RSS: Abonner på siste nytt
Et lite rekrutteringsfirma i Drøbak har sikret seg klasselister med et tusentalls navn, adresser og telefonnumre på studenter fra Institutt for bygg, anlegg og transport ved NTNU. Universitetet nektet å gi listene fra seg, men ble overprøvd av Kunnskapsdepartementet.
Vi mener dette har mer preg av en innsamling av personopplysninger enn krav om innsyn etter offentlighetsloven.
Anne Marie Snekvik, juridisk seniorrådgiver
- Vi er et lite firma men vi ser at dette kan bli begynnelsen på noe stort.
Det sier eier og daglig leder i Rekruttering as, Kjell Fredrik Klynderud, til UA.
NTNU nektet innsyn
I vår nektet NTNU å etterkomme firmaets forespørsel om innsyn i “klasselister for dagens og gårsdagens elever ved NTNU – i første omgang innen bygg og anlegg”. Selskapet klaget, og saken ble oversendt Kunnskapsdepartementet 6. april.
Første juni ga KD firmaet medhold i at NTNU ikke kunne nekte innsyn. Departementet slo fast at opplysninger om fagretning, navn, adresse og telefonnummer til studenter og tidligere studenter ved NTNU er offentlig. Noen dager senere fikk Rekruttering as oversendt klasselister med rundt et tusen navn på studenter fra Institutt for bygg, anlegg og transport.
- Dette er bare starten på det som kan bli en større base. Akkurat nå er det bygg og anlegg vi jobber i, en bransje som for tiden har stor etterspørsel, sier firmaeier Klynderud.
Verdifullt vedtaksbrev
Konjunkturer går opp og ned, og etter hvert som pendelen svinger over til andre bransjer, vil firmaet starte jakten på den kompetansen som til en hver tid etterspørres. Da vil det være andre linjer ved NTNU, eller andre læresteder, som blir bedt om å oversende klasselister.
Kjell Fredrik Klynderud legger ikke skjul på at brevet fra KD kan fungere som et rent verdipapir. Han sier han har fått gjennomslag for noe ingen andre har fått hittil.
I korrespondansen har KD og firmaet kommet overens i forhold til hvordan listene kan brukes. Klynderud understreker at dette ikke er allment tilgjengelig informasjon, men informasjon gitt ut under de spesielle forutsetninger. Saken vil dermed ikke automatisk danne presedens, mener han.
De som vil kreve innsyn i tilsvarende lister ved andre læresteder, må oppfylle de samme forutsetningene mener Klynderud. Hva disse er, vil han ikke si noe om.
- Av forskjellige årsaker ønsker vi ikke å detaljbeskrive våre forretningshemmeligheter i media, sier Klynderud.
Tre av ti ikke tilfreds
Han sier firmaet hans har en annen vinkel på rekruttering enn andre rekrutteirngsfirmaer som oftest opptrer på vegne av en arbeidsgiver.
- Vi kontakter enkeltpersoner som besitter kompetansen, og spør dem om de er tilfreds med jobben sin, om de får brukt kvalifikasjonene sine og om de er der de ønsket å være da de var ferdige med utdannelsen sin, forklarer Klynderud.
For de som ønsker det, går han så ut til potensielle arbeidsgivere som antas å være en bedre match og presenterer partene for hverandre. Firmaet har allerede kontaktet en rekke navn på listene fra Institutt for bygg, anlegg og transport ved NTNU.
- Vi finner at det er omtrent tre av ti som ikke har funnet seg helt til rette i jobben de har, og vil vi skal gå ut og lete for dem, sier Klynderud, som hadde en omsetning på knappe 800 000 kroner i 2009.
Behandles etter personopplysningsloven
Departementet anfører at opplysningene er å regne som personopplysninger og at de skal behandles etter personopplysningslovens paragraf 8-krav.
Den sier at personopplysninger bare kan behandles dersom den registrerte har samtykket, eller det er fastsatt i lov at det er adgang til slik behandling, eller behandlingen er nødvendig ut fra et sett forutsetninger. Blant disse er at "... den behandlingsansvarlige eller tredjepersoner som opplysningene utleveres til kan vareta en berettiget interesse, og hensynet til den registrertes personvern ikke overstiger denne interessen".
Betenkt NTNU-jurist
NTNUs juridiske rådgiver Anne Marie Snekvik sier at NTNUs holdning er at sammenstillingen av opplysningene er interne dokumenter, som det ikke er ønskelig å gi ut av hensyn til personvernet. Til dels vil det også være gamle opplysninger som ikke lenger er riktige.
- Studentene har dessuten avgitt dem til studieformål og ikke noe annet. I ettertid har vi drøftet saken internt, vi føler oss ikke helt komfortable med dette.
- Vi mener dette har mer preg av en innsamling av personopplysninger enn krav om innsyn etter offentlighetsloven, sier Snekvik.
