Prinsippet om gratis utdanning er under økende press. Norge er ganske alene om ikke å kreve skolepenger fra utenlandske studenter utenfor EU. Ekspert i utdanningsøkonomi, Torberg Falch ved NTNU, foreslår nå at også norske studenter skal betale skolepenger. De rødgrønne avviser slike tanker kategorisk. Men presset kan komme til å øke.
Endret: 09.08.2010 kl. 11:37
Hvor utdanningspolitisk progressivt det er å tviholde på at morgendagens doktorer, ingeniører og toppøkonomer skal få sin skolegang betalt over skatteseddelen?
Spørsmålet om skolepenger for norske og utenlandske studenter er i utgangspunktet to separate problemstillinger. På den ene siden har man debatten hvorvidt Norge skal holde fast ved gratisprinsippet for alle utenlandske studenter, selv om nå også nabolandet Sverige innfører egenbetaling for gjestende studenter fra land utenfor EØS.
På den andre siden kan man spørre seg om studenter som tar dyre profesjonsutdanninger innen siv.ing, medisin og siviløkonomi skal få alt gratis, når de nærmest er garantert jobber til høye lønninger.
To separate problemstillinger – likevel henger de sammen. Fordi: Om norske universiteter og høgskoler får ta seg betalt for utenlandske studenter, kan det åpne for å ta markedspris for utdanningsløpene man tilbyr disse studentene. Dermed kan man komme i den situasjon hvor man tjener bedre på å la utenlandske studenter går foran norske i køen.
Innføring av egenbetaling for noen studenter vil også ha en kinetisk effekt på hele området høyere utdanning. Om noen studenter må betale for seg, hvorfor ikke da noen flere? Spesielt de som har råd til det.
Det er denne problemstillingen professor Falch adresserer i et intervju med Dagens Næringsliv lørdag, hvor han tar til orde for en egendel for enkelte utdanningsløp. Professoren i samfunnsøkonomi mener at dagens gratissystem fungerer som en subsidiering av de lavt utdannede til de høyt utdannede. Han har åpenbart et poeng.
Statens lånekasse for utdanning ble etablert i 1947. Utdanning skulle nå være for alle, og man skulle få bukt med de sosiale ulikhetene. Sønner og døtre av arbeidsfolk skulle også bli sivilingeniører, leger og siviløkonomer.
Slik har det ikke gått. Tvert i mot er sannsynligheten for at en ung person i dag studerer medisin, omkring åtti ganger større blant legebarn enn blant barn av foreldre med lav utdanning og inntekt, skriver skoleforsker Marianne Nordli Hansen i en kronikk i Klassekampen. Ulikhetene er størst når det gjelder det Hansen benevner som ”elitepregede profesjonsutdanninger”. Sannsynligheten for å velge slike utdanninger er cirka 35 ganger så høy blant barn av høyt lønnede akademikere enn blant barn av ufaglærte arbeidere.
Når dette er situasjonen, kan man saktens spørre seg hvor utdanningspolitisk progressivt det er å tviholde på at morgendagens doktorer, ingeniører og toppøkonomer skal få sin skolegang betalt over skatteseddelen, hvor lavt utdannede, lavt lønnede arbeidsfolk er blant bidragsyterne.
Denne problemstillingen vil bli ytterligere aktualisert dersom studenter fra den 3. verden selv må bære kostnadene ved sine master- og ph.d-utdanninger i Norge.
Diskuter denne saken
Innsendt av Trond Andresen 11.08.2010 kl 10:36
Forslaget må sees i sammenheng med de andre framstøtene for å uthule andre universelle ordninger i det norske samfunnet, for eksempel gradert barnetrygd og gradert foreldrebetaling i barnehage - basert på foreldrenes ligning. Først skaper man en opinion mot "urettferdighet". Så etablerer man et byråkrati som skal lage regler og sjekke den enkelte for hvilken avgifts- eller støttekategori vedkommende skal plasseres i. På område etter område. Deretter kan man argumentere for større disponible inntektsforskjeller i det til nå (sammenlignet med andre land) meget egalitære Norge, altså skattelettelser for de som tjener mest. Å stå i mot en slik utvikling blir nærmest umulig fordi man ikke lenger kan føre en debatt fokusert på skattepolitikk, men må føre den basert på et virvar av graderte spesialordninger som kompliserer spørsmålet om rettferdig fordeling umåtelig. De politikere og økonomer som ivrer for denne utviklinga er klar over dette, og de ønsker en slik situasjon. Følgen av dette blir større økonomiske forskjeller i Norge.
Veien å gå i stedet for egenbetaling, er å lukke flere studier, gjerne også innføre opptaksprøver. Samfunnet sponser da de som har talent (det blir færre studenter men med høyere kvalitet - de øvrige finner seg annet å gjøre som faglært arbeidskraft som det trengs mye av), og i den grad de ender opp med høye inntekter, jevner man dette ut så mye som det er politisk ønskelig, via skattepolitikken.Innsendt av Lise L Randeberg 09.08.2010 kl 16:49
Dersom det ikke var for statens lånekasse og gratis utdanning hadde jeg aldri vært der jeg er i dag. For meg ville det ha vært et savn, forhåpentligvis for samfunnet også...
Argumentasjonen om at man vil ta studiene mer seriøst om man må betale for dem synes jeg er helt vanvittig. Jeg er selv fra en "helt vanlig" familie, med foreldre uten høyere utdanning. Det å ta studielån var i utgangspunktet mer enn skummelt nok for meg, selv om jeg hadde spart penger til utdanning siden konfirmasjonen (og ja, jeg er fortsatt godt under førti...). Jeg husker jeg ble nokså svett ved tanken på å skulle betale tilbake det som for meg var utrolig mye penger. Hadde jeg i tillegg måttet betale skolepenger ville jeg nok ha valgt anderledes. Selv om det er vanligere å ta høyere utdanning i familier hvor foreldrene har høyere utdanning, så betyr ikke det at det ikke er behov for generelle ordninger for alle. Dersom foreldrene skal finansiere barnas utanning, så vil de nok også ta større styring over utdanningsvalg. Det bør være enhver persons rett og velge sin egen utdanning og være økonomisk uavhengig av sine foreldre i studietiden. Det er heller ikke hogget i stein at alle som har fullført høyere utdanning innenfor teknologi og realfag har konkurransedyktig lønn og "råd" til å betale for utdanningen i ettertid. Stat og kommune har ikke spesielt høy lønnsnivå for disse gruppene. Større studiegjeld ville gjøre det vanskeligere å rekruttere gode kandidater til viktige jobber innenfor disse sektorene. Rekrutteringen av norske kandidater til doktorgrad innenfor disse fagfeltene vil nok heller ikke akkurat skyte i taket om de potensielle kandidatene får en enda høyere gjeld å betjene under doktorgraden. Jeg oppfatter dette forslaget om skolepenger som lite gjennomtenkt, og håper virkelig at ideen ikke får fotfeste!Innsendt av Morten Hovd 09.08.2010 kl 14:18
Greit. Innfør skolepenger for utdanninger som 'lønner seg'. Dersom rettferdighet skal være et argument, bør man da imidlertid også avskaffe progressiv beskatning, ettersom staten ellers vil ta "dobbelt betaling".
Ved ettertanke, så er vel røyking med tilhørende helseplager mindre vanlig blandt høyt utdannede - og det samme er også tilfelle for endel andre livsstilssykdommer. Dermed fortjener vel høyt utdannede _lavere_ skatt enn andre?Argumenter basert på 'rettferdighet' kan jammen resultere i mange merkelige konklusjoner.


