Studiepress:

Jobb hardt, og det skal
gå deg bra her i livet

Til tider tøft å være student. Men FUS-utvalgets leder frykter det vil gå utover kvaliteten å redusere studiebelastninga Foto: Wikimedia Commons

- Sivilingeniørstudiet er kanskje litt krevende for noen. Men står studentene på litt ekstra disse årene, får de absolutt igjen for det - både i studietida og seinere i arbeidslivet.

Mobil: 971 08 222
Publisert: 21.02.2012 kl. 12:01
Endret: 21.02.2012 kl. 12:02

Studentene liker at det stilles krav til dem og aksepterer derfor en noe krevende studietid

Mads Nygård, dekan og FUS-leder

Mads Nygård, dekan og leder av Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen, har forberedt seg godt før vi møter ham til intervju på kontoret. Foran seg på pulten har han fire håndskrevne ark med egne punkter, statistikk og synspunkter på hva som fungerer og hva som bør forbedres.

Intet nytt under solen

Han har lest UAs intervju med studentpolitikerne, som hevder at særlig sivilingeniør- og medisinstudentene har et beinhardt studiepress. Og han har med interesse lest intervjuet med studentene fra Nanoteknologi, som mener det er like greit å venne seg til mye jobbing under studiene, for slik blir det i arbeidslivet også. Denne tilnærminga har han sans for.

- Vi har fått slike bekymringsmeldinger siden tidenes morgen. Men mitt inntrykk er at studentene har forståelse for at kvalitet krever læring, og at læring krever arbeid. Det skal ikke mye reduksjon i studiebelastning til før det går utover kvaliteten, sier han.

Studiepress i tall

Men så er det tallenes tale, da. Jobber studentene livet av seg, og har sivilingeniørstudentene ei arbeidsbelastning på 48 timer i uka slik Studenttinget hevder? Både ja og nei, svarer Mads Nygård og tar oss med tilbake til året 1993.

Da anbefalte Virksomhetskomiteen for sivilingeniørstudiet en rekke endringer for dette studiet, blant annet at studiebelastninga skulle være 48 timer i uka.

- Men da er det snakk om 48 skoletimer. Hvis vi omregner dette til hele timer, så blir studiebelastninga for studentene 36 timer, sier Nygård.

Hva er fasiten?

Det er imidlertid flere måter å regne på når vi nå prøver å komme til bunns i hvor mye studentene jobber i løpet av ei uke. Fra sentralt hold er det bestemt at årlig arbeidsmengde bør være mellom 1500 og 1800 timer. FUS-utvalgets leder sier de har 1800 timer som utgangspunkt for årlig arbeidsmengde. Siden kvalitetsreformen slo fast at studieåret skal være på 40 uker, blir dermed studentenes normerte arbeidstid per uke 45 timer.

Men ennå er vi ikke helt i mål. Ifølge NTNUs Læringsmiljøundersøkelse oppgir studentene at de i gjennomsnitt bruker mellom 30 og 40 timer i uka på studiene, med ett unntak for Industriell økonomi og teknologiledelse, der studentene sier at de bruker i overkant av 40 timer.

- Og fasiten for siv.ing.-studentene?

- Nærmere 40 enn 45 timer, anslår Mads Nygård.

Og har han rett, så er han med ett veldig på bølgelengde med Studenttinget, som mener studiebelastninga bør normeres til 40 timer per uke.

Har tid til mye

- Studiepresset for sivilingeniørstudentene er ikke for høyt. At flere tar ekstraemner, skiferie i Åre i januar og én eller to ukers ferie i forbindelse med ekskursjon, er én indikasjon på det, sier han.

Nygård skynder seg å tilføye at dette sikkert er noe studentene fortjener. Og at det er hyggelig at studentene tar flere emner enn de må. Men, gjentar han, det tyder på at totalbelastninga ikke er for stor.

Ikke samling i bånn

Men før alt bare blir fryd og gammen, har dekan og FUS-leder Nygård et par høner å plukke med studentpolitikerne. Til UA uttalte Studenttingets leder at de emnene som gir 7. 5 studiepoeng i realiteten tilsvarer 10 studiepoeng, noe som viser at studentene må jobbe mer for poengene enn ved andre universitet.

- Her må vi ikke velge minste felles multiplum. Det kan jo tenkes at andre studier har for lette studiepoeng, og ikke vi som har for tøffe, sier han.

