- EU er i krise, men Erasmus er ikke i krise. Dessuten: Veien ut av uføret går jo gjennom utdanning. I årene som kommer vil samarbeidsmodellen Erasmus bygger på eksporteres. Samarbeidet med land utenfor Europa og andre kontinenter vil utvides, sier Wolfgang Laschet entusiastisk.

Privilegium

Rådgiveren ved Internasjonal seksjon er ansvarlig for alt som har med Erasmus å gjøre. Programmet feirer 25 år i år. I den forbindelse har Europakommisjonen valgt to representanter fra hvert av de 33 medlemslandene til å være Erasmus-ambassadører.

I Norge så kommisjonen til NTNU, og valget falt på Wolfgang Laschet og masterstudent Frederik Strand Sardinoux. Nylig var de to på kick-off i Brüssel. Der ble ambassadørene presentert, og programmets fremtid diskutert i et panel med fremstående EU-representanter.

- Det er mitt klare inntrykk at Erasmus står høyt i kurs, det er stadig på den politiske agendaen. Ingen vil røre det, heller ikke i disse krisetider, sier Laschet.

Endrer liv - åpner sinn

Jubiléet skal markeres på ulikt vis ulike steder det kommende året. Gjennom sine egne historier skal Erasmus-ambassadørene inspirere flere, både studenter og ansatte til å benytte mulighetene programmet gir. I København i mai skal de presentere Erasmus Manifestet, med visjoner for hvordan programmet bør utvikles videre. I 2014 starter den nye programperioden som har fått navnet “Erasmus for All".

Fredrik Strand Sardinoux, som studerer kommunikasjonsteknologi, går ett hundre prosent god for Erasmus-slagordet “Changing lives, opening minds”.

- Det er så mange suksesshistorier, så mange som har fått et nytt syn på verden, på utdanning, gjennom dette programmet. Det har virkelig vært avgjørende for manges karrierer – og liv, sier han.

Tre millioner deltakere

I følge Androulla Vassiliou, EUs kommisær for for utdanning, kultur, flerspråklighet, sport, media og ungdom, er Erasmus en av EUS største suksesshistorier. I inneværende studieår tar mer enn en kvart million studenter deler av utdanningen sin i et annet land. I denne seksårsperioden er Erasmus-budsjettet på rundt 24 milliarder euro. Kommisjonen har varslet en økning for neste periode.

Siden starten har mer enn tre millioner studenter deltatt. Erasmus-tilhengerne mener at de som drar ut, ikke bare blir bedre i språk. De skaffer seg kompetanse og blir tilpasningsdyktige. Alt kommer til nytte når de skal ut på jobbmarkedet – der det er temmelig rufsete for tiden.

European University Association som overvåker finanskrisens innvirkning på offentlig finansiering av høyere utdanning i Europa, slapp nylig rapporten fra 2011. Grafikk gjengitt i Aftenposten viser at Island, Irland, Storbritannia, Latvia, Ungarn, Italia og hellas har kuttet mest - med mer enn ti prosent. I Spania, Romania, Nederland, Estland og Litauen er kuttene mellom fem og 10 prosent, mens Sverige, Danmark, Polen, Tsjekkia, Sveits, Serbia, Kroatia og Makedonia har moderate kutt på mindre enn fem prosent.

Norge, Finland, Tyskland, Portugal, Frankrike og Slovenia har opprettholdt sine forpliktelser eller økt finansieringen.

Økonomisk gavepakke

Studenter fra EU står i kø for å reise på utveksling – gjerne til Norge. Interessen for Europa er ikke like stor blant norske studenter - til tross for at Erasmus regnes som en økonomisk gavepakke for nordmenn. Betingelsene gjør dem nemlig bedre økonomisk stilt når de er på Erasmus-opphold enn når de studerer hjemme i Norge.

De får rundt 9 500 kroner fra Lånekassen og rundt 2 500 kroner i Erasmus-stipend per måned. I tillegg gir Lånekassen reisetilskudd. Studenter som studerer på andre språk enn engelsk, dansk og svensk kan også få støtte til språkkurs på nærmere 17 000 kroner.