- Fare for spredning
Kunnskapsdepartemenetet anfører at loven "gir rett til å kreve innsyn i en sammenstilling av opplysninger som er elektronisk lagret i databasene til et offentlig organ, dersom sammenstillingen kan gjøres med enkle fremgangsmåter".
Snekvik stiller spørsmål ved om samkjøringene som er gjort er mer omfattende enn at det kan regnes som enkle fremgangsmåter.
- Mener dere at slike lister kan misbrukes?
- Det er en klar risiko for spredning, når først én aktør har fått innvilget innsyn. Det uheldige er at de som har gitt oss opplysningene ikke har samtykket til at de kan brukes til annet enn studieformål. Her åpnes det for bruk i helt andre sammenhenger. Det naturlige ville vært at samtykke kommer fra de det gjelder, slik personopplysningsloven legger opp til, sier NTNUs juridiske rådgiver, Anne Marie Snekvik.
Diskuter denne saken
Innsendt av Elisabet Barth 11.08.2011 kl 00:01
Tenkt situasjon.
En liten konspiratorisk tanke:Et tenkt rekrutteringsfirma ser seg ut en liten faglig nisje med få bedrifter de har "god" kontakt med. Skaffer seg en "reell" enerett på rekruttering/ansettelser til disse firmaene som samtidig praktiserer ansettelsesstopp. Hvis tidene blir dårligere kan uheldige studenter dermed stå i et valg mellom usikre arbeidskontrakter eller ikke å få brukt utdanningen sin. Er det egentlig NTNUs oppgave å tekkes denne bransjen? Synes også det er litt påfallende at en sånn sak kommer opp akkurat nå.Innsendt av Christian T 27.06.2011 kl 18:31
Se reservasjonsregisteret: www.brreg.no
Innsendt av Åsmund Grammeltvedt 27.06.2011 kl 10:43
Hvis man leser svarbrevet fra Kunnskapsdepartementet (www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2011/02100&searchType=advanced&list2=84&caseSearch=true&sortField=doknr), ser man ganske raskt at de siterer Justisdepartementet: ”Hovedregelen er at publiserte elevlister er offentlige og skal gis innsyn for alle når de ikke inneholder annen informasjon enn navn, adresse, telefonnummer og fagretning”. Resten av brevet går stort sett med til å underbygge dette i detalj.
Det er selvsagt rimelig å diskutere hvor mye av offentlige institusjoners virksomhet som bør være åpent for offentligheten, men å antyde at Rekruttering A/S har en eller annen særavtale med departementet virker litt drøyt.Innsendt av Håvard Ravn Ottesen 30.06.2011 kl 10:51
Jeg må si meg svært overrasket at KD mener at telefonnummer og adresse er å anse som offentlig informasjon. Dette er informasjon som studenten selv har informert utdanningsinstitusjonen om gjennom semesterregistrering.
I det studentadministrative systemet er det flere adresser, det være seg 1) Hjemstedsadresse2) Semesteradresse3) KontaktadresseI prinsippet skal hjemstedsadresse 1) være folkeregistrert adresse - men det er meg bekjent ikke gjort noen automatikk i at denne blir vasket med folkeregistreret ved universiteter og høgskoler gjennom studietiden. Denne blir kun vasket dit gjennom Samordna Opptak. Semesteradressen 2) er jo studentens faste adresse ved lærestedet - og skal bekreftes ved hver semesterregistrering. Denne er ofte feil, da det er en kjent sak at studenter ofte flytter under semesteret og i mange tilfeller er semesteradresse ikke klar ved semesterregisteringsfrist (kjent sak at det er press på hybelmarkedet). Kontaktadresse 3) Benyttes kun ved opptak og er hvor student i har annen adresse enn folkeregistrert. Felles Studentdata har her en litt dårlig forkortelse som kon.adr - og fra saksbehandlere og studenter blir denne ofte missforstått som "kontoradresse". En ikke uvanlig feil ved lokale opptak til videreutdanniger... Telefonnummer har tilsvarende om jeg ikke husker feil. Mobiltelefon - kon.telefon - fast.telefon. Denne informasjonen blir ikke vasket mot noen registre meg bekjent og er 100% basert på students interaksjon med høgskole/universitet.Innsendt av Foo Bar 27.06.2011 kl 10:35
Journalisten har åpenbart lest postjournalen, men har likevel klart å overse at KD siterer JD: ”Hovedregelen er at publiserte elevlister er offentlige og skal gis innsyn for alle
når de ikke inneholder annen informasjon enn navn, adresse, telefonnummer og fagretning”.Gitt resten av svaret fra KD, som stort sett underbygger dette i detalj, er det mildt sagt snodig at Rekruttering A/S slipper unna med å antyde at de har en særavtale med departementet.
