Udemokratisk høring om ny UH-lov

Djevelen gjemmer seg som kjent i detaljene. I høringsnotatet om endringer i universitets- og høgskoleloven finner man en liten en. Den gir lettere adgang til å endre universitetenes styringsmodell.
Endret styrkeforhold. I dag utgjør de interne 5 av styrets 11 representanter. Adgangen til å endre dette forholdet vil bli vesentlig lettere bli endret dersom KD får igjennom sitt forslag til endring av UH-loven. - En udemokratisk prosess, skriver UA på lederplass.
(Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Endret styrkeforhold. I dag utgjør de interne 5 av styrets 11 representanter. Adgangen til å endre dette forholdet vil bli vesentlig lettere bli endret dersom KD får igjennom sitt forslag til endring av UH-loven. - En udemokratisk prosess, skriver UA på lederplass. Foto: KRISTOFFER FURBERG

Like før sommerferien, den 26. juni, sendte Kunnskapsdepartementet ut på høring et forslag til endringer i universitets- og høgskoleloven. Frist for uttalelser er satt til 15. august, 1-2 uker etter at folk flest har kravlet seg opp av feriedvalen – inkludert KDs politiske ledelse. Da UA interpellerte kommunikatorene i departementet om kommentar fra politisk hold, fikk vi beskjed om at den som måtte være aktuell, statssekretær Bjørn Haugstad, var på ferie til mandag 10, og at han ikke måtte forstyrres før det. Tidligste tidspunkt for intervju er altså fem dager før siste frist for å melde inn synspunkter.

Bakgrunnen for endringsforslaget er stortingsmelding nummer 18 (2014-15), med den ambisiøse tittelen ”Konsentrasjon for kvalitet”. Det dreier seg om Strukturreform i universitets- og høgskolesektoren.

Strukturmeldingens sentrale punkt er at ledelsesmodellen som ble innført ved NTNU som en prøveordning nå blir gjort gjeldende som primærordning for hele UH-sektoren. Dermed skal alle universiteter og høgskoler i utgangspunktet bli utstyrt med ekstern styreleder og ansatt rektor. Denne debatten, om valgt versus ansatt universitetsledelse, har gått høyt det siste halvåret, og det er denne debatten regjeringa nå setter punktum for.

Men for den som leser høringsnotatet nøye, er det mer å hente.

Eksterne kan få rent flertall

Under avsnitt 1.3, ”Andre beslutninger om endringer i styringsordning” står følgende å lese:

”I forbindelse med den foreslåtte fjerningen av kravet om minst to tredels flertall for beslutninger om endring av styringsmodell, foreslår departementet også̊ å endre flertallskravene i loven for styrets vedtak om å fastsette annen styresammensetning etter § 9-3 annet ledd og vedtak om å fastsette at styret skal ha et flertall av eksterne medlemmer etter § 9-3 tredje ledd. Det foreslås at styrevedtak etter disse bestemmelsene på samme måte skal kreve alminnelig flertall.”

Videre:  ”Styret selv kan fastsette at styret skal ha et flertall av eksterne medlemmer.”

Med denne nyordningen kan altså den eksterne fraksjonen i styret få drevet igjennom ytterligere styrking av egen fraksjon, endog skaffe seg rent flertall, om man får med seg studentenes to stemmer. Hvor sannsynlig er det at noe slikt skjer?

Om man ser på stemmefordelingen i NTNUs styre de senere år, er svaret: Betydelig. Når det er kampvotering, og der hvor eksterne og interne står mot hverandre, velger studentrepresentantene ofte de eksternes parti.

Så hva mener NTNUs styre om KDs forslag? Det får vi snart vite, ettersom styremedlemmene i dag tirsdag fikk rektors utkast til høringsuttalelse utsendt på epost.

DAGENS U-LOV

Respektløs opptreden

Dette forslaget, som har potensial til å innføre eksternt styreflertall ved norske universiteter, sendte altså ansvarlig fagstatsråd ut på høring rett før sommerstillheten la seg. Dette er en høyst tvilsom praksis. Utredningsinstruksens punkt 5.2 slår fast at ”Høringsfristen skal normalt være tre måneder, og ikke mindre enn seks uker.” Om man trekker fra juli måned – feriemåneden – sitter man igjen med en reéll høringsperiode på 1-2 uker.

Dette er en praksis vi er blitt kjent med under den blåblå regjeringen, jevnfør de nyss vedtatte innskrenkningene i Offentlighetsloven. Også denne prosessen ble kjørt igjennom i ekspressfart.

Noen vil ventelig mene at prosessen uttrykker stor handlekraft. Det er mulig. Den uttrykker også manglende respekt for demokratiske spilleregler.

---

En tidligere versjon av denne teksten konkluderte med at høringsnotatet tar til orde for endring av styrkeforholdet mellom de interne og de eksterne, hvor sistnevntes fraksjon endres fra fire til fem samtidig som at de midlertidig vitenskapelig ansatte mistger sin ene. Denne forståelsen var basert på følgende passus i notatet:

”Styret har elleve medlemmer og består av styreleder, tre medlemmer valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling, ett medlem valgt blant de teknisk og administrativt ansatte, to medlemmer valgt blant studentene og fire eksterne medlemmer.”

Fra rektors kontor er vi imidlertid gjort oppmerksom på at det et annet sted i eksisterende u-lov står at "hvis de midlertidig ansatte i undervisnings- og forskerstilling utgjør mer enn 25 prosent av de ansatte i undervisnings- og forskerstilling ved institusjonen, skal denne gruppen velge ett av styremedlemmene fra de ansatte i undervisnings- og forskerstilling." Et annet sted i eksisterende universitetslov står det videre skrevet at ved ansatt rektor utpekes styreleder blant de fire eksternt oppnevnte. Ved valgt rektor er dette noe mer uklart.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Starmus:

Her kan du se bilder av det som skjedde femte dag av festivalen

Bruk piltastene eller sveip for å bla i bildeserien.

Starmus:

- Mer informasjon fører til mer klimaskepsisme

Den kanadiske forskeren Katherine Hayhoe mener vitenskapsfolk må bli flinkere til å snakke med hjertet i stedet for hodet.

Starmus-diskusjon:

Slik vil ekspertene at barn skal læres opp og inspireres

Et stjernespekket panel på Starmusfestivalen var helt enige om at barn må inspireres til utforskning og læres opp i kritisk tenking fra svært ung alder.

Kraftige reaksjoner mot nobelprisvinner på Starmus

Chris Pissarides sa han stoler mer på en mannlig stemme, enn en kvinnelig.