Studenter vil til feil land

Studentene reiser ikke til de landene som er viktige handelspartnere for Norge. Myndighetene bør gi studentene ekstra stipend for å studere i bestemte land, foreslår forsker. – Ei prøveordning er på vei, svarer statssekretær Kyrre Lekve.

Ved NTNU ser man ikke noe behov for å styre studentene til bestemte land.

I artikkelen “Norsk studentmobilitet i et internasjonalt perspektiv” diskuterer forskningslederen i NIFU, Jannecke Wiers-Jenssen, om myndighetene i større grad bør styre hvilke land og læresteder studenter bør dra til. Ekstra stipend kan være en måte å gjøre dette på, foreslår forskningslederen.

I dag studerer studentene hovedsakelig i England, Australia, Danmark og USA. I tillegg har det blitt populært for medisinstudentene å ta engelskspråklig utdanning i Øst-Europa. Studentene velger land med lav språkterskel.

Ikke kult med Tyskland

På 1960-tallet dro flertallet av studentene til Tyskland, mens i 2009/10 studerte bare 20 studenter ved et tysk lærested. Wiers-Jenssen spør derfor om myndighetene når målene de har satt seg for internasjonalisering når relativt få studerer i land som er viktige handelspartnere for Norge, som for eksempel Tyskland, Japan og Kina.

Øke stipendstøtte

- Myndighetene signaliserer ikke særlig sterkt hvilke land de ønsker at studentene skal dra til. Det er behov for en gjennomgang og diskusjon om økt økonomisk støtte må til for å få studentene til å reise til bestemte land, sier Wiers-Jenssen.

Hun mener at så lenge Statens Lånekasse gir støtte til utdanninga, så tenker studentene at den må være bra.

- Det kan være nokså tilfeldig hvilke land studentene velger å studere i. Det er grunn til å tro at hvis myndighetene øker den økonomiske støtten for å dra til prioriterte land, så drar flere studenter dit, sier hun.

Forskningslederen mener det kan være behov for å endre virkemidlene. Det kan skje gjennom ekstra stipend for å studere i bestemte land, eller at myndighetene gir klarere beskjed om hvilke læresteder studentene bør sikte seg inn mot.

- Dagens språkstipend virker ikke særlig attraktive. Få studenter benytter seg av dem, og antakelig skyldes det at stipendene ikke dekker studentenes utgifter, sier hun.

Bør dra tidlig ut

Ifølge Wiers-Jenssen viser forskning at jo eldre studentene er, jo mindre interessert er de i å studere i utlandet. Men også at de som har vært ute en gang er tilbøyelige til å dra ut igjen. Om færre tar bachelorgrad i utlandet, risikerer man altså at rekrutteringsgrunnlaget for masterstudenter svekkes. Hun mener stipendordningene bør ta hensyn til dette.

- Det er derfor grunn til å spørre om det er riktig å ha gi bedre økonomisk støtte til masterstudentene enn bachelorstudentene. Det er tilfelle i dag, sier hun.

Ikke enig

Internasjonal seksjon ved NTNU veileder studenter som drar utenlands og utenlandske studenter som kommer til NTNU. Seksjonsleder Hilde Skeie vil definitivt ikke ha stipendordninger som styrer studentene til bestemte land.

- Diskusjonen om hvilke land studentene bør dra til er evig. Jeg vil spørre: Har NTNU noe med hvor studentene skal dra? Alle studenter reiser med en fagplan, som er godkjent av NTNU, sier Skeie.

Hun opplyser at for NTNUs del, drar de aller fleste studentene til USA.

- Jeg er ikke redd for at studentene klumper seg sammen i bestemte land, men mer betenkt over at de klumper seg sammen ved samme universitet. Hvilke impulser får de hvis de bare omgås hverandre, spør hun.

Nettverk er mantraet

For Skeie er det viktig å forberede studentene på et globalt arbeidsmarked. Det verdifulle med et utvekslingsopphold, ifølge henne, er å være en del av et nytt miljø, få internasjonale impulser, kanskje lære seg et nytt språk og få et internasjonalt nettverk.

- Får du først et internasjonalt nettverk, så er det noe som vil følge deg og som du vil ha glede av resten av livet. Det er mitt mantra, sier seksjonslederen ved Internasjonal seksjon.

