RSS: Abonner på siste nytt
Av årets opptaksramme på omkring 5000 studieplasser har til nå 5400 takket ja til studieplass.
- Det betyr at vi har truffet ganske godt, mener seksjonsleder i Studieavdelingen, Catharina Lindheim. Overbookingen brukes for å kompensere for manglende oppmøte, ikke gjøre det trangere for studentene.
Universitetene overbooker studiekapasiteten for å kompensere for søkere som av ulike grunner takker nei til studieplassen, ikke møter opp eller som avslutter studiet i løpet av de første månedene. Dette gjør man så lenge man har flere kvalifiserte søkere enn studieplasser.
Målet er å lande nærmest mulig idealtallet – opptaksrammen. Årets ramme for NTNUs vedkommende er på omlag 5000 plasser for opptaket gjennom Samordna opptak.
Mer enn rammen, men ikke for mange
Blir overbookingen for omfattende ender NTNU opp med å ta inn flere studenter enn rammen tillater. Overbooker man for defensivt, utnytter ikke NTNU utdanningskapasiteten sin.
- Forutsetningen er hele tiden at NTNU faktisk har flere kvalifiserte søkere enn studieplasser, sier seksjonsleder Catharina Lindheim ved Rekruttering og opptak i Studieavdelingen.
Store forskjeller i oppmøte
5400 studenter har fått tilbud om plass gjennom Samordna opptak, den vesentligste delen av opptaket. Lokale opptak som masterprogrammer er ikke med i tallene. Så lenge alle tall ikke er inne, må beregningen anses som foreløpig.
- Det er store forskjeller mellom ulike studieprogram hva gjelder oppmøte ved starten av semesteret, opplyser Lindheim.
Erfaringsmessig er det i gjennomsnitt omkring ti prosent av de som takker ja til studieplass, men som ikke er studenter når oktober kommer. Stemmer denne antakelsen, lander NTNU med begge beina støtt på rammen på 5000 plasser.
Ved dette årets opptak har Studieavdelingen - som sitter og finregner på hvor mange nye studenter man skal sende tilbud til - fått signaler fra universitetsledelsen om å ha ekstra fokus på moderat overbooking.
Fakultetsmisnøye i Bergen
Ved Universitetet i Bergen er situasjonen etter årets opptak det motsatte. Av en total ramme på 3851 plasser, har UiBs ledelse valgt å underbooke med 200 plasser. Bergensrektor Sigmund Grønmo er fornøyd og antyder at årets forsiktige inntak er for å reversere en massiv overbooking ved fjorårets opptak. Ikke alle fakultetene er like fornøyd.
”Yngrebølgen” de nærmeste årene skulle tilsi at bruk av overbooking fremdeles vil være aktuell metode. De neste fire årene er det beregnet en årlig tilvekst av 4000 studenter nasjonalt.
Fullfinansiering eller ikke
Universitetene blir stadig mer motvillige mot å presse flere studenter gjennom uten å få bedre betalt for studieproduksjonen. Underfinansieringen er betydelig: NTNU kom dårligst ut blant universitetene i landet i en nylig undersøkelse.
Misforholdet mellom faktisk produksjon av studiepoeng og statlig finansiering er på hele 238 millioner i NTNUs disfavør.
Forskningsminister Tora Aasland på sin side peker på at det er institusjonenes eget ansvar å dimensjonere inntaket etter hva som er kvalitetsmessig forsvarlig. Hver fjerde student i UH-sektoren er finansiert med kun 40 prosent av hva studieplassen koster, skrev Dagens næringsliv i forrige uke. Ifølge oppslaget spekulerer institusjoner i kortsiktig gevinst - gjennom uttelling i den resultatbaserte omfordelingen (RBO) - ved å ta opp flere studenter enn det strengt tatt er kapasitet til.
