Dramastudenter
går inn i sin tid

I forestillinga "Hevn og håp" ønsker Carl Anders Hollender å si noe om dødsstraff og hevnlyst. Foto: Gunnar Fretheim

Hevnlyst og straff. Håp og samhold. I en situasjon der alt allerede er sagt, håper masterstudentene i drama og teater at kunstneriske uttrykk kan tilføre diskusjonen etter 22. juli noe nytt.

Mobil: 971 08 222
Publisert: 20.04.2012 kl. 12:16

Det sier noe bra om samfunnet vårt at vi på forhånd har bestemt oss for ikke å dømme folk til døden, uansett hva slags fæle ting de gjør.

Masterstudent Carl Anders Hollender

Med arrangementet «Å gripe det ubegripelige» ønsker Institutt for kunst- og medievitenskap å nærme seg temaet på sin måte. På Dokkhuset lørdag inviterer de derfor til en kombinasjon av teater og faglig innsikt.

Under vignetten «22.7:...Og jeg var ikke engang der» har fem masterstudenter skapt sine egne personlige forestillinger. To av dem vises på lørdag.

- Når jeg i januar fikk høre at 22. juli var tema for vår forskningsperformance, følte jeg mye motstand. Det var jo som å pirke i et åpent sår. En del av meg sa at dette har jeg ikke lyst til å gå inn i. Det er snakket så mye om det allerede og hva mer kan vi egentlig si?

Ane Tresselt Justvik overvant motstanden og fant det meningsfylt å se på ettervirkningene av 22. juli. Nå tenker hun at det som skjedde denne dagen, rammer oss alle og fikk et stort omfang.

"Hendelser på buss"

Resultatet ble forestillinga «Hendelser på en buss». Underveis i prosjektet har hun fått prøve seg som både forsker, skuespiller, instruktør og inspisient på samme tid. Metoden kalles kunstbasert forskning.

- Alle de som opplevde det som skjedde på Utøya og som overlevde: hvordan kan vi være med og hjelpe til og bære fram deres historie? Jeg var livredd for å gå i to feller. Jeg måtte unngå ironien, det går jo ikke med et slikt tema – og jeg måtte unngå klisjeene, at alt bare blir gråt og forferdelse, sier Justvik.

- Å prøve å balansere og nærme seg temaet på riktig måte, var i starten ufattelig vanskelig og utfordrende, sier hun.

I «Hendelser på en buss» møter vi en kvinne som havner ved siden av en gutt på bussen. Gutten var på Utøya 22. juli og hun får historien hans rett i fanget. Han har et stort behov for å prate om alt det forferdelige som skjedde, og kvinnen blir ufrivillig mottaker av guttens historie.

- Kvinnen får sine egne tillærte normer satt på prøve. Vi har spesielle sosiale roller når vi er i kollektive rom. Vi prater ikke med hverandre på bussen. I forestillinga ser vi endringene som skjer hos henne når hun møter en gutt som gjør et stort inntrykk på henne, forteller Justvik.

Trenger vi katastrofen for å se hverandre?

Ane Tresselt Justvik er den eneste skuespilleren i stykket, bortsett fra i én scene, der medstudentene også spiller.

Masterstudenten ønsker med forestillinga å si noe om hva som skjedde etter 22. juli. Vi klemte vilt fremmede mennesker og den kollektive sorgen skapte et fellesskap. Til vanlig blir vi i Norge oppfattet som et innadvendt folkeslag, som oppleves som kalde i kollektive rom.

- Treffer vi en kontaktsøkende person på bussen, trekker vi fort slutninger. Er personen normal? Vi ønsker ikke å forholde oss til ham og synes det er litt slitsomt. Men det kan være et menneske som har en historie å fortelle, som du ikke kan tenke deg å være foruten, sier hun.

I stykket spør hun også om vi trenger en stor katastrofe som truer oss, for at vi nettopp skal se hverandre, åpne oss for fremmede mennesker, være gode medmennesker og finne et samhold.

"Hevn og håp"

Den andre forestillinga som vises lørdag heter «Hevn og håp». Carl Anders Hollender vil si noe om argumentene for og imot dødsstraff etter 22. juli.

- Ønsket om hevn er jo det som gjør at noen krever dødsstraff. Jeg tar utgangspunkt i 22. juli, men ser også mer generelt på temaet dødsstraff, sier Hollender.

