Marokko forbyr salg av niqab

Mens diskusjonen går høylytt i Norge om utdanningsinstitusjonene skal nekte studenter og ansatte å ikle seg niqab, går Marokko hardere til verks.
Marokko innfører forbud mot import og produksjon av nikab. Myndighetene begrunner at de gjør dette av sikkerhetsmessige grunner. (Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIX)

Marokko innfører forbud mot import og produksjon av nikab. Myndighetene begrunner at de gjør dette av sikkerhetsmessige grunner. Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIX

Av sikkerhetsmessige grunner innfører Marokko forbud mot all produksjon og salg av heldekkende ansiktsplagg som niqab.

– Vi har valgt å forby import, produksjon og reklamering av dette klesplagget i alle byer og steder i hele landet, sier en høytstående kilde i innenriksdepartementet til avisen Le360.

Ifølge myndighetene i landet har kriminelle tatt i bruk heldekkende ansiktsplagg når de begår forbrytelser.

Det er uklart om Marokko planlegger å gjøre som Frankrike og Belgia hvor det er forbudt å bruke heldekkende hodeplagg i det offentlige rom.

De fleste muslimske kvinnene i Marokko bruker hodeskjerfet hijab som ikke dekker ansiktet, men i noen konservative kretser brukes niqab, som ellers benyttes i Midtøsten-regionen. Burka er et heldekkende ansiktsplagg som i tillegg har gitter foran øynene, og som benyttes i Afghanistan.

Uenige om effekten

Også i Norge diskuterer akademikere og politikere om nikab-bruken bør begrenses i visse sammenhenger. Senterpartiets programkomité ønsker å forby niqab i alle offentlige bygg.

Frp ønsker et forbud, og i august gikk et selvoppnevnt integreringsutvalg for Ap, Venstre, SV, KrF og Senterpartiet ut og sa at de støttet et forbud i skolen.

Europarådets generalsekretær, Torbjørn Jagland, er skeptisk til et forbud, som han tror vil fungere mot sin hensikt. Til Dagbladet sier han at dette tvert imot kan føre til en oppblomstring av bruken.

– Også Jagland burde se at det er vanskelig å undervise i et klasserom om man ikke ser ansiktet til elevene, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til samme avis.

Han understreker at det ikke er snakk om et generelt forbud, men et forbud i undervisningssammenheng.

Hele 75 prosent av nordmenn vil forby det ansiktsdekkende hodeplagget nikab i skolen og høyere utdanning, viser en undersøkelse som er gjennomført av Ipsos for Dagbladet.

14 prosent sier det burde være tillatt, og 11 