Har teknologer samfunnsansvar?

Hvor akseptabelt er det at teknologer ved NTNU tar avstand fra tildelingen av årets fredspris til Liu Xiabo fordi de vil berge samarbeidsavtaler med kinesiske universiteter?

”Skal vi utvikle oss og følge med på hva som skjer, må vi ha et godt forhold til Kina.”

Slik ordlegger professor Hans Roven seg i UA når han skal gjøre rede for viktigheten av millionene som nylig ble bevilget til samarbeid med kinesiske universiteter. Roven er professor ved NTNUs Institutt for materialteknologi og sentral i arbeidet med Joint Research Center-avtalene, som nå sikres videreføring. To er med Shanghai Jiao Tong University i Shanghai, den tredje med Chongqing University.

Professor Roven legger ikke skjul på at han personlig gjorde det klart overfor sine kinesiske forhandlingspartnere at han personlig tar avstand fra årets fredspristildeling. Denne avstandstagen skjedde rett før søknadsfristen til forskningsmidlene gikk ut, hvor pristildelingen nettopp var gjort kjent og man fryktet at samarbeidet kunne gå i vasken.

Roven skal ha ros for at han er åpen omkring dette. Andre UA har vært i kontakt med vil ikke en gang ha navnet sitt nevnt i en artikkel som handler om dette.

NTNU-rektor Torbjørn Digernes mener det ikke tilligger ham å mene noe offentlig om hvem som får fredsprisen. Politikk og forskning skal ikke blandes.

Innebærer Rektors standpunkt at det er i pakt med god forskeretikk å forholde seg helt taus om en så viktig tildeling, alternativt ta avstand til den, i kontakt med kinesiske samarbeidspartnere?

Dette framstår som et eklatant eksempel på selvsensur.

La oss minnes noen historiske fakta: Kina har begått massakrer på uskyldige sivile i moderne tid. Den siste kjente massakren skjedde på Den himmelske freds plass, og det var universitetsstudenter som døde. Landets regime forsvarer den dag i dag denne ugjerningen.

Kina er en ettpartistat. Ingen frie valg på politiske ledere. Landet har ingen ytringsfrihet. Mennesker fengsles for sine meningers skyld. Kina har ingen organisasjonsfrihet. Disse forhold samlet kvalifiserer til å ta i bruk begrepet ”diktatur.”

Vi har vært vitne til en mental glideflukt her i vår kant av verden de siste årene, etter som vi erkjenner hvilken sentral posisjon denne gigantnasjonen er i ferd med å innta. Parallelt med den eksplosjonsartede utviklingen Kina opplever på alle områder, også innen vitenskap og teknologi, har man begynt å si til seg selv og de omkring seg at, ”Jammen, Kina er jo ikke moden for demokrati”; ”Hvordan skulle det gå om alle kinesere plutselig fikk stemmerett”; ”Tenk om alle bøndene deres plutselig fikk lov til å flytte fra bygda”; ”Kina er på rett vei, vi må gi dem tid, ikke stikke kjepper i hjulene”.

I denne situasjonen: Er det så viktig at en politisk forkjemper for demokrati og ytringsfrihet sitter i fengsel?

Men vi våger følgende påstand: Dette handler ikke om Liu Xiabo, eller og hvem som burde fått fredsprisen. Det handler om oss selv og hvilken pris vi er villig til å betale for å holde oss inne med kineserne. Hvilken verdi setter vi på vår egen ytringsfrihet, i nærkontakt med Kina?

Næringslivstopper som Morits Skaugen jr. og IOC-topper som Gerhard Heiberg har, delvis ut fra egeninteresse, tatt avstand fra fredspristildelingen, eller også søkt å få Nobelkomiteen til å gi prisen til en annen.

Om også forskere med engasjement i Kina oppfører seg likedan, settes nevnte verdivurdering ubehagelig lavt.

NTNU-rektor Torbjørn Digernes er til stede ved dagens tildeling. Et annet sted i salen sitter den forhenværende studentlederen Chai Ling Hun unnslapp med nød og neppe nedskytingen på Tienanmen. Siden ble hun invitert til daværende Universitetet i Trondheim. Undertegnede overvar hennes møte med kinesiske studenter ved Unit. Det var et bevegende møte. Vi minnes dette, samtidig som vi undres over om hun ville blitt invitert hit i dag.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

KD slår fast at NTNU brøt loven da de krevde egenbetaling for studieturer

Samtidig åpner departementet for å diskutere hvor linjene skal trekkes, og har bedt om tilbakemeldinger fra sektoren.

Studenter tar opp forbrukslån for å dekke månedlige utgifter

6 prosent av unge mellom 18 og 29 år tar opp kreditt- eller forbrukslån for å forsørge seg selv, viser en undersøkelse. 

Tøffere kamp om studentboligene

Mindre enn 15 prosent av studentene i Norge vil kunne bo i studentbolig i år, ifølge Norsk studentorganisasjon (NSO).

Titusenvis får ønsket studieplass, men ikke alle utdanninger leverer

Når om lag 55.000 nye studenter møter opp ved høyskoler og universiteter i høst, kan ikke kunnskapsministeren garantere at alle vil få god nok undervisning.