- Jeg er veldig imot dødsstraff. Det sier noe bra om samfunnet vårt at vi på forhånd har bestemt oss for ikke å dømme folk til døden, uansett hva slags fæle ting de gjør. Samfunnet består til tross for grusomhetene, og rettsstaten også, sier han.

Vil lage teater som viser vei

- Hvordan er det å lage ei forestilling med 22. juli som tema?

- Det er ekstra spennende å lage teater som har en så direkte relevans til vår tid. Jeg vil lage et teater som viser vei og utforske hvilken rolle teatret kan spille i denne saken, sier han.

Også Hollender er skuespiller i sin egen forestilling. Han har utviklet forestillinga sammen med veileder Vigdis Aune, og med medstudenter som prøvepublikum underveis.

- Jeg gleder meg til å framføre stykket og er spent på paneldebatten etterpå. Vil det jeg viser scenisk få fram noen nye refleksjoner hos publikum og de som sitter i panelet? Det blir interessant om kunsten oppmuntrer til å se an saken på en ny måte, sier han.

I tillegg til de to forestillingene, vil fire fagpersoner gi hver sine innledninger om 22. juli med påfølgende diskusjon og spørsmål fra salen.

Forestillingen vises på Dokkhuset i morgen lørdag klokka 13.

 

Skriv ny kommentar

Tittel *

Kommentar *

Fornavn *

Etternavn *

E-post *

 

Universitetsavisa ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg. Klikk her for å lese alle reglene for debatten.

På forsiden nå

Ikke plass til alle som vil snakke om klimakrisen

Arrangøren av lørdagens klimaseminar flagger at NTNU bør kutte samarbeidet med oljeindustrien og droppe all aktivitet som kan forlenge oljealderen. Det er ikke plass til alle som vil delta. - Et uttrykk for at mange er opptatt av klimakrisen, sier Anders Haug Larsen, klimarådgiver i Naturvernforbundet.

 

Ingen vetorett i strukturdebatt

Statssekretær Bjørn Haugstad (H) i Kunnskapsdepartementet sier det er uaktuelt å gi UH-institusjonene vetorett i strukturprosessen.

Forskere får hatmeldinger

Forskerne bak konferansen om statsløshet i Karibia er blitt møtt med harme og hatmeldinger. – Vi beskyldes for å ødelegge den dominikanske nasjonen, sier universitetslektor ved NTNU, Jørgen Yri.

 

HiST vil ha NTNU-fusjon

HiST-rektor Helge Klungland satt klar med en positiv innstilling til sammenslåing, men tåketrøbbel laget krøll for flere andre utsendinger til onsdagens Saks-møte i Molde.

- NTNU har et ansvar

Stipendiat Trygve Utstumo ved NTNU ble arrestert og deportert fra Vest-Sahara. Han mener NTNU har et ansvar for å holde Total ansvarlig for sine handlinger.

- Trenger vi en katastrofe for å åpne oss for hverandre og ha et godt samhold? spør Ane Tresselt Justvik i stykket "Hendelser på en buss". Foto: Gunnar Fretheim
Carl Anders Hollender håper kunsten kan tilføre temaet 22. juli noe nytt. Foto: Gunnar Fretheim

Å gripe det ubegripelige

Institutt for kunst- og medievitenskap inviterer til arrangementet "Å gripe det ubegripelige" på Dokkhuset nå lørdag klokka 13.00. De ønsker å reflektere rundt hendelsene 22. juli med kunstnerisk uttrykk og faglig innsikt som virkemiddel.

  • Fem masterstudenter har laget egne forestillinger under vignetten "-22/7:...og jeg var ikke engang der".
  • To av forestillingene vises på Dokkhuset lørdag.
  • I tillegg er fire forskere invitert til å innlede om 22. juli:
  • Teaterviter Vigdis Aune: "Kunstnerisk refleksjon - å iscenesette en ufattelig virkelighet".
  • Filosof May Thorseth: " Bør alle tilregnelige handlinger forstås?"
  • Historiker Thomas Brandt: "Historiske perspektiver på 22. juli: Er det for tidlig?"
  • Religionsviter Asbjørn Dyrendal: "Om konspirasjonsteoriene som begrunnet og drev handlingene 22/7".