Studier med støtte:

Gir håp når alt er svart

Av og til blir studiehverdagen for tøff. Angst, ensomhet og depresjon gjør det vanskelig å ta neste eksamen eller å fullføre studiene. Studier med støtte hjelper studenter som sliter med psykisk lidelse.

Inn hovedinngangen og så til høyre. Studier med støtte, SMS, holder til i lokalene til HIST på Kalvskinnet og er lett å finne. Døra inn til kontoret står på vid gap og prosjektleder Gisle Marhaug og studentrådgiver Ole Øystein Fosnes ønsker velkommen.

Sånn er det for studentene som tar kontakt også. De to ansatte i SMS ønsker å være lett tilgjengelig og prøver å rydde tid hvis behovet for en prat er akutt.

Tøft for mange

Studentenes helse- og triveselsundersøkelse viser at om lag 15 prosent sliter med psykiske problemer, og at studenter dermed har dårligere psykisk helse enn andre i samme aldersgruppe.

SMS tilbyr støtte, rådgiving og tilrettelegging i studiehverdagen. Det er langt flere som trenger hjelp enn som får det. SMS har plass til bare 28 studenter, og ventelista er derfor lang. To stillinger er ikke nok, og rådgiverne hadde gjerne sett at det ble opprettet flere.

- Alle som tar kontakt, får en førstesamtale med oss med gjensidig informasjonsutveksling og kartlegging. Men det er dessverre ingen garanti for at de får plass på grunn av lang venteliste. Uansett kan vi gi råd om hvor de kan få videre hjelp, forteller Marhaug og Fosnes.

Studier med støtte er ikke et behandlingstilbud, men tiltaket kan hjelpe studenter i å mestre studentlivet.

Ensomhet

- Hva er det studentene strever med i studiehverdagen?

- Det er så forskjellig. Det kan være noen som ikke greier å møte opp til eksamen, andre som ikke takler å jobbe i grupper, eller har psykiske sperrer på å komme seg inn i et lokale. Mange strever med å komme i gang og mangler struktur og plan. Noen sliter med å stå opp og å motivere seg til å dra på universitetet på grunn av sine psykiske vansker. Mange er også ensomme og mangler et nettverk, sier de to SMS-ansatte.

Så mange forventninger

Mange av studentene opplever også store utfordringer i forbindelse med å komme utenbys fra. Det kan være tungt å skulle leve opp til egne og andres forventninger om å lykkes. I tillegg erfarer en del at det er utfordrende å komme ny til byen og ikke kjenne noen fra før.

De studentene som får hjelp av SMS, sliter med de samme psykiske problemene som resten av befolkningsgruppa. Det kan for eksempe være angst, depresjon, tvangslidelser, spiseforstyrrelser, ADHD eller psykose. Jobben til Marhaug og Fosnes blir å gi studentene veiledning og støtte slik at de greier å fullføre studiene.

Struktur er viktig

- Vi tilbyr ikke en fiks ferdig pakke, men prøver å få rede på hva problemet til den enkelt student er, og hvordan studenten opplever sin situasjon. Ut fra det kan vi gi råd og veiledning, i tillegg til å tilby tilrettelegging og praktisk trening. Det kan for eksempel være å øve på å gjennomføre en eksamen, eller hjelpe dem videre i studieprogresjonen når de har sakket akterut.

De kan også i samarbeid med studenten lage en strukturert halvårsplan, gjerne med ukeplaner. Hvilke øvinger? Hvordan takle eksamen? Hvordan jobbe framover?

- Når alt bare er kaos, er struktur viktig, slår Fosnes fast.

Flinke studenter

De studentene som benytter seg av tilbudet, er i alderen 22 – 52 år, men de fleste er mellom 22 og 30 år. Mange av dem er faglig flinke studenter og Marhaug og Fosnes ser at når de først kommer seg over kneika, så presterer de ofte veldig bra.

- Vi må få ned spenningsnivået. Redselen for å mislykkes er så stor, forteller de to erfarne rådgiverne.

Marhaug har tidligere erfaring fra psykisk helsevern og Fosnes fra skolerådgiving. Begge opplever det som en stor fordel å kjenne til både helse- og skolebiten når de skal hjelpe studentene.

Utløse gråt og latter

SMS arrangerer også et gruppetilbud, hvor 7-8 studenter deltar i ei lukket gruppe. Her kan de treffe andre studenter i samme situasjon. De forstår hverandre fort, forteller Marhaug og Fosnes, og i gruppa kan de være seg sjøl hundre prosent.

- Her kan studentene også treffe de som har vært med lenge og som har kommet videre. Å se for eksempel at noen har fått seg jobb etter studiene, gir håp til de andre om at det nytter, sier Marhaug.

