Pusset opp matte for åfå ned strykprosenten

Et helt nytt system som gir poeng for onlinetester, oppmøte i øvingstimer, fremføring foran medstudenter. Kjempefaget Matematikk 1 har i høst fått en kraftig dytt i mer moderne retning.

TMA4100 er emnekoden på denne første, store matematikkbøygen som venter ferske sivilingeniørstudenter på NTNU. Hvert år tar nærmere 1 700 studenter faget, som har vært kjennetegnet av mye kollektiv angst, hardt arbeid og høy strykprosent.

- Vi ønsket å forsøke noe helt nytt, i håp om at ting skulle fungere bedre. Det er ikke til å legge skjul på høstens innkjøringsfase til tider har vært tøff, men nå er ting i ferd med å gå seg til.

Det sier Toke Meier Carlsen, professor og koordinator for Matematikk 1. Sammen med professor Sigmund Selberg, førsteamanuensis Mats Ehrnström og instituttleder Einar Rønquist, står han bak ansiktsløftningen faget har fått i høst.

Strykprosenten på Matematikk 1 har gått noe ned de senere årene, og ligger nå på rundt 20 prosent. På høstens konteeksamen møtte 272 studenter, 25 prosent av dem strøk.

Tester og poengsystem

Emnet har fått en ny hjemmeside med en del videoklipp som supplement til lærebøker og forelesninger. De har også utviklet et helt nytt øvingsopplegg med onlinetester som må tas hver uke. Et nytt poengsystem erstatter de åtte innleveringene som studentene tidligere måtte ha godkjent for å kunne avlegge eksamen. Nå må de i stedet ha 20 poeng. Disse tjenes via en miks av beståtte onlinetester, fysisk oppmøte på øvingstimer og framføring av oppgaver foran medstudenter.

- I tillegg til å lære å løse matematikkoppgaver ved å bruke papir og blyant, satser vi også mye på at de lærer seg å bruke matematisk programvare, først og fremst Maple-systemet, sier Toke Meier Carlsen.

Åpen mattelab

Målet er at studentene skal ta større ansvar for egen læring. Onlinetestene genererer automatisk svar om de er riktige. Dermed får studentassistentene frigjort tid til veiledning. Instituttet har åpnet en egen matematikklab, der døra står oppe mellom klokken 10 og 18 på alle hverdager. Her er til en hver tid to stipendiater eller andre veiledere på plass for å gi hjelp.

Instituttet har tidligere brukt mye penger på studentassistenter som har stått for øvingstimer, rettinger og godkjenning av ukentlige, skriftlige innleveringer.

- For mange har det meste av tiden brukt på dette faget gått med til innleveringene. Det har rett og slett ikke fungert godt nok, sier matematikkprofessoren.

Tidspress gir koking

Det har heller ikke vært mangel på fagkritikk mot undervisnings- og øvingsopplegget. Sammen med høyt arbeidspress har dette gitt de store matematikkemnene status som kokefag ved NTNU, det vil si utstrakt bruk av løsningsforslag som hjelpemiddel for obligatoriske øvinger i NTNU-emner.

Diskusjoner og oppmerksomhet rundt høy strykprosent og press fra NTNU sentralt om større gjennomstrømming, ligger også bak forsøkene på modernisering.

- Matematikk har også vært spesielt nevnt som et område hvor det er viktig at vi ikke blir utkonkurrert av store utenlandske universiteter, sier Toke Meier Carlsen.

Ikke godt nok

Professoren er tilbakeholden med å trekke slutninger i forhold til om de nye grepene virker etter hensikten. Årets studenter kjenner ikke noe annet opplegg. Kommende eksamensresultater vil heller ikke være en god nok indikator.

- Det vi prøver, er helt nytt. Det er ikke sikkert at det virker bedre enn det vi gjorde før, men endringer må vi gjøre – uansett, sier han.

Mange trenger hjelp

Han legger ikke skjul på at innkjøringsfasen har vært tøff, ikke minst for ansatte. Blant annet har det vært en del tekniske problemer på online-testene. De hadde også totalt undervurdert antall studenter som ville ha hjelp på mattelaben. Den første tiden kunne et par hundre studenter møte opp, og det ble et voldsomt press på de to lærerne som skulle hjelpe.

