Mads Nygård, dekan og leder av Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen, har forberedt seg godt før vi møter ham til intervju på kontoret. Foran seg på pulten har han fire håndskrevne ark med egne punkter, statistikk og synspunkter på hva som fungerer og hva som bør forbedres.

Intet nytt under solen

Han har lest UAs intervju med studentpolitikerne, som hevder at særlig sivilingeniør- og medisinstudentene har et beinhardt studiepress. Og han har med interesse lest intervjuet med studentene fra Nanoteknologi, som mener det er like greit å venne seg til mye jobbing under studiene, for slik blir det i arbeidslivet også. Denne tilnærminga har han sans for.

- Vi har fått slike bekymringsmeldinger siden tidenes morgen. Men mitt inntrykk er at studentene har forståelse for at kvalitet krever læring, og at læring krever arbeid. Det skal ikke mye reduksjon i studiebelastning til før det går utover kvaliteten, sier han.

Studiepress i tall

Men så er det tallenes tale, da. Jobber studentene livet av seg, og har sivilingeniørstudentene ei arbeidsbelastning på 48 timer i uka slik Studenttinget hevder? Både ja og nei, svarer Mads Nygård og tar oss med tilbake til året 1993.

Da anbefalte Virksomhetskomiteen for sivilingeniørstudiet en rekke endringer for dette studiet, blant annet at studiebelastninga skulle være 48 timer i uka.

- Men da er det snakk om 48 skoletimer. Hvis vi omregner dette til hele timer, så blir studiebelastninga for studentene 36 timer, sier Nygård.

Hva er fasiten?

Det er imidlertid flere måter å regne på når vi nå prøver å komme til bunns i hvor mye studentene jobber i løpet av ei uke. Fra sentralt hold er det bestemt at årlig arbeidsmengde bør være mellom 1500 og 1800 timer. FUS-utvalgets leder sier de har 1800 timer som utgangspunkt for årlig arbeidsmengde. Siden kvalitetsreformen slo fast at studieåret skal være på 40 uker, blir dermed studentenes normerte arbeidstid per uke 45 timer.

Men ennå er vi ikke helt i mål. Ifølge NTNUs Læringsmiljøundersøkelse oppgir studentene at de i gjennomsnitt bruker mellom 30 og 40 timer i uka på studiene, med ett unntak for Industriell økonomi og teknologiledelse, der studentene sier at de bruker i overkant av 40 timer.

- Og fasiten for siv.ing.-studentene?

- Nærmere 40 enn 45 timer, anslår Mads Nygård.

Og har han rett, så er han med ett veldig på bølgelengde med Studenttinget, som mener studiebelastninga bør normeres til 40 timer per uke.

Har tid til mye

- Studiepresset for sivilingeniørstudentene er ikke for høyt. At flere tar ekstraemner, skiferie i Åre i januar og én eller to ukers ferie i forbindelse med ekskursjon, er én indikasjon på det, sier han.

Nygård skynder seg å tilføye at dette sikkert er noe studentene fortjener. Og at det er hyggelig at studentene tar flere emner enn de må. Men, gjentar han, det tyder på at totalbelastninga ikke er for stor.

Ikke samling i bånn

Men før alt bare blir fryd og gammen, har dekan og FUS-leder Nygård et par høner å plukke med studentpolitikerne. Til UA uttalte Studenttingets leder at de emnene som gir 7. 5 studiepoeng i realiteten tilsvarer 10 studiepoeng, noe som viser at studentene må jobbe mer for poengene enn ved andre universitet.

- Her må vi ikke velge minste felles multiplum. Det kan jo tenkes at andre studier har for lette studiepoeng, og ikke vi som har for tøffe, sier han.

Han kjøper heller ikke argumentet om at studentene har deltidsjobb ved siden av studiene, og at arbeidsmengden derfor bør reduseres.