- Det er viktig å frigjøre energi, utløse gråt og latter, ha litt humor og se seg sjøl utenfra. Å forstå at dette kan være en tøff periode, som ofte går over, skyter Fosnes inn.

SMS og framtida

SMS er et samarbeid mellom NAV, HIST, NTNU og Studentsamskipnaden. Tilbudet er et spleiselag der NAV bidrar med mest penger. SMS er nå et tilbud ved alle de store studiestedene i landet, og i Trondheim ble det opprettet i oktober 2008.

Studier med støtte ble opprettet som en del av Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse 2007 – 2012. Det betyr at tilbudet vil bli evaluert i løpet av seinsommeren. Prosjektleder Gisle Marhaug føler seg ganske trygg på at tilbudet blir videreført, og håper at det kan utvides. Han mener SMS åpenbart har truffet et behov, og at det trengs flere veiledere for å møte den store etterspørselen.

Til stor hjelp

I løpet av de 3,5 årene de har holdt det gående, har de fått tilbakemeldinger om at tilbudet har vært til stor hjelp for studentene. Flere har fullført studiene og er i arbeid. Mer enn én gang har de fått høre at så langt hadde ikke studentene kommet uten den hjelpen de fikk fra SMS.

Alt er mulig

Praten er over og Ole Øystein Fosnes har det travelt. Han skal kjøre opp til Gløshaugen og møte en student der. SMS-duoen er mye ute og farter. Hvis studentene foretrekker at de møter dem på studiestedet, så gjør de det.

Og det er kanskje SMS i et nøtteskall? Lav terskel, tett oppfølging og lett tilgjengelig. Og med et håp i sikte.

- Vi vil løfte opp at ting er mulig. Verden er vanskelig, det er skjær i sjøen og pinner i hjulet, men det gjelder å ha tro på at det tilsynelatende umulige er mulig. Det gjelder å finne tilbake motivasjonen. Det at studentene tar kontakt med oss og søker støtte, er en bekreftelse på at de vil komme videre og at de har et håp, sier Gisle Marhaug.



Mange som søker hjelp er flinke studenter. Når de kommer seg over kneika, presterer de ofte veldig bra.
(Foto: Wikimedia Commons)

Mange som søker hjelp er flinke studenter. Når de kommer seg over kneika, presterer de ofte veldig bra. Foto: Wikimedia Commons

At studentene tar kontakt med oss og søker støtte, er en bekreftelse på at de vil komme videre

Gisle Marhaug, prosjektleder i SMS
Studier med støtte
Opprettet i 2008 for å hjelpe studenter som sliter med psykiske problemer.
  • Er en del av Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse 2007-2012
  • Holder i Trondheim til i lokalene til HIST på Kalvskinnet.
  • Finnes i I Tromsø, Trondheim, Sogndal, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Grimstad og Oslo.
  • Er et samarbeid mellom NAV, HIST, NTNU og Studentsamskipnaden i Trondheim.
  • Er et tilbud til studenter ved HIST, NTNU, Dronning Mauds Minne og jus-studenter ved Folkeuniversitetet.
  • Studentene må ha en dokumentert psykisk lidelse og helst en ekstern behandler.
  • Studentene må ha betalt semesteravgift og være medlem i Studentsamskipnaden for å benytte seg av tilbudet.
  • Har 24 plasser, men hjelper per i dag 28 studenter.
  • Lang venteliste, men alle som tar kontakt får tilbud om en engangssamtale.
- Vi må få ned spenningsnivået. Redselen for å mislykkes er så stor, forteller Gisle Marhaug og Ole Øystein Fosnes.
(Foto: Solveig Mikkelsen)

- Vi må få ned spenningsnivået. Redselen for å mislykkes er så stor, forteller Gisle Marhaug og Ole Øystein Fosnes. Foto: Solveig Mikkelsen

Relaterte artikler

Behandling mot depresjon:

Om å gi litt blanke

Deprimerte personer sliter ofte med tanker som kverner og kverner og aldri tar slutt. En ny behandlingsstudie skal lære pasientene å få kontroll over disse tankene.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Dekanmøtet orientert om mulig HiMolde-samarbeid

Det jobbes for utvikle en samarbeidsavtale mellom NTNU og Høgskolen i Molde.

Håkon Åmdal ble beste student, men en forsker er nok gått tapt

I fjor ble han beste avgangsstudent på NTNU, med en master som avslørte et eksepsjonelt talent for forskning. Men dataingeniør Håkon Åmdal liker bedre å utvikle ting enn å skrive artikler.

Åm på en fredag:

«Bare vær glad du kom deg unna i tide!»

Denne ukas gjestekommentator fikk aldri fullført doktorgraden. Han funderer på om det kanskje var det beste som kunne hendt ham.  

Alt teller, men på ulike måter

«Forskning vs. formidling» er en kunstig motsetning.