RSS: Abonner på siste nytt
Et førtitalls enkeltemner ved NTNU har hatt unormalt høy strykprosent gjennom flere år. - Forklaringene holder ikke alltid mål. Ofte er det dårlig undervisningsopplegg og slett pedagogisk arbeid som ligger bak.
Høy strykprosent kan ikke bortforklares med høy faglig standard. Det kan like gjerne skyldes dårlig undervisning og slett formidlingsferdighet.
Bjørnar Kvernevik, medlem i AltUnd.
Det mener Bjørnar Kvernevik, som er medlem i AltUnd – Studentgruppen for alternativ undervisning som er tilknyttet Seksjon for universitetspedagogikk ved NTNU.
IME med flest strykfag
Gruppen sluttførte nylig ”Rapport Strykemner”. Utgangspunktet er emner med flere enn 100 oppmeldte studenter som over en treårsperiode (2007-2009) har en strykprosent på over 20. I alt har gruppen identifisert 42 slike emner ved NTNU.
16 av dem tilbys ved Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk (IME), som dermed har flest. Deretter kommer Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT) og Det humanistiske fakultet (HF) med åtte strykemner hver.
- Vi vil ikke tråkke på noen tær, men håper rapporten gjør det synlig hvor skoen trykker. Fakulteter og fagmiljø må begynne å snakke om strykprosenten. Emner som år etter år ligger høyt må tas tak i, og gjennomføringsgraden må opp. Det forutsetter dialog og diskusjoner. Det er det vi vil med denne rapporten, sier Bjørnar Kvernevik.
Fem matte-emner
På instituttnivå er det særlig Institutt for matematiske fag (IMF) som skiller seg ut, med fem strykemner alene. Fire har en strykprosent på mellom 29 og 34. Også Institutt for fysikk og Psykologisk institutt tilbyr flere slike emner hver.
- Matematikkfagene er særlig interessante, sett i lys av at NTNU har skjerpet poengkravene til sivilingeniørstudiet. De som vil inn må ha 4 i matte, men det ser ikke ut til å ha hjulpet på statistikken. Strykprosenten øker etter hvert i studiet. Det synes vi er rart, sier Kvernevik.
Han viser til at strykprosenten i fellesemnet Matematikk 1 er på 21,5 prosent. Faget er tatt av over 1600 studenter i perioden. I Matematikk 2, som har 1473 studenter, er andelen stryk på 29 prosent. Matematikk 4D (193 studenter) og 4N (115 studenter) har en strykprosent på henholdsvis 34,3 og 32,7 prosent.
- En skulle jo tro at i M4 har studentene både fått bedre studieteknikk og bedre kunnskap, men tallene viser tvert i mot at flere stryker, sier studenten.
Møter tøff matte
Instituttleder og professor Sverre O. Smalø ved IMF mener det blir feil å si at strykprosenten øker etter hvert i studiene.
- Det er særlig et par Matematikk 4-fag i andreåret som er vanskelige for mange. Strykprosenten her er høy, men den varierer sterkt mellom de ulike studieprogrammene, sier instituttlederen.
Eksempelvis har studenter fra linjer som industriell økonomi, fysikk, matematikk og nanoteknologi lavere strykprosent enn studenter fra IKT og elektronikk.
Smalø viser også til Datateknikk, der studentene har to matematikkemner den første høsten. For mange blir det en svært brå overgang fra videregående skole. Det kan både stilles spørsmål ved disse studentenes matematikkmotivasjon, samtidig som de møter relativt tøff matte, påpeker Smalø.
Slurver med fagrapportering
Den totale strykprosenten ved NTNU i den undersøkte perioden er 8,9 prosent. IME, HF og NT ligger over dette snittet, mens de andre fakultetene ligger under. Fakultet for arkitektur og billedkunst og Det medisinske fakultet ligger lavest.
- Skal NTNU få opp gjennomføringsgraden, må en starte på emnenivå. Det er imidlertid få fakultet som har satt opp mål eller strategier for å følge opp strykemner, sier Kvernevik.
Han viser også til signaler fra fakultetene om at det slett ikke er alle faglærere som tar seg bryet med å sende inn den årlige fagrapporten. I denne skal de reflektere over egen undervisning og vurderingsformene som benyttes.
- Vi vet det jobbes hardt rundt om for å få alle til å gjøre dette. Det virker som mange ikke tar undervisningsarbeidet så seriøst som de burde, mener Kvernevik.
