1 av 2 studieprogram under sperregrensen

Mer enn halvparten av studieprogrammene ved NTNU faller under sperregrensen Torbjørn Røe Isaksen har lagd. Nå er spørsmålet om program med 20 eller færre studenter må legges om - eller legges ned.

I regjeringas tildelingsbrev for 2014 formanes universiteter og høgskoler om at å opprettholde studieprogram der antall studenter havner under 20 bør unngås.

«Fra og med 2014 endrer departementet styringen av dimensjonering for enkelte utdanninger ved å erstatte tidligere aktivitetskrav med kandidatmåltall… Departementet legger til grunn som hovedregel at det ikke er hensiktsmessig å gi undervisningstilbud til grupper under 20 studenter. Laveste kandidatmål settes derfor til 20.»

Slå sammen, samle eller stryke

Tildelingsbrevet er KDs årlige styringsdokument til institusjonen. Nå står det i klartekst at studieprogram som faller under sperregrensen, risikerer å bli slått sammen med andre fag. Et annet alternativ er at all undervisning samles ved ett lærested i landet. Et tredje er at programmet simpelthen legges ned.

NSDs database for høyere utdanning definerer et studieprogram som "en studieenhet som består av en samling emner og som tilbys studenter å søke på og kan tas opp til."

Et studieprogram kjennetegnes ved at det ikke er nødvendig å søke nytt opptak for å ta nye emner innenfor studieprogrammet.

- Ingen absolutt grense

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen ser ikke noe ekstraordinært i å tenke på et tall. Det er ikke noe nytt at man tallfester ønsket nedre grense for hvor mange studenter et studieprogram bør ha, poengterer statsråden.

- Tallet var tidligere 15. Nå har vi satt det til 20. Dette er ingen absolutt grense – man kan godt tenke seg fag hvor det vanskelig lar seg gjøre å samle flere studenter. Dette får man ta stilling til i hvert enkelt tilfelle, sier Røe Isaksen.

Dette handler til syvende og sist om kvalitet.

- Størrelse på studentgruppe er en av indikatorene på høy kvalitet. Så når man har studieprogram som ikke makter å samle flere studenter over tid, bør de ansvarlige overveie tiltak for å få opp tallet, oppfordrer han.

- Smurt for tynt

Slike tiltak kan være å slå sammen flere program med ulike faglige innretninger ved lærestedet. Alternativt kan ett universitet eller høgskole får nasjonalt ansvar for spesifikke studieprogram.

- I dag er mange tilbud spredt for tynt utover. Regjeringen har sagt at vi ønsker større grad av spesialisering lærestedene imellom, sier Røe Isaksen.

- Betyr dette at mange fagansvarlige ved små program nå har grunn til å tenke seg ekstra godt om?

- Det betyr at regjeringen har sendt sterkt signal til universiteter og høgskoler om at de må se nærmere på fag med få studenter, svarer kunnskapsministeren.



NTNU: 53 prosent under streken

Om Røe Isaksen skal tas på ordet, ligger mer enn halvparten av fagene ved NTNU utsatt til. En oversikt Studieavdelingen har utarbeidet for UA viser nemlig at 112 av 210 studieprogram 20 eller færre studenter (se faktaboks).

En nærmere gjennomgang viser at det særlig er de toårige mastergradene som er belemret med mange små studieprogram, med henholdsvis 77 og 87 (internasjonal master) prosent. Deretter kommer årsstudier med 35 prosent, og bachelorgradene med 22 prosent.

Av NTNUs 25 femårige mastergradsløp er det bare ett program som havner under streken.

Prorektor for utdanning og læringskvalitet, Berit Kjeldstad, opplyser at fakultetene har frist til første april med å melde tilbake hvordan situasjonen er på feltet.

Når oppryddingen kommer i gang, er det ventet at programmene med lavest oppslutning ligger dårligst an. Rektor Gunnar Bovim har tidligere varslet at det blinker et gult lys for studieprogram med færre enn 20 studenter og et rødt et for dem med 10 eller færre studenter. I første omgang skal NTNU se med kritisk blikk på sistnevnte kategori.

Bovim sier til UA at det finnes gode begrunnelser for å beholde små fag, men da må disse opp på bordet.

De lange knivers natt. Om rektor Gunnar Bovim skal ta Torbjørn Røe Isaksen på ordet, ligger mange studieprogram utsatt til.
(Foto: Tore Oksholen)

De lange knivers natt. Om rektor Gunnar Bovim skal ta Torbjørn Røe Isaksen på ordet, ligger mange studieprogram utsatt til. Foto: Tore Oksholen

UA-debatten om studieprogram
UA inviterer til debatt om studieprogram 7. april. Utgangspunktet er at regjeringen blinket ut tallet 20 som en viktig grense: Fag under bør i utgangspunktet gjøres noe med.For å få et mest mulig realistisk bilde av situasjonen ved NTNU er det telt antall studenter som faktisk møtte til undervisning.Andel studieprogram med 20 eller færre møtte:
  • Årstudier: 35,5 prosent (11 av 31)
  • Bachelor: 22 prosent (8 av 37)
  • Toårig master: 77 prosent (53 av 69)
  • Toåring internasjonal master: 87 prosent (39 av 45)
  • Femårig master: 4 prosent (1 av 25)
  • Total: 53 prosent (112 av 210)
Relaterte artikler

Rødt lys for småfagene

NTNU starter nå arbeidet med å rydde opp i antallet studieprogram. I første omgang er det program med 10 eller færre studenter som skal under lupen.

Vil kutte ned tallet på studieprogram

Næringslivets Hovedorganisasjon og Norsk Studentorganisasjon gjør felles front mot det de mener er vill vekst i antall studieprogram.

Tøft å være utsatt

- Over tid er det ødeleggende for et fagmiljø å være truet av nedlegging, sier styremedlem Kristin Melum Eide. Hun er opptatt av at de vitenskapelig ansatte må tas vare på når NTNU i tida framover skal vurdere hvilke studieprogram som bør legges ned.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

NTNUs ledersamling:

Gir råd om hvordan strategien får effekt

NTNUs nye strategi blir presentert på ledersamlingen på Oppdal. Sosiologiprofessor Per Morten Schiefloe er hyret inn for å snakke om hvordan sørger for at strategien blir noe annet enn en ren papirøvelse.

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2017:

- Overraskende små forskjeller når vi sammenligner med 2014

Oppdal: Oppslutningen om arbeidsmiljøundersøkelsen er lavere enn den i 2014.

Når staben med forskere er mer likestilt blir forskningen bedre

Ny studie av medisinsk forskning viser at mangfold i forskergrupper gir bedre og mer konkret kunnskap.

Annenhver student frykter arbeidsledighet

Selv om arbeidsledigheten i Norge er på 4 prosent, frykter hele 50 prosent av norske studenter å stå uten jobb etter fullførte studier.