Vil få bukt med dritingskulturen

Fire av ti studenter har et drikkemønster forbundet med høy risiko for helseskader - og jentene er verst. Nå har SiT ansatt Mari Greta Bårdsen for å jobbe med rusforebygging og spre budskapet om «lykkepromillen».

- Det handler om å redusere de negative følgene av alkohol. Samtidig skal vi ta vare på de positive effektene, for vi erkjenner at de absolutt er til stede. Dette er ikke et avholdsprosjekt. Vi løfter ingen moralske pekefingre mot studentene, understreker Bårdsen.

Vekk fra dritings

Hun er nyansatt prosjektleder i SiT Råd, der hun skal jobbe med rusforebyggende arbeid mot studentene i et toårig prosjekt. Samskipnadene i Oslo og Bergen gjør den samme satsingen. Det er Akan komeptansesenter som har søkt finansiering gjennom Helsedirektoratet for hele prosjektet med de tre prosjektlederstillingene. Bergen har jobbet med dette i ett år, mens Oslo og Trondheim akkurat er kommet ut av startgropa.

Fra Stiftelsen Bergensklinikkene har de adoptert begrepet «Lykkepromille», som ble utviklet og lansert av leder Kari Lossius tidlig på 2000-tallet.

Over til flirfull

Ønsket er å endre studentenes holdning til alkohol. Mari Greta Bårdsen vil ha studentene vekk fra dritingskulturen og over på flirfull- eller lattermild-nivå.

Budskapet er at alkoholinntak – inntil et visst nivå - virker oppkvikkende. Nøkkelordet er dopamin, et stoff som stimulerer belønningssentrene i hjernen. Kroppen skiller ut mest av dette stoffet ved en promille på 0,6. Overskrides dette, virker alkoholen bedøvende. Man sløves og bedøves, og lykkeeffekten forsvinner.

Bevisstgjøre om risiko

- Vi håper å redusere andelen studenter som drikker i et slikt omfang at det gir høy eller alvorlig risiko, sier Bårdsen, og viser til at SiT har fokusert på rusforebygging helt siden 2006.

Da kom de første rapportene om et alarmerende alkoholforbruk blant studentene.

I 2010 kom en ny rapport som viste at 44 prosent drikker i et slikt omfang og på en måte som øker sjansen for helseskader på sikt om de opprettholder dette drikkemønsteret.

- For studenter kommer de kortsiktige effektene, der dette kan gå ut over studie- og livskvalitet. Vi synes det er viktig å gjøre folk bevisst på risikoen ved å etablere et slikt mønster allerede som studenter, sier Mari Greta Bårdsen.

NTNU-studenter drikker mest

I Trondheim er det NTNU-studentene som drikker mest. Årsaken til dette, kan ligge i en lang tradisjon med linjeforeninger og stort engasjement i studentfrivillighet.

I disse dager står de tett-i-tett på Stripa, for å verve nye ildsjeler. Mari Greta Bårdsen kommer også til å rigge en stand her. Der vil hun blant annet dele ut små visittlignende kort, med informasjon og råd for hvordan studentene best holder seg på «lykkepromille-nivå» i løpet av et syv timers festforløp. Ett for gutter, og ett for jenter.

Bårdsen ønsker å jobbe tett med lærestedene, frivillighetsmiljøet, studentinstitusjoner og –linjeforeninger. Hun knytter seg også opp mot organisasjoner som MOT, som driver holdningsskapende arbeid for og med ungdom og med KoRus, Kompetansesenter rus. Hun har allerede invitert seg selv inn til samtlige av NTNUs linjeforeninger, og forteller at hun blir tatt vel i mot.

Jobbe med jentene

Bårdsen er selv i innspurten med en master i statsvitenskap. Studier og jobb får dermed en liten overlapp, men engasjementet er stort:

- Jeg vet hva dette handler om, jeg kjenner kulturen, jeg har vært der selv. Jeg har ikke tro på noen ovenfra- og ned tilnærming til dette. Jeg vil møte linjeforeninger og andre med åpenhet,

Og er opptatt av å være en ressurs for dem. Jeg kan også guide dem videre til mennesker og organisasjoner med stor kompetanse på dette feltet, sier prosjektlederen.

Hun medgir at hun er særlig opptatt av jentene, som ligger i en gruppe med høy eller alvorlig risiko.

- Hvorfor vet vi ikke, men det er jeg svært interessert i å finne ut av. Jentene drikker som guttene, men de har lavere tålegrense. Studentenes helse- og trivselsundersøkelse viser også at studentene selv er opptatt av denne problematikken, sier Bårdsen.

6 av 10 synes for eksempel at det drikkes for mye i studentmiljøet.

Bidrar til fremmedgjøring

Hun viser også til at mange utenlandske studenter møter den lite sofistikerte norske drikkekulturen med forundring.

- Det som skjer, bidrar lett til fremmedgjøring. Det er synd, og jeg har lyst til å gjøre noe med dette også, sier Bårdsen, som foreløpig er ansatt i prosjektstilling på ett år.

Sammen med prosjektmedarbeiderne i Oslo og Bergen skal hun også bidra til at det lages en nasjonal handlingsplan. De vil også jobbe for å samkjøre arbeidet de gjør mellom de ulike campusene.

Forebygging. Uten formanende pekefingre og avholdslinje vil Mari Greta Bårdsen få ned andelen studenter som drikker i et slikt omfang at det gir høy eller alvorlig risiko.
(Foto: Sølvi W. Normannsen)

Forebygging. Uten formanende pekefingre og avholdslinje vil Mari Greta Bårdsen få ned andelen studenter som drikker i et slikt omfang at det gir høy eller alvorlig risiko. Foto: Sølvi W. Normannsen

Dette er ikke et avholdsprosjekt. Vi løfter ingen moralske pekefingre mot studentene

Mari greta Bårdsen, prosjektleder
Lykkepromille. Snart kan du få stukket et slikt kort i hånden, påtrykt noen greie påminnelser om inntak av alkohol.

Lykkepromille. Snart kan du få stukket et slikt kort i hånden, påtrykt noen greie påminnelser om inntak av alkohol.

Ett for jenter.

Ett for jenter.

... og ett for gutter.

... og ett for gutter.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

- Drar jeg hjem havner jeg i fengsel, men jeg skal hjem

Av studentene Mostafa El-Sayed demonstrerte med i Egypt sitter de fleste i fengsel. En ble til og med skutt da han forsøkte å verve seg til IS. Selv studerer El-Sayed nå i Alta.

Ytring:

Integrering gir grunnlag for å skape ny erkjennelse

Det er viktig å ta vare på den folkelige skoletradisjonen, men det aller viktigste er å integrere den med den klassiske disiplinorienterte utdanningen kjennetegnet ved sterke forskningsmiljø, skriver Webjørn Rekdalsbakken i dette innlegget.

- En av de vanskeligste åpningene jeg har gjort

Teknologibygget på Kalvskinnet fikk navnet «Akrinn» da det ble åpnet tirsdag. NTNU-rektor Gunnar Bovim tror en del ansatte er misfornøyde med bygget, og han forstår dem.

Ny lov skal gjøre det lettere å få fast jobb i akademia

Universiteter og høyskoler er verstinger når det gjelder bruk av midlertidige ansettelser.