Overser tilbakemeldinger
Selv har han også gjort erfaringer med et fysikkemne, kjent for strykprosent på mellom 20 og 40 gjennom flere år. Litt research har vist at emnet i år etter år har hatt det samme øvingsopplegget, de samme forelesningene, det samme tilbudet om undervisningsassistanse og de samme øvingsoppgavene.
- Tilbakemeldingene fra studentene har også vært de samme. Det er synd, både for studentene og for undervisningen. I et større perspektiv er det dårlig samfunnsøkonomi. Stryk er dyrt for studentene og dyrt for NTNU, sier Kvernevik.
Han understreker at en diskusjon om temaet må ha som utgangspunkt at de fleste som går opp til eksamen har et ønske om å bestå. Eksempelvis har over 1 600 studenter tatt Matematikk 1 i perioden AltUnd har undersøkt.
- At nærmere 400 hundre stryker, er ganske mange. Jeg tror ikke det skyldes at alle disse ikke har prøvd nok, sier Kvernevik.
Reagerer på elitisme-tendens
AltUnd slår også ned på det de mener er en uheldig holdning fra IME, som har anført at ” dette handler ikke bare om å holde strykprosenten lav, men også sikre en høy, faglig standard”. Gruppen kaster følgende spørsmål opp til debatt: ”Er høy strykprosent et tegn på høy faglig standard? I så fall: Hva er ønsket strykprosent på NTNU?”
- Dette er svada, i så fall burde eksempelvis flere stryke på mastergrad eller doktorgrad. Uansett viser utsagnet en ekstremt elististisk holdning, og det likner på å skyte seg selv i foten. Høy strykprosent kan ikke bortforklares med høy faglig standard. Det kan like gjerne skyldes dårlig undervisning og slett formidlingsferdighet, sier Kvernevik.
Da sivilingeniørutdanningen ved NTNU ble evaluert av et internasjonalt ekspertutvalg i 2008 ble det også slått ned på lite fleksibel, konservativ og lite oppdatert pedagogisk undervisning.
Todelt ansvar
Bjørnar Kvernevik understreker at institutt og studenter må dele på ansvaret.
- Ting henger sammen. Jo bedre undervisning, jo bedre vil studentene jobbe med faget. Vårt råd er at fagansvarlige må lytte til og bruke både referansegrupper og studenter som gir tilbakemeldinger. PLU, Seksjon for universitetspedagogikk bistår også alle som vil, sier han.
Rapport Strykemner kan lastes ned her Vedleggene finner du her
Krever innsats
IME har sendt Rapport Strykemner over til IMF for eventuell videre oppfølging. For Instituttleder Sverre Smalø er mye av det kjent stoff. Høy strykprosent har alltid heftet ved disse fagene, og Smalø sier den også har ligget langt høyere enn i dag. Etter at karakterkravene ble skjerpet, økte kvaliteten på studentene, og strykprosenten falt noe.
- Det finnes alltid muligheter for forbedring, men det krever ressurser, sier Smalø, som også stiller spørsmål om det kan være innsatsen til studentene det skorter på.
- Men slik har det jo alltid vært i dette systemet. Vi klager på nivået fra videregående, videregående klager på ungdomsskoleelevenes ferdigheter, mens ungdomsskolene klager på barneskolen, legger han til.
Firer ikke på kravene
Matematikkprofessoren sier det er uaktuelt å redusere kravene. Da vil kvaliteten på studentene de leverer fra seg gå ned.
- Vi gjør beregninger på fysiske ting som skal bygges – og som skal bli stående. Vi kan ikke risikere at bygg, broer og andre konstruksjoner rundt oss kollapser på grunn av regnefeil, sier Smalø, som allikevel medgir at den høye strykprosenten er et bekymringsfullt.
- Det er et problem, men det er et ganske uniformt problem. Det er ikke noen store forskjeller mellom oss og de andre universitetene. Hadde vi fått uendelig med ressurser, kunne vi fått studentene mer i direkte tale når de starter. Vi kunne kjøre undervisning i småklasser. På grunnkursene i matematikk har vi 250-300 studenter. Men om vi skulle dele dem inn i grupper på 30 og sende dem inn i klasserom, måtte vi både bygge om fysisk og åttedoble staben.
Smalø spør seg om mange studenter at matematikk er lettere enn det er.