- Nå er 30-40 innom daglig. Den er svært populær. Vi ser at dette er noe vi kunne brukt mye mer ressurser på, sier matematikeren.

Tungrodd

- For en del studenter er det nok en utfordring å skulle legge frem og løse oppgaver foran medstudenter. Ikke alle er komfortable med det, eller synes at fremmøte på øvingstimer er god bruk av tid.

Også noe så håndgripelig som romkabaler, har det vært en del plunder med.

- Vi har nok fått merke at NTNU er et litt tungrodd system, når man endrer på opplegg man har hatt gående i mange år. En tilsynelatende liten endring ett sted, forplanter seg i systemet, sier Meier Carlsen.

Intervjuer studentene

Gjennom intervjuer, samtaler og en ny spørreundersøkelse søker instituttet å få mer kunnskap om hvordan studentene arbeider med og opplever Matematikk 1.

- Vi vil vite hvilke undervisningsressurser de gjør bruk av, hvorfor de eventuelt foretrekker noen framfor andre, sier professor Frode Rønning.

Overgangen fra skolematematikken til matematikken på NTNU, studentenes mål for arbeidet med faget, forventninger og tanker om videre arbeid er også noe av det Rønning vi ha tak i.

Lager spørreundersøkelse

12 studenter fra ulike studieretninger er med i en referansegruppe, der Rønning intervjuer og samtaler med dem i grupper på fire. Første runde pågår nå, og blir gjentatt senere i høst og muligens også i neste semester.

Samtalene gir både kvalitativ og verdifull dybdeinformasjon, men også ideer til spørsmål i en spørreundersøkelse som er under utforming. Denne blir distribuert på nettet til alle som tar Matematikk 1.

- Her vil vi spørre om ting som er spesielt interessante i forbindelse med det nye opplegget, Vi vil også stille noen spørsmål som er blitt stilt likelydende til tilsvarende studenter tidligere år. Disse vil da gi oss et grunnlag til å sammenligne, sier Rønning.

Innkjøring. I starten kom det nærmere 200 studenter daglig som ønsket hjelp på mattelaben. Nå har det roet seg, i følge professor Toke Meier Carlsen.
(Foto: Sølvi W. Normannsen)

Innkjøring. I starten kom det nærmere 200 studenter daglig som ønsket hjelp på mattelaben. Nå har det roet seg, i følge professor Toke Meier Carlsen. Foto: Sølvi W. Normannsen

Det vi prøver, er helt nytt. Det er ikke sikkert at det virker bedre enn det vi gjorde før, men endringer må vi gjøre – uansett. m

Toke Meier Carlsen, professor.
YouTube-matte. Her ligger videoklipp som supplement til lærebøker og forelesninger.

YouTube-matte. Her ligger videoklipp som supplement til lærebøker og forelesninger.

Relaterte artikler

Omfavner basisfagene

- Næringslivet er opptatt av resultater og kan være kortsiktig i sine strategiske valg. Derfor er det viktig at NTNU påvirker næringslivet til å se betydningen av basisfagene, sier Kværner-direktør Nina Udnes Tronstad.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

KD tvinger universiteter til å etterkomme innsynsbegjæring

To ankerunder til tross: Kunnskapsdepartementet ga denne uka flere norske universiteter og høgskoler ordre om å etterkomme begjæring om innsyn.

NTNUs knoppskyting Kahoot:

Nå har læringsspillet over 70 millioner brukere i måneden

Læringsspillet Kahoot! vokser fortsatt i rekordfart, og har nå over 70 millioner unike brukere verden over – hver måned.

NTNU etablerer egen avdeling i Oslo

NTNU etablerer en avdeling for etter- og videreutdanning i Oslo. Siden kan det bli aktuelt med egne avdelinger i inn- og utland.

OsloMet og tomhetens triumf

OsloMet er symbol på en drømmeaktig orientering vekk fra det norske samfunnet, skriver professor Oscar Amundsen.