- Kvalitetsreformen skulle gjenreise heltidsstudenten, og slik bør det være. Å redusere studentenes belastning fordi de jobber, det går ikke, sier han.

Mye kan bli bedre

FUS-lederen ønsker å komme studentene i møte. Han sier mye kan forbedres, og at de jobber kontinuerlig med å lette arbeidet og øke læringsutbyttet til studentene.

Ett problem er at høstsemesteret er på 19 uker og vårsemesteret på 21, mens det ideelle ville vært at hvert semester fordelte seg likt på 20 uker. Han mener høstsemesteret derfor blir tøffere for studentene enn det burde være, men at dette skyldes at sivilingeniørstudentene ikke vil ha eksamen i januar. De 20 ukene skal romme alt: 14 uker med forelesninger, øvinger og lab.-arbeid i tillegg til eksamenstid og sjølstudium.

At NTNU bruker tre uker på å avvikle eksamen hvert semester, er lang tid og ikke gunstig. Han tror de fleste studentene opplever at det er veldig rolig i starten av semesteret, at det øker på midtveis og blir veldig hektisk oppunder eksamen.

- Vi får tilbakemeldinger på at mange studenter synes det blir for mange øvinger og for mye lab.arbeid, og dermed for liten tid til sjølstudium og til å gå på forelesninger. Det tar vi svært alvorlig. Men samtidig, uten lab. og øvinger, ville kanskje skjevbelastninga blitt verre? De gjør at studentene fordeler arbeidet mer jevnt over semesteret, sier han.

Mer læring, mindre kontroll

Mer kontinuitet i bruk av IKT-verktøy, bedre studieteknikk, flinkere forelesere, mer bruk av muntlig- og gruppeeksamen og mappeevaluering kan også ha mye for seg, mener Nygård.

- Men vi bør ikke ha gruppearbeid i begynnelsen av studiet, for elevene må lære seg å jobbe sjølstendig. Og når vi har gruppearbeid, må vi unngå "sekretærene", de som alltid melder seg til å gjøre skrivearbeidet, mens de andre gjør jobben.

Nygård forteller at midtsemesterprøver var mye brukt for noen år siden, men fordi det oppstod juridiske problemer og diskusjon om rettferdighet knyttet til avvikling av prøvene, reduserte mange studieprogram bruken av dem kraftig.

- Dette synes ikke FUS er ei heldig utvikling, og det prøver vi å finne løsninger på. Generelt må vi få til mer læring og mindre kontroll.

FUS-lederen er også glad for at Kvalifikasjonsrammeverket fokuserer på læringsmål, læringsmetoder og utdanningskvalitet.

- Vi jobber med å utnytte dette på en positiv måte, og tror dette fokuset vil gi både bedre undervisning og læring.

Problembasert læring

- Studenttingets leder ønsker mer bruk av problembasert læring, PBL?

- Sivilingeniørutdanningen har mange store prosjektarbeider, som har mye av tankegodset fra PBL i seg, og særlig Ingeniørvitenskap og teknologi bruker PBL-konseptet. Dessuten er det mye brukt på Medisin. Spørsmålet er hvorfor ikke alle har det? PBL har veldig mange positive effekter, men det er også ganske arbeidskrevende. Det gjør ikke nødvendigvis studiepresset mindre, hevder Nygård.

Mye er bra i dag

Alt i alt er FUS-utvalgets leder fornøyd med hvordan sivilingeniørutdanninga er organisert. Han mener mange fikk øynene opp for hvor vellykket siv.ing.-modellen er da Kvalitetsreformen ble innført. Mye derfra var hentet fra denne modellen, som kjennetegnes ved å være et strukturert studium med en god del obligatoriske aktiviteter.

- Og det setter studentene pris på. De liker at det stilles krav til dem og aksepterer derfor en noe krevende studietid. Det er til og med mange som sjøl velger å gjøre mye mer enn det som forventes av dem, konkluderer dekan og FUS-leder Mads Nygård.