Ved første øyekast kan det virke som et pes uten like. Medisinstudentene på Forskerlinja forlenger studiet med et år, men legger ned et arbeid som tilsvarer to år. To sommerferier og en del helger, ettermiddager og kvelder går med for å få regnestykket til å gå opp.

Men hardt arbeid betaler seg. Signy Camilla Eidstuen og Martin Uglem får forske på noe som interesserer dem, de får ekstra stipend på 200 000 kroner fordelt over fire semester, og de får godkjent det ekstra året hvis de seinere ønsker å spesialisere seg.

I år er det ti år siden de medisinske fakultetene i Norge etablerte forskerlinjer, for å rekruttere flere medisinere til forskning.

Ønsker å fordype seg

- Medisinstudiet er bygd opp slik at vi lærer litt om alt, og er sånn sett kanskje litt overflatiske. Jeg hadde lyst til å fordype meg i ett fagområde, svarer Martin når vi spør ham hvorfor han valgte å gå Forskerlinja.

- Jeg brenner for et bestemt miljø innen akuttmedisin, og hadde lyst til å forske og bidra med noe der, og samtidig tilhøre et forskningsmiljø, svarer Eidstuen på samme spørsmål.

Når medisinstudentene er ferdig med de to første årene, kan de søke om opptak til Forskerlinja. De 12 studentene som får plass, får anledning til å utføre forskningsarbeid i ei forskningsgruppe.

Migrene

Martin Uglem forsker på migrene. Han er tilknyttet avdeling for klinisk nevrofysiologi ved Institutt for Nevromedisin. Uglem foretar nevrofysiologiske undersøkelser for å få bedre forståelse av hva migrene er. Håpet er at forskninga kan bidra til bedre diagnostisering og behandling av migrenepasienter.

Personer med og uten migrene deltar i undersøkelsene. Svarene fra de to gruppene sammenliknes for å finne eventuelle forskjeller. I undersøkelsene bruker Uglem et magnetapparat, som måler hvordan hjernen reagerer på ytre stimuli.

Målingene skal finne ut hvor sterk stimulering av hjernen som kreves for å få en målbar respons (eksitabilitet), og hvor mye en respons endrer seg ved gjentatte stimuleringer (habituering).

- Vi måler responsene gjentatte ganger på ulike dager, for å se om de varierer avhengig av om de er registrert rett før, rett etter eller midt mellom et migreneanfall. Dermed kan vi kartlegge eventuelle sykliske forandringer, forteller han.

Nedkjøling

Signy Camilla Eidstuen forsker på nedkjøling av traumepasienter. Hun er tilknyttet akuttmedisinsk fagavdeling ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk. Eidstuen studerer de pasientene som er nedkjølt som følge av et fall eller ei ulykke, og ikke de pasientene som blir nedkjølt som del av ei planlagt behandling.

- Det skjer ei gradvis nedkjøling. Hardt skadde personer er ofte nedkjølte når vi kommer til skadestedet. Jeg kartlegger når i forløpet pasientene blir kalde og følger dem på skadested, under transporten og på sykehuset, sier Eidstuen.

Hun kopler opp utstyr som logger temperatur hos pasientene på skadestedet, og tar bilder og dokumenterer behandling som har betydning for temperaturutviklinga. Målet er å bruke dataene til å finne ut hvilke tiltak som er effektive utenfor sykehuset og etablere faste prosedyrer basert på vitenskapelig tilnærming.

- Skadde personer mister evnen til å produsere varme på egen hånd. Det hjelper ikke å legge på et teppe eller fjerne dem fra et kaldt underlag. Det blir en ond sirkel, der pasientene bare blir kaldere og kaldere. Kanskje må vi tilføre dem varme, sier hun.

Signy Camilla Eidstuen forteller at hun har blitt tatt godt imot av luftambulansen, som jobber bra i team . Når hun blir med mannskapet til et skadested, kan det ta opptil 17 timer før oppdraget er ferdig. Det er mange kraftige synsinntrykk og forskninga skal ikke være til hinder for den livreddende behandlinga.

Vil forske på deltid

- Er det forskning dere ønsker å drive med når dere har fullført utdanninga?

- Jeg ser for meg at jeg kombinerer forskning på deltid med klinisk praksis. Det er vanlig nå å kombinere på sykehus, og det kan jeg tenke meg, sier Martin Uglem.

- Ja, jeg kan også tenke meg å kombinere. Jeg blir nok ingen fulltids forsker, sier Signy Camilla Eidstuen.

Effektiv læring

- Hvilket læringsutbytte har dere av å gå på Forskerlinja?

- Vi jobber mer sjølstendig når vi forsker og legger opp dagene sjøl. Vi tilegner oss kunnskapene på en mer aktiv måte når vi forsker og sitter igjen med mye mer, sier Eidstuen.

- Ja, vi finner sjøl ut hva vi skal lære, og vi søker kunnskap framfor å få den servert, sier Uglem.

Begge ønsker etter hvert å ta en doktorgrad. Allerede nå publiserer de artikler som følge av den forskninga de utfører ved Forskerlinja, og disse kan bli en del av en framtidig doktorgrad.

Til høsten skal Martin Uglem i gang med en ny undersøkelse av migrenepasienter. Da ønsker han kontakt med personer som plages av migrene, samt deltakere uten migrene til ei kontrollgruppe. Interesserte kan ta kontakt med Nasjonalt kompetansesenter for hodepine på tlf: 72 57 51 49.