BRIK

Statssekretær Kyrre Lekve i Kunnskapsdepartementet sier at Regjeringa ønsker at flere skal studere utenlands, og har ei målsetting om at flere skal få tilbud om å reise ut før de tar en grad.

- Vi er tilbakeholdne med å mene noe sterkt om hvor de bør reise, men vi ønsker at de skal søke kvalitet, at mobilitet går sammen med forskning og at den geografiske utbredelsen øker, sier Lekve.

Regjeringa vil at flere studenter skal reise til BRIK-landene, det vil si Brasil, Russland, India og Kina. Han plasserer også Argentina og Chile på lista over hvor flere studenter bør studere.

Satser på språkkurs

- Vi har foreslått ei prøveordning i statsbudsjettet i forhold til BRIK-landene. For studentene som vil studere i disse fire landene, vil vi gi støtte til to semestre med språkkurs før de starter på en grad, sier han.

Lekve er ikke sikker på om den manglende interessen for Tyskland og Frankrike har med språkbarrierer å gjøre. Han viser til at det har vært en generell nedgang i interesse for disse landene. En grunn til dette kan være at studentene velger seg andre land. Derfor går ikke departementet inn for ei språktilretting med disse to landene, opplyser Lekve.

- Det er rom for at flere studenter reiser ut, og vi ser for oss en vekst i årene framover, både i Tyskland, Frankrike, BRIK-landene og Japan. Og vi har gjort mye for å øke interessen overfor Kina og India, sier han.

- Myndighetene signaliserer ikke særlig sterkt hvilke land de ønsker at studentene skal dra til. Det er behov for en gjennomgang og diskusjon, sier NIFU-forsker Jannecke Wiers-Jenssen.
(Foto: NIFU)

- Myndighetene signaliserer ikke særlig sterkt hvilke land de ønsker at studentene skal dra til. Det er behov for en gjennomgang og diskusjon, sier NIFU-forsker Jannecke Wiers-Jenssen. Foto: NIFU

Jeg vil spørre: Har NTNU noe med hvor studentene skal dra?

Seksjonsleder Hilde Skeie, Internasjonal seksjon
- Internasjonalt nettverk er mitt mantra, sier Hilde Skeie i Internasjonal seksjon. Hun vil ikke styre hvor studentene skal dra.
(Foto: Arkiv. Sølvi W. Normannsen)

- Internasjonalt nettverk er mitt mantra, sier Hilde Skeie i Internasjonal seksjon. Hun vil ikke styre hvor studentene skal dra. Foto: Arkiv. Sølvi W. Normannsen

- Vi er tilbakeholdne med å mene noe sterkt om hvor studentene bør reise, sier statssekretær Kyrre Lekve
(Foto: Sigurdsøn, Bjørn)

- Vi er tilbakeholdne med å mene noe sterkt om hvor studentene bør reise, sier statssekretær Kyrre Lekve Foto: Sigurdsøn, Bjørn

Relaterte artikler

BRIK-landene:

Mange vyer, få studenter

Bare åtte norske studenter tar en bachelorgrad i Kina. I India er det ingen. - Det har vært snakket mye om å satse på vekstøkonomiene, men fram til nå har satsinga vært fraværende, konstaterer studentpolitikerne ved NTNU.

Ingen snarvei til jobb

Lite tyder på at det å ha studert i utlandet gir noen klar fordel på jobbmarkedet. Jannecke Wiers-Jenssen, forskningsleder i NIFU, har sett på konsekvenser av nordisk studenteksport.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Utdanningskvalitetsprisen gikk til Nasjonal delprøve i medisin

Kunnskapsdepartementets pris for kvalitet i utdanningen går til et samarbeidsprosjekt mellom de fire breddeuniversitetenes medisinske fakulteter.

Macchiarini-skandalen:

43 medforfattere funnet uredelige

En svensk ekspertgruppe har gått gjennom seks artikler i Macchiarini-saken. De konkluderer med at samtlige 43 medforfattere har opptrådt vitenskapelig uredelig.

Nå blir hun svensk æresdoktor

Anne Borg, prorektor for utdanning ved NTNU, utnevnes til æresdoktor ved Lunds universitet i Sverige.

NTNU vurderer guttepoeng

NTNU vurderer å innføre guttepoeng for å bedre kjønnsbalansen på sykepleiefag og andre kvinnedominerte studier.