Men trenden har lenge vært at nordmenn reiser helst til USA og Australia. I studieåret 2009/2010 var Norge det eneste Erasmus-landet med nedgang i tallet på studenter som reiste ut. Tallene steg med vel ni prosent, til 2 358 i fjor, men nedgangen ble godt lagt merke til i Brüssel, i følge Laschet.

Erasmus er 33 land

Også i den store mobilitetsundersøkelsen fra i fjor kom det frem at norske studenter ikke reiser til de landene som er viktige handelspartnere for Norge.

Norges og NTNUs Erasmus-ambassadører vil ikke si ett vondt ord hverken om USA eller Australia. De mener det er Europas egne kvaliteter som må overbevise studenter til å velge annerledes.

De fremhever at Erasmus ikke er ett sted. Det er 33 land. På noen få timer kan man bevege seg mellom flere land med svært forskjellige kulturer, språk og tradisjoner.

Norske kolonier

- Det er en utfordring når det nærmest dannes norske kolonier rundt for eksempel Berkeley i USA. Når du reiser sammen, bor sammen og studerer sammen med nordmenn, så stiller du deg kanskje mindre åpen og får smått med helt nye erfaringer, mener Wolfgang Laschet og Frederik Strand Sardinoux.

- De som gjør det, går glipp av mestringsfølelsen. De som drar alene må åpne seg og være skjerpet på en annen måte, slår de to fast.

I Europa blir man kanskje én av fem, eller kanskje den eneste, nordmannen ved sitt universitet. Laschet og Sardinoux mener dette er en ren startbonus – som mange vil vokse mye på.

Spent på krise-effekt

De forteller om europeiske samarbeidsuniversiteter som sender sine studenter til NTNU, og som står med åpne armer for å ta i mot norske studenter som vil til dem. Ofte skjer det at NTNU ikke har noen å sende. Det er særlig lav interesse for land i det tidligere Øst-Europa. NTNU sender ut rundt 250 Erasmus- studenter hvert år. Det er mest av alle læresteder i Norge. NTNU er også det universitetet som tar flest Erasmus-studenter inn.

- Vi er spente på krisens effekt på søkertallene til høsten. Foreløpig har vi ikke merket noen nedgang. Søknadsfristen går ut 1. mai. Etter det vil vi se om nedgangstidene begynner å slå inn, sier Wolfgang Laschet.

Erasmus for rørleggere

Under jubileumsarrangementet i Brüssel nylig, kalte Androulla Vassiliou mobiliteten i Erasmus-programmet en inspirasjon i dagens utfordrende situasjon. Godordene haglet. Europakommisjonens president José Manuel Durão Barroso slo fast at programmet har hatt en voldsom innvirkning på den europeiske økonomien.

I et intervju med the Guardian uttalte den italienske forfatteren, semiotikeren og filosofen Umberto Eco at Erasmus har skapt den første generasjonen med unge européere. For å skape en dypere europeisk identitet, som Eco mener behøves i disse tider, må integreringen gå dypere. Derfor har han i flere sammenhenger i det siste tatt til orde for at Erasmus- idéen bør utvides, og at utveksling bør bli obligatorisk. Ikke bare for studenter, men for drosjesjåfører, rørleggere og andre arbeidere.

Krysser grenser for bedre framtid

I dagens EU har mobilitet fått en ny dimensjon. Skyhøy arbeidsløshet og elendige utsikter får unge i hundretusentall til å krysse landegrenser i håp om en bedre fremtid. Kommisjonen vil bekjempe ungdomsarbeidsløsheten gjennom å bygge kunnskap og kompetanse, og søker tettere samkvem mellom akademia og arbeidsgivere. De ser også at Erasmus har gitt unge selvtillit og trygghet til å lete etter de riktige jobbene ute, heller enn å bli sittende fast hjemme uten arbeid.