsen.

Slike usynlige diagnoser eller vansker kan for eksempel være dysleksi, ADHD, Aspergers syndrom, svaksynthet og hørselsproblemer.

Flere trenger hjelp

Unge funksjonshemmede har sendt ut spørreundersøkelsen til mange organisasjoner, og ønsker å finne ut om studenter med usynlige vansker og diagnoser får den tilrettelegginga de har krav på. Bakgrunnen for undersøkelsen er at Universitetet i Oslo rapporterer at henvendelsene fra denne studentgruppa øker. Unge funksjonshemmede ønsker derfor å gi dem mer oppmerksomhet.

Mangelfull informasjon

Fristen for å svare er ikke gått ut, men Rognaldsen begynner å danne seg et bilde av situasjonen.

- Flere sier at de ikke oppgir alle sine behov når de søker om tilrettelegging. Det kan tyde på at det er vanskelig å bli trodd, og å få den hjelpa de trenger. Noen forteller også at de har sluttet, eller vurdert å gjøre det - og noen har skiftet fag på grunn av manglende tilrettelegging, sier hun .

Så langt svarer halvparten at tilrettelegginga verken er god eller dårlig, og svært få svarer at den er veldig god. Mange sier også at det er vanskelig å få tak i informasjon om tilrettelegging, og hva de har krav på.

LES MER: Spørreundersøkelsen

NTNUs tilbud

Ved NTNU kan disse studentene i dag få hjelp av Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonsnedsettelse. Fire ansatte veileder, tilbyr egnede kontorplasser, arrangerer kurs og er i kontakt med NAV. Behovet er stort, og i 2011 gjennomførte de 561 veiledninger av studenter som ba om tilrettelegging.

Rådgiver Reidar Angell Hansen er positiv til at Unge funksjonshemmede nå kartlegger om tilbudet til disse studentene er godt nok.

- Dette er bra. En slik undersøkelse kan gi oss en indikasjon på om studentene er fornøyd med den jobben vi gjør. Spørsmålet er om de greier å peke på hvor skoa trykker. Mest mulig konkrete tilbakemeldinger er nyttig for oss, for å vite hvordan vi skal forbedre oss, sier han.

Mange tiltak

Rådgivningstjenesten bistår med å tilrettelegge både studium og eksamen. Når det gjelder eksamen, må studentene ha dokumentasjon på sin skjulte sykdom. Det finnes ikke ei liste over hvilke diagnoser studentene må ha for å få hjelp. Studentene skriver en søknad til Eksamenskontoret, der de forklarer hvilke hjelpemidler de trenger. Rådgivningstjenesten kan gi dem veiledning før søknaden sendes.

- Eksamenskontoret kan innvilge tilrettelegging for hele perioden, studentene trenger ikke å søke for hvert år, sier Hansen.

Kurs, veiledning, notathjelp...

Ved tilrettelegging underveis i studiet, er det et bredt spekter av tiltak og hjelpemidler. Noen trenger for eksempel egne kontor. Svaksynte kan kanskje trenge forstørrelsesskjermer. Da disponerer Rådgivningstjenesten egne arbeidsplasser som studentene kan bruke, slik at de plassere utstyret sitt der.

De fleste som Rådgivningstjenesten er i kontakt med, strever med lese- og skrivevansker, har psykiske problemer, eller kognitive vansker.

For studenter med lese- og skrivevansker kan det være en stor fordel å få notater og skriftlig informasjon på forhånd. Da unngår de unødvendig stress under eksamen, og det er lettere for dem å delta i gruppearbeid. Rådgivningstjenesten arrangerer også kurs for dem i høst- og vårsemesteret.

Hvis noen av disse studentene ikke sjøl greier å ta forelesningsnotatene, eller har fysiske vansker med å skrive, tilbys notat- og skrivehjelp.

Studenter med ADHD kan delta på mestringskurs, og få tips om hvordan de kan strukturere studiene og holde konsentrasjonen.

Studenter med diagnosen Aspergers syndrom kan ha oppstartsproblemer og vansker med å delta underveis i studiet. Da kan de, i likhet med alle studenter som trenger tilrettelegging, ha kartleggingssamtaler med Rådgivingstjenesten, og få hjelp av studentassistenter.

Personlig assistent

Personlige studentassistener er lønnet, og mange er rekruttert fra Rådgivningspedagogikk. Men også studenter som tidligere har studert det samme som disse studentene, tar på seg denne jobben. Disse assistentene kan møte studenten en gang i uka, og hjelpe til å strukturere og organisere studiene.

SMS

NTNU, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Studentsamskipnaden og NAV tilbyr også Studie med støtte (SMS). Dette er en hjelpetjeneste for studenter med psykiske problemer. Tjenesten er etterspurt og ventelistene er lange. I dag er det 20 studenter som får hjelp av SMS.

- Studie med støtte avlaster oss og hadde ikke de vært der hadde ikke disse studentene fått god nok hjelp, sier Hansen.

- Jeg hadde en student her som ville slutte ved NTNU hvis hun ikke fikk hjelp og oppfølging av SMS.

Studenter som har usynlige vansker eller diagnoser, har frist til 12. februar med å svare på spørreundersøkelsen. Når svarene er analysert, vil Maren Rognaldsen utarbeide en brosjyre, som sendes til universitetene og høyskolene.

På grunn av personvernhensyn kan ikke studentene krysse av for hvilket studiested de tilhører. Det vil derfor ikke være mulig å vite om de NTNU-studentene som deltar på undersøkelsen, er fornøyd med tilbudet eller ikke.

 

Skriv ny kommentar

Tittel *

Kommentar *

Fornavn *

Etternavn *

E-post *

 

Universitetsavisa ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg. Klikk her for å lese alle reglene for debatten.

På forsiden nå

God sommer!

UA tar ferie, og ønsker alle lesere en fortreffelig sommer. Vi er tilbake i begynnelsen av august.

 

Iraner får bli i Norge

En av iranerne som fikk beskjed om å forlate Norge på grunn av fare for teknologioverføring til Iran har fått medhold i anken.

 

Festivaler og hykleri?

Danske antropologer har gjort feltarbeid på Roskilde og funnet mye som ikke henger på greip. For eksempel: Hvorfor ligger tonnevis med brukbare telt, campingstoler og soveposer igjen etter gjestene når festen er over?

 

Lahlums råd trakk flest lesere

Nok et studieår er i ferd med å gli over i agurktid. UA summerer opp semesterets klikkvinnere.

 

Uærlige forskere og forskere i fengsel

Ansvarlig forskning, tillit og juks var populære tema på EuroScience Open Forum i København i forrige uke.

Nyttig med tilbakemeldinger. - Da har vi mulighet til å forbedre oss, sier rådgiver Reidar Angell Hansen. Foto: Solveig Mikkelsen
Studenter med usynlige diagnoser og vansker får antakelig ikke nok hjelp og tilrettelegging, sier Maren Rognaldsen i Unge funksjonshemmede Foto: Unge Funksjonshemmede