- I realiteten er det ganske tøft altså, men vi må holde kvaliteten, sier han.
Diskuter denne saken
Innsendt av Hallvard Trætteberg 10.05.2011 kl 11:16
Med en budsjettmodell som gir penger for studentproduksjon, så kan jeg forstå at høy strykprosent er et problem. Men i en diskusjon om faglig kvalitet og undervisningskvalitet, så må en huske at strykprosenten er et symptom, ikke problemet i seg selv. Spørsmålene en bør stille er heller 1) hva er høy strykprosent et symptom på, 2) hvilke (andre) indikatorer har en på lav kvalitet på faglig innhold og undervisning og 3) hvilke grep kan tas for å bedre kvaliteten.
Siden jeg er ansvarlig for et av fagene med høy strykprosent over tid (TDT4100, objekt-orientert programmering, med strykprosent på 20.3), så er det naturlig å ta utgangspunkt i det. Da jeg tok over faget var strykprosenten godt under 10, og den forrige faglæreren fikk til og med pedagogikkpris. Altså representerer jeg en betydelig forverring, ikke sant? Jeg vil hevde (og har fått støtte for) at den lave strykprosenten var et symptom på lave krav, som kamuflerte et lavt faglig nivå. Undervisningskvaliteten tror jeg var god (i den grad det kan skilles fra det faglige). Jeg valgte altså å stille høyere faglig krav, ved å øke både mengde og vanskelighetsgrad, hovedsaklig med begrunnelsene "dette må en kunne, for å tilfredsstille målet til faget" og "dette kreves av etterfølgende fag". Jeg tror studentene er blitt bedre (og har fått støtte for det), selv om strykprosenten faktisk har økt. Elitisme? Tror ikke det. Er høy strykprosent et symptom på lav kvalitet? Ikke på den faglig kvaliteten, jeg vet den er høyere enn før, men jeg har sikkert en del å hente på det pedagogiske.Hva kan strykprosenten være et symptom på? Noe skyldes nok at opptakskravet til vår egen linje Datateknikk er historisk lav. En mer relevant faktor å peke på (i kontekst av ønske om forbedring) tror jeg er evalueringsformen: Dette er kanskje det faget med minst relevant eksamensform av dem alle, papirprogrammering under tidspress og uten viktige informasjonskilder! I øvingsopplegget legger jeg vekt på bruk av moderne og relevante utviklingsverktøy, og riktig brukt så vil de gi relevante realferdigheter som er til ulempe på eksamen! veiledet noen studenter på sal en gang og lurte på hvorfor de ikke brukte en smart og tidsbesparende funksjon i verktøyet. Svaret: Vi kan jo ikke det på eksamen. En mer relevant eksamen hadde tillatt 1) bruk av de samme verktøyene som de bruker i øvingene, 2) rikere informasjonskilder enn læreboka og 3) mer tid, siden treg programmering ikke alltid betyr dårlig programmerer. Så i tillegg til å arbeide for alternative og relevante undervisningsformer, så burde vi også jobber for alternative og relevant evalueringsformer.Jeg har her fokusert på relevansen av strykprosent som mål for kvalitet og eksamen som evalueringsform (det er tross alt eksamen en stryker på). La meg til slutt komme med noen kommentarer om kvalitetsforbedring.- Jeg tror det er relativt lite å hente på å finslipe forelesningsteknikk. På forelesning må en skjære alle over én kam, og det går ikke med så store sprik i ferdigheter og motivasjon. Læring skjer når en jobber selv, ikke når foreleseren jobber for deg. Derfor er organisering av veiledningssituasjonen og opplæring av læringsassistenter viktigere (og noe jeg vet jeg er for dårlig på). - Karakterfordeling er et dårlig mål på hvor oppdatert og moderne et fag er. Jeg er usikker på om det kan måles i et fag alene. Er det ikke like gjerne tvert imot: At et dårlig fag kan gi gode karakterer, mens etterfølgende fag får svi? Jeg tror kvalitet sikrest best ved å dyrke frem en generell