Han kjøper heller ikke argumentet om at studentene har deltidsjobb ved siden av studiene, og at arbeidsmengden derfor bør reduseres.

- Kvalitetsreformen skulle gjenreise heltidsstudenten, og slik bør det være. Å redusere studentenes belastning fordi de jobber, det går ikke, sier han.

Mye kan bli bedre

FUS-lederen ønsker å komme studentene i møte. Han sier mye kan forbedres, og at de jobber kontinuerlig med å lette arbeidet og øke læringsutbyttet til studentene.

Ett problem er at høstsemesteret er på 19 uker og vårsemesteret på 21, mens det ideelle ville vært at hvert semester fordelte seg likt på 20 uker. Han mener høstsemesteret derfor blir tøffere for studentene enn det burde være, men at dette skyldes at sivilingeniørstudentene ikke vil ha eksamen i januar. De 20 ukene skal romme alt: 14 uker med forelesninger, øvinger og lab.-arbeid i tillegg til eksamenstid og sjølstudium.

At NTNU bruker tre uker på å avvikle eksamen hvert semester, er lang tid og ikke gunstig. Han tror de fleste studentene opplever at det er veldig rolig i starten av semesteret, at det øker på midtveis og blir veldig hektisk oppunder eksamen.

- Vi får tilbakemeldinger på at mange studenter synes det blir for mange øvinger og for mye lab.arbeid, og dermed for liten tid til sjølstudium og til å gå på forelesninger. Det tar vi svært alvorlig. Men samtidig, uten lab. og øvinger, ville kanskje skjevbelastninga blitt verre? De gjør at studentene fordeler arbeidet mer jevnt over semesteret, sier han.

Mer læring, mindre kontroll

Mer kontinuitet i bruk av IKT-verktøy, bedre studieteknikk, flinkere forelesere, mer bruk av muntlig- og gruppeeksamen og mappeevaluering kan også ha mye for seg, mener Nygård.

- Men vi bør ikke ha gruppearbeid i begynnelsen av studiet, for elevene må lære seg å jobbe sjølstendig. Og når vi har gruppearbeid, må vi unngå "sekretærene", de som alltid melder seg til å gjøre skrivearbeidet, mens de andre gjør jobben.

Nygård forteller at midtsemesterprøver var mye brukt for noen år siden, men fordi det oppstod juridiske problemer og diskusjon om rettferdighet knyttet til avvikling av prøvene, reduserte mange studieprogram bruken av dem kraftig.

- Dette synes ikke FUS er ei heldig utvikling, og det prøver vi å finne løsninger på. Generelt må vi få til mer læring og mindre kontroll.

FUS-lederen er også glad for at Kvalifikasjonsrammeverket fokuserer på læringsmål, læringsmetoder og utdanningskvalitet.

- Vi jobber med å utnytte dette på en positiv måte, og tror dette fokuset vil gi både bedre undervisning og læring.

Problembasert læring

- Studenttingets leder ønsker mer bruk av problembasert læring, PBL?

- Sivilingeniørutdanningen har mange store prosjektarbeider, som har mye av tankegodset fra PBL i seg, og særlig Ingeniørvitenskap og teknologi bruker PBL-konseptet. Dessuten er det mye brukt på Medisin. Spørsmålet er hvorfor ikke alle har det? PBL har veldig mange positive effekter, men det er også ganske arbeidskrevende. Det gjør ikke nødvendigvis studiepresset mindre, hevder Nygård.

Mye er bra i dag

Alt i alt er FUS-utvalgets leder fornøyd med hvordan sivilingeniørutdanninga er organisert. Han mener mange fikk øynene opp for hvor vellykket siv.ing.-modellen er da Kvalitetsreformen ble innført. Mye derfra var hentet fra denne modellen, som kjennetegnes ved å være et strukturert studium med en god del obligatoriske aktiviteter.

- Og det setter studentene pris på. De liker at det stilles krav til dem og aksepterer derfor en noe krevende studietid. Det er til og med mange som sjøl velger å gjøre mye mer enn det som forventes av dem, konkluderer dekan og FUS-leder Mads Nygård.

