Krever spleiselag for psykososiale tjenester

Det er studentene selv som betaler for SiTs psykososiale tjenester. Nå vil Velferdstinget be kommunen om en halv million kroner årlig i tilskudd.

- På en hvilken som helst annen arbeidsplass er det ikke et spleiselag som gjør at de ansatte har et psykisk helsetilbud, sier Ola Magnussen Rydje, leder av Velferdstinget i Trondheim.

Han mener det er på tide at kommunen tar et større ansvar for dette tilbudet.

Under valgkampen lovte byens politikere å jobbe for bedre psykososiale tjenester for Trondheims studenter. Bystyrepolitikere fra både posisjon og opposisjon skrev under på at de i den neste politiske perioden skulle gjøre sitt for å fremme fire krav fra studentene. Disse knytter seg til psykisk helse, bolig, barnehage og nytt idrettsbygg.



LES MER: - Ikke bare tomme ord



Nå skal valgløftene oppfylles. Første punkt på studentenes agenda er psykisk helse. Dermed ber de bystyrepolitikerne om en halv million kroner i årlige overføringer til Samskipnadens psykososiale tilbud.

- I utgangspunktet er dette et tilbud som bør være offentlig. Nå dekker studentene det selv, sier Gunhild Foss Heggem, konsernstyreleder i Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT).

Studentene betaler 6 mill

Tallenes tale er klar: En fjerdedel av studentenes semesteravgift går til å drifte det psykososiale tilbudet. Samlet prislapp er ni millioner. Trondheims-studentene bidrar med seks millioner kroner. Resten kommer fra Helse-Midt, som spytter i 2,7 millioner kroner og NTNU, som gir 300 000 kroner og gratis lokaler.



- Dette er det viktigste tilbudet vi har, sier Velferdstingleder Magnussen Rydje. Han mener behovet bare blir større og at det er på tide at kommunen tar større ansvar.

– At studentene betaler er veldig solidarisk. I stedet for å trene, spise og bo billigere velger studentene å bruke pengene på psykisk helse. 1/30 av studentmassen høres ikke mye ut, men ni hundre liv er ganske mange liv, sier han.

10-15 prosent sliter psykisk

Studentenes helse- og trivselsundersøkelse fra 2010 ( SHoT-undersøkelsen) viser at 10-15 prosent av studentbefolkningen sliter med psykisk helse, på ulike områder. Det som går igjen er en følelse av lav studiemestring, redusert livskvalitet og ensomhetsfølelse.

I 2010 benyttet 907 studenter seg av samskipnadens psykososiale tjeneste. Pengene går til elleve behandlere, og teamet består av både psykologer, kliniske sosionomer og psykiatriske sykepleiere. For å få time kan studentene ringe eller møte opp. De trenger ikke henvisning fra lege og de skal vente i maks to uker. Tanken er å lage et tilbud hvor man raskt kommer til med små og store bekymringer. Halvparten greier seg med én konsultasjon.

Lavterskeltilbud

- Dette er et lavterskeltilbud, sier Gunhild Foss Heggem.

Dette mener hun potensielt sparer kommunen for utgifter til senere og tyngre behandling av de samme studentene. Riktignok henvises en del av de som tar kontakt videre til offentlige tjenester. Samskipnaden har også satt et tak på hvor lange behandlingsløp de makter, der de tyngste tilfellene havner i det offentlige. I 2010 var det 907 som benyttet seg av tilbudet. Av disse ble 388 sendt videre til enten privatpraktiserende, offentlig psykiatrisk poliklinikk eller andre.

- Kommunen bør bidra

- Vi håper kommunen ser at dette et viktig tilbud til studentene og er villig til å bidra med en adskillig større del av kaka, sier SiTs konsernstyreleder.

Både Samskipnaden og Velferdstinget mener det offentlige burde ha en større rolle i finansieringen av studentenes psykiske helse:

- Vi opplever ofte at kommunens politikere blir overrasket over tallene. De vet ikke hvor stort behovet er eller at studentene bidrar med såpass mye for å opprettholde tilbudet, sier Gunhild Foss Heggem.

En fjerdedel av studentenes semesteravgift går til SiTs psykososiale tjenester. Ola Magnussen Rydje, leder av Velferdstinget, mener kommunen også bør bidra.
(Foto: Frida H. Gullestad)

En fjerdedel av studentenes semesteravgift går til SiTs psykososiale tjenester. Ola Magnussen Rydje, leder av Velferdstinget, mener kommunen også bør bidra. Foto: Frida H. Gullestad

- Kommunens politikere blir ofte overrasket over tallene. De vet ikke hvor stort behovet er eller at studentene bidrar med såpass mye, sier Gunhild Foss Heggem, konsernstyreleder i Samskipnaden.

- Kommunens politikere blir ofte overrasket over tallene. De vet ikke hvor stort behovet er eller at studentene bidrar med såpass mye, sier Gunhild Foss Heggem, konsernstyreleder i Samskipnaden.

Valgkamp: 6. september i år signerte Yngve Brox (H), Geir Waage (AP), Marte Løvik (SP), Harald Reppesgaard (NKP) og Arne Byrkjeflot (Rødt) på studentenes politikeravtale. Dessuten Geirmund Lykke (Krf), Jon Gunnes (V), Jan Bojer Vindheim (De grønne) og Ottar Michalsen (SV).
(Foto: Frida H. Gullestad/Arkiv)

Valgkamp: 6. september i år signerte Yngve Brox (H), Geir Waage (AP), Marte Løvik (SP), Harald Reppesgaard (NKP) og Arne Byrkjeflot (Rødt) på studentenes politikeravtale. Dessuten Geirmund Lykke (Krf), Jon Gunnes (V), Jan Bojer Vindheim (De grønne) og Ottar Michalsen (SV). Foto: Frida H. Gullestad/Arkiv

Relaterte artikler

Politikeravtalen:

Krever en halv million

Studentene krever en halv million av kommunen til psykososiale tjenester. De rødgrønne strever med å få på plass et stramt budsjett, men er ikke avvisende.

Valg 2011:

Avtale uten Frp

Studentpolitikerne trommet tirsdag sammen byens politiske partier for å signere fire viktige krav om bolig, psykososiale tjenester, barnehage og idrettsbygg.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Vil øke semesteravgiften med 140 kroner i året

Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim, Sit, vil øke semesteravgiften fra 510 til 580 kroner. Årsaken er økt satsing på blant annet studentfrivillighet.

Høytid for prokrastinering:

Sju råd til studenter som utsetter viktige gjøremål

Det er eksamenstid for hundretusenvis av studenter, og mange kjenner nok et snev av utsettelsesatferd. Når denne blir kronisk heter det prokrastinering, og kan gjøre eksamenlesing og oppgaveskriving unødig vanskelig.

Gjesteskribent Hilde Opoku:

Fra SMART teknologi til smartere medmennesker?

Med årets statsbudsjett innfører Ghana flere skattereformer som har til hensikt å forflytte skattebyrden fra de som har minst, stimulere til forretningsoppstart for unge entreprenører samt andre mekanismer vi er vant med fra den norske velferdsstaten.

Hva er en medforfatter?

Professor i medisinsk statistikk Stian Lydersen (NTNU) vil ikke ta ansvar for de artiklene han er medforfatter på. Det ansvaret er han pålagt i følge Vancouver-retningslinjene.