kultur for kvalitetsforbedring, flytte fokus over på fagfelleskapets ansvar for både enkeltfag og hvordan de henger sammen i en helhet, og i større grad la team av faglærere ha ansvar for fag over tid. I det daglige opplever jeg dessverre (for) liten interesse for hverandres fag (og undervisning) og fagporteføljen som helhet og manglende fora for å diskutere det. Det skal være legitimt å mene noe om andres fag uten å få høre "hold deg unna mitt fag" eller "dersom du ønsker en forbedring, så værsågod, ta over".Undervisningsledelse, heller enn lettvinte mål uten mening!Innsendt av Lars Kristian Holgersen 05.05.2011 kl 14:49
Et annet problem jeg gjerne skulle sett utredet fra Studenttinget, Studentråd og andre grupper på NTNU som arbeider for økt utdanningskvalitet er gjenbruk av øvinger, eksamen, forelesninger, med mer. Det nevnes kort i artikkelen:
"Litt research har vist at emnet i år etter år har hatt det samme øvingsopplegget, de samme forelesningene, det samme tilbudet om undervisningsassistanse og de samme øvingsoppgavene. "Etter fire år på Gløshaugen og Tyholt har jeg opplevt mange emner, jeg tør si at over tredjeparten av alle emner jeg har tatt, har hatt stor grad av gjenbruk av øvingsopplegg og eksamen. Da jeg var nestleder i Studenttinget gikk jeg sammen med daværende studentrepresentant i styret, Morgen Olimb, og Prorektor Berit Kjeldstad for å diskutere denne problematikken. Mange faglærere mener studentene ikke gjør nok eller er ambisiøse, er tilfredse med utdanningen de gir, og ønsker ikke forbedre seg (de vitenskapelig ansattes kvalitetsbarometer - www.nokut.no/no/NOKUTs-Kunnskapsbase/Rapporter/NOKUTs-utredninger-og-analyser/De-vitenskapelig-ansattes-kvalitetsbarometer/) - studentene mener ofte at kvaliteten er for lav og undervisningen uinspirerende, og krever forbedring. Dette fører med rimelig sannsynlighet til koking og dårlig arbeidsinnsats. Det er en mexican standoff, hvor vi mente at både undervisere og studenter må ta tak hvis noe skal skje.Det jeg imidlertid umiddelbart ser er at det ikke bør være for mye arbeid for en vitenskapelig ansatt å oppdatere og fornye øvingsopplegg og eksamen etter hvert. Dette kan umulig være for mye å kreve av en professor eller amanuensis på et internasjonalt universitet. Det finnes miljøer hvor man er veldig flinke til dette, matematikerne med ansvar for matematikkfagene i siv.ing utdanningene gjør en god jobb. I tre av fire emner jeg tar nå kan jeg enkelt få tak i løsningsforslag til alle øvinger, tidligere prosjektoppgaver og laboratorieoppgaver. Emneansvarlige legger selv ut tidligere eksamener og løsninger til disse - men fjorårets eksamen uteblir. Av tidligere erfaring kan jeg med stor sikkerhet anta at denne eksamenen, vår 2010, er nøkkelen til å gjøre det godt i våreksamen dette semesteret. Den får jeg også enkelt tak i. Stryker man, blir det kontinuasjonseksamen, som ofte er nær sagt identisk med ordinær eksamen.Innsendt av Hallvard Trætteberg 10.05.2011 kl 09:27
Jeg synes det er viktig å kontinuerlig forbedre det faglige opplegg i fag, også øvingsopplegget. Det tar tid å innføre nye øvingsoppgaver og jeg bruker ofte flere år på justering av vanskelighetsgrad, forbedring av formuleringer etc. Dette er spesielt viktig i oppgaver hvor "passe mye" skal overlates til studenten å forstå selv. Derfor er det heller ikke rart at mange gjenbruker øvinger fra år til år: Hvorfor "kaste" resultat av flere års arbeid? Jeg er selvsagt kjent med kok.no osv. men klarer ikke å ta argumentet "dere må fornye øvingene for ellers er det så lett å jukse" alvorlig. Derfor fornyer jeg øvinger av faglige grunner, ikke fordi studenter synes det er for enkelt å koke.