Diskuter denne saken

Innsendt av Morten Olimb 21.02.2012 kl 14:32

Jeg har i motsetning til Amund stor sans for argumentasjonen til Mads Nygård! Atferd sier ofte mye mer enn undersøkelser som gjennomføres blant studenter. Alle som har jobbet med spørreundersøkelser i vitenskapelig arbeid vet at det er store feil i svarene her. De fleste svarene er ofte basert på hvordan man ønsker å fremstå, fremfor å være beskrivende om hvordan realiteten faktisk er. Jeg sier ikke at vi skal forkaste verken Helse og Trivselsundersøkelsen eller Læringsmiljøundersøkelsen, men man kan ikke utelukkende basere kravene til oss studenter på dette.

Jeg har veldig lite sans for at man skyver de studiene som har høyest arbeidsbelastning foran seg som eksempel, og deretter bruker dette til å tegne et bilde av helheten. Det gir et veldig unyansert bilde av situasjonen, men det får vel frem budskapet man ønsker: Det er for høye krav til studenter, man får ikke nok penger og man satses ikke nok på. I mine øyne gjør man seg en bjørnetjeneste i denne situasjonen; nemlig at man vil redusere kravene til seg selv samtidig som man krever at gjenytelsene fra staten skal øke. Jeg har vanskelig for å se for meg at dette gagner studentene på sikt.

Videre mener jeg det er grunnleggende forskjell på lik rett til utdanning og argumentasjonen om at alle skal komme seg gjennom studiene. Lik rett til utdanning handler om at myndighetene skal sørge for at alle har samme rett til å søke, få støtte osv. Det handler IKKE om at kunnskapskravene i utdanningen skal tilpasses slik at alle fullfører studiene. Det er farlig å bevege seg i den retningen som Ingrid Foss Ballo fra NSO var inne på, der man argumenterer med at studiene ikke kan legges opp kun for de beste. Jeg ønsker heller dette for Norges fremtid, enn en utdanning som legger opp til at alle skal klare et minimumsnivå som ligger langt under det vi skal konkurrere mot. I en verden der vi konkurrerer på kunnskap må vi sette høye krav til utdanningene våre, slik at vi kan konkurrere med den best kvalifiserte arbeidskraften. At arbeidsbelastningen til norske studenter er for høy tror jeg heller et fåtall enn et flertall kjenner seg igjen i.

Man kan gjerne blande denne debatten sammen med studiefinansieringdebatten, men dersom man skal senke arbeidsbelastningen i dagens utdanning må man også akseptere at kunnskapskravene skal senkes. En slik argumentasjon legger jo opp til et system der man skal få studiestøtte basert på arbeidsbelastningen i det enkelte studiet, noe som faktisk er med på å undergrave prinsippet om lik rett til utdanning. Som også tidligere nevnt, og som Amund også erkjenner, er det veldig dumt å blande disse debattene sammen. For i prinsippet sier man at arbeidsbelastningen er for høy sett opp imot dagens studiestøtte, og da virker dette mer som en krig fra to fronter; Enten så reduserer dere arbeidsbelastningen eller så øker dere studiestøtten. Det førstnevnte er ihvertfall ikke en investering for fremtiden, og jeg vil heller si at den generelle arbeidsbelastningen ved norske utdanningsinstitusjoner er for lav og ikke for høy!

Innsendt av Amund Aarvelta 21.02.2012 kl 15:23

Min reaksjon baser seg i utgangspunktet på uttalelsene om alt det andre studentene driver med ved siden av studiene, som et argument for at studiebelastningen er på et ok nivå. Problemet i mine øyne med den form for argumentasjon er at man ikke tar innover seg at studentene er veldig hetrogen gruppe også når det kommer til tid, økonomi og rammebetingelser. Dette betyr ikke at NTNU skal tilpasse sine forventinger til en økonomiske situasjon som de ikke står ansvarlig for, men det blir prinsipelt feil å bruke de studentene som klarer situasjonen godt (gjerne med søttte hjemmefra) som et utgangspunkt for hva en student kan takle.

Jeg er ikke uenig med Morten i at det bør stilles krav til studentene og at lik rett til utdanning ikke handler om kunnskapskrav. Derimot mener jeg det er åpenbart at man kan koble debatten om studentenes økonomi til gjennomstrømning, og dersom studentenes personlige økonomi gir ulike forutsetninger for å fullføre et studie mener jeg dette kan kobles mot lik rett til utdanning.

Ledelsen ved NTNU har flere ganger uttrykt støtte til studentenes krav om bedret studiefinansiering. Bakgrunnen for dette har nettopp vært å kunne styrke den faglige kvaliteten. Dette er bra og riktig, og er et statlig ansvar.

