- Språkkurs ikke nok

Hvis regjeringa vil få flere studenter til å studere i Kina, India og Brasil, må de gjøre noe med studiestøtten, mener ANSA. I de fleste ikke-vestlige land er bachelorgraden på fire år, mens Statens Lånekasse gir lån og stipend for kun tre år.

I UA i går fortalte statssekretær Kyrre Lekve i Kunnskapsdepartementet at de i statsbudsjettet foreslår å innføre ei prøveordning for studenter som reiser til Brasil, Russland, India og Kina. Ordninga gir støtte til to semestre med språkkurs for de studentene som reiser til de nevnte landene: BRIK-landene, som de også blir kalt. Språkstipendet gis til studentene før de starter på en grad.

Statssekretæren ville med det vise at Regjeringa gjør noe for å få flere studenter til å reise til prioriterte land. Forskningsleder ved NIFU, Jannecke Wiers-Jenssen, kritiserte myndighetene for ikke å signalisere særlig sterkt hvilke land de ønsker studentene skal dra til.

Studentene reiser ikke til land som er viktige handelspartnere for Norge, sa NIFU-forskeren, og pekte på den labre interessen for Tyskland, Kina og Japan.

Ingen støtte til førsteår

- Det som først og fremst hindrer studentene i å studere i utlandet, er studiefinansieringa, sier ANSA-president Kristiane Roe Hammer. ANSA er samskipnaden for norske studenter i utlandet.

Norge har, gjennom Bolognaprosessen, innført treårige bachelorgrader. Men de aller fleste landene utenfor Europa har fireårige bachelorgrader.

- I dag gir ikke Lånekassa støtte til førsteåret av bachelorgrader i USA og ikke-vestlige land, sier Roe Hammer. – Resultatet er at det i år bare er åtte norske studenter som tar en bachelorgrad i Kina, og ingen i India.

På bar bakke

ANSA mener det er vel og bra at Regjeringa i statsbudsjettet har lagt inn økt støtte til språkkurs for studentene i BRIK-landene, men er kritisk til at studentene fremdeles får verken lån eller stipend til førsteåret av bachelorgraden.

- Når man har tatt det året med språkundervisning, står man fremdeles på bar bakke økonomisk det første året. Det er klart at det gjør det umulig for de aller fleste å studere i land som Kina, med mindre man har opparbeidet seg egenkapital, eller har foreldre som kan betale det første året, sier ANSA-presidenten.

- Logikken mangler

Ifølge ANSA argumenterer Regjeringa med at de ikke vil gi støtte det første året fordi de ikke ønsker at studentene skal få høyere studiegjeld. Chrisitane Roe Hammer reagerer på logikken:

- Dersom man må ta opp dyre, private lån for å finansiere førsteåret, så blir jo studiegjelda desto høyere, sier hun. – Kunnskapsdepartementets politikk gjør at de rike får mulighet til å velge hvor de vil studere, mens alle andre må velge studiested etter hvor de får støtte fra Lånekassa til alle årene.

- Da er det ikke rart at de fleste velger Storbritannia og Danmark, heller enn Kina, India og Brasil, slår hun fast.

- Noe må gjøres med studiestøtten, mener Kristiane Roe Hammer i ANSA.
(Foto: ANSA)

- Noe må gjøres med studiestøtten, mener Kristiane Roe Hammer i ANSA. Foto: ANSA

(Foto: Tore Oksholen)

Foto: Tore Oksholen

Relaterte artikler

BRIK-landene:

Mange vyer, få studenter

Bare åtte norske studenter tar en bachelorgrad i Kina. I India er det ingen. - Det har vært snakket mye om å satse på vekstøkonomiene, men fram til nå har satsinga vært fraværende, konstaterer studentpolitikerne ved NTNU.

Ingen snarvei til jobb

Lite tyder på at det å ha studert i utlandet gir noen klar fordel på jobbmarkedet. Jannecke Wiers-Jenssen, forskningsleder i NIFU, har sett på konsekvenser av nordisk studenteksport.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Vil øke semesteravgiften med 140 kroner i året

Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim, Sit, vil øke semesteravgiften fra 510 til 580 kroner. Årsaken er økt satsing på blant annet studentfrivillighet.

Høytid for prokrastinering:

Sju råd til studenter som utsetter viktige gjøremål

Det er eksamenstid for hundretusenvis av studenter, og mange kjenner nok et snev av utsettelsesatferd. Når denne blir kronisk heter det prokrastinering, og kan gjøre eksamenlesing og oppgaveskriving unødig vanskelig.

Gjesteskribent Hilde Opoku:

Fra SMART teknologi til smartere medmennesker?

Med årets statsbudsjett innfører Ghana flere skattereformer som har til hensikt å forflytte skattebyrden fra de som har minst, stimulere til forretningsoppstart for unge entreprenører samt andre mekanismer vi er vant med fra den norske velferdsstaten.

Hva er en medforfatter?

Professor i medisinsk statistikk Stian Lydersen (NTNU) vil ikke ta ansvar for de artiklene han er medforfatter på. Det ansvaret er han pålagt i følge Vancouver-retningslinjene.