P.S: Eksamener skal være originale, det er en helt annen sak.Innsendt av Torstein Skår 05.05.2011 kl 13:33
Etter å ha lest saken, og bakgrunnsinfoen, har jeg følgende kommentarer/ spørsmål:
- AltUnd skriver i sitt høringsbrev at "denne kartleggingen kun er til intern bruk ... Det er ikke vår hensikt å «henge ut» emner". Jeg kan ikke forstå hvordan de mener det å offentliggjøre en liste over de aktuelle fagene kan være forenelig med sitatet over. For meg virker det som de er ute etter å henge ut fagmiljøene, mer enn å oppnå en dialog med de aktuelle faglærerne. - Forutsetningene for å gjøre det godt i avanserte fag (som Matte 4) er at en har forstått de grunnleggende fagene. I dette tilfellet er det Matte 1-3 som er avgjørende, og matten fra videregående er av mindre betydning. Jeg finner det overraskende at AltUnd ikke har tenkt på dette.- Jeg er også overrasket over at AltUnd/ Kvernevik avfeier argumentet om at det finnes et nedre faglig krav som ikke kan endres selv om studentkvaliteten endrer seg som "svada" og "elitisktisk". Å konkludere med at et sånt krav skulle ført til større stryk på MSc/ PhD- oppgaver viser manglende forståelse for forskjellen mellom en firetimers eksamen og et større arbeid der en har god tid på å levere.AltUnd begynner bra, dette er et problem som noen burde ta tak i. Stor strykprosent er et økonomisk problem, både for studenter og fagmiljøet/ NTNU som helhet. Men jeg mener at de her har valgt fullstendig feil fremgangsmåte. Dersom de i stedet for å henge ut emnene i UniversitetsAvisa hadde gått i dialog med foreleserne vil jeg tro sansynligheten for bedre undervisning hadde vært mye større. Rapporten inneholder ingen forslag til løsning på problemet, men er utelukkende problemorientert. Jeg hadde håpet at et pedagogisk organ som AltUnd ville være mer "pedagogiske".Innsendt av Bjørnar Kvernevik 05.05.2011 kl 14:47
Du reiser noen viktige spørsmål, men er nok litt for forutinntatt når du velger å tolke utsagn og handlinger slik du gjør. Jeg må også si meg uenig med noen av de logiske slutningene dine.
- Vi har vært i dialog med fakultetene om strykemnene og de har hatt muligheten til å selv reflektere over strykprosenten. De fleste valgte å benytte seg av denne muligheten, og kom med gode og reflekterte svar. Vi har dessverre ikke kapasitet til å følge opp alle instututter og emner på NTNU, men er veldig fornøyd med den kontakten vi har fått med fakultetene. Det å hente ut statistikk fra DBH og offentliggjøre en rapport over emner med høy strykprosent kan vel knapt kalles å henge ut enkeltemner. Hva en redaksjon velger å legge vekt på, tar vi ikke på vår kappe. - AltUnd har tenkt på at forutsetningen for å gjøre det godt i avanserte fag, er at man har forstått de grunnleggende fagene. Det er nettopp derfor det er oppsiktsvekkende at strykprosenten øker i takt med at man avanserer fra matematikk 1 til 4, med unntak av matematikk 3. Det er dette paradokset vi ønsker å belyse. Dersom flere faller av på høyere nivå, er det som du sier; det kan ikke ensidig skyldes dårlig undervisning i videregående skole. Da er det på NTNU utfordringen ligger.- Vi avfeier ikke argumentet om at det finnes nedre faglige krav. Det er helt naturlig at en viss prosentandel stryker i et stort emne. Vi ønsker derimot å diskutere hva som er ønsket og naturlig strykprosent på enkeltemner og på NTNU som helhet. Jeg står inne for at det er elitistisk å hevde at "vårt fag er så avansert at det er helt på sin plass at 40% av studentene stryker". Da har noe gått veldig galt et sted i læringsprosessen. På medisin er den nedre grensen satt til 65% for å bestå eksamen, men de har fortsatt en meget lav strykprosent på sine emner, selv om det opereres med 3-6-timers eksamener også der. Kanskje er det umenneskelig flinke studenter, kanskje er det et vellykket pedagogisk opplegg? Jeg vil også legge til at jeg har full forståelse for Sverre Smalø sine argumenter om ressurser. Da må både studenter og ansatte se hvordan man kan gjøre læringsprosessene bedre innenfor de rammene som eksisterer.Det har aldri vært vår intensjon å være belærende overfor fagmiljøene når det kommer til faglig og pedagogisk virke. Dette er det de som pedagogisk personale som kan best. Rapportens formål var å invitere til debatt. Derfor er det naturlig at den setter fokus på et par problemstillinger og ikke gir noe konkret svar på disse, men heller overlater dem til refleksjon og ettertanke. At du har misforstått dette, er synd. Vi skal forsøke å være mer pedagogiske neste gang!