Forøvrig har ikke jeg uttalte meg noe om hvilket timetall som er riktig. Dette er en stor og vanskelig debatt. Jeg tror en del studier på NTNU ligger i overkant av hva som er et riktig nivå, mens en del studier ligger lavere og kan med fordel heve de kravene som stilles. Ofte blir det også kunstig å snakke om x-antall timer med studier regnet ut ifra en modell med forlesninger og egetarbeid. Særlig fordi det historisk gjerne er slik at de studier der inntakskvaliteten er høy ofte har utviklet høyere krav til studentene, mens der inntakskvaliteten er lavere har man kanskje senket kravene noe mer. Prinsipielt bør det være lik innsasts bak hvert eneste studiepoeng. Slik er det ikke i dag. Dette kunne jeg sikkert utdypet mer, men hører hjemme i en annen debatt.

Innsendt av Amund Aarvelta 21.02.2012 kl 13:03

Jeg savner litt mer grundig argumentasjon enn " At flere tar ekstraemner, skiferie i Åre i januar og én eller to ukers ferie i forbindelse med ekskursjon" som et bevis på at studentene har mulighet til å studere mer enn det de fastlagte normene skulle tilsi. Noe av årsaken til at studiestøtten må sees i sammenheng med arbeidsbelastningen er prinsippet om lik rett til utdanning.

SSB sin levekårsundersøkelse blant studentene viser at omlag 1/4 mottar jevnlig økonomisk støtte hjemmefra. Videre kan man lese at "Fire av ti studenter har fått hjelp fra den nærmeste familien til å dekke løpende utgifter hvor det gjennomsnittlige beløpet for studentene var 14 400 kroner i løpet av de siste 12 månedene". Setter man dette i sammenheng med tallene fra Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse der det kommer frem at blant studentene som (utenfor lån og stipend) har en inntekt på under 30.000kr, er det på NTNU 83% som har normert studieprogresjon, mens det for de som tjener over 130.000 er 62% som har normert studieprogresjon, kan man begynne å stille spørsmålstegn rundt om det er en forutsetning med rike foreldre for å kunne prestere godt i studiene.

Selv om vi kanskje ikke har kommet så langt ennå er det åpenbart at så lenge studiefinansieringen er slik den er i dag vil det være vanskelig å argumentere for hvorfor NTNU skal legge seg på en arbeidsbelastning som ligger høyere enn en normal arbeidsuke.

Jeg argumenterer ikke for at NTNU skal forlate tanken om en heltidsstudent. Det er statens ansvar å sørge for en rettferdig studiestøtte. Men på en annen side kan ikke NTNU legge opp til en arbeidsbelasting som i ytterste konsekvens kan føre til økte sosiale forskjeller fordi noen har økonomisk mulighet til å takle et slik arbeidspress, mens andre må nedprioritere studier til fordel for innteksbringende arbeid.

 

Skriv ny kommentar

Tittel *

Kommentar *

Fornavn *

Etternavn *

E-post *

 

Universitetsavisa ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg. Klikk her for å lese alle reglene for debatten.

På forsiden nå

styreleder blogger i ua

Vi har et ansvar

"Kunnskap er i utgangspunktet verdinøytralt, og det er vi – vår etikk, moral og verdier – som avgjør om det blir kunnskap i det godes tjeneste", skriver NTNUs styreleder Svein Richard Brandtzæg i dette blogginnlegget. 2

 

Mangler regler for akademisk boikott

Tre av de fire største U/H i Norge har ingen overordnede etiske retningslinjer for akademisk boikott. - Ytterst problematisk, mener Lars Gule.

 

107 stemte

Valgfasit: 12 prosent av studentene, og 6 prosent av de midlertidige, stemte ved årets styrevalg. For sistnevnte gruppe utgjorde det 107 avgitte stemmer.

Årets vikar

NTNU-studenten Dunja Matanovic gikk seirende ut av konkurransen om å bli konsernsjef for en sommer.

- Mye tyder på at studiebelastninga ikke er for stor, sier dekan og FUS-leder Mads Nygård. Foto: Solveig Mikkelsen
- Mange studentgrupper har et altfor hardt studiepress, hevder leder i Studenttinget, Cathinka Thyness. Foto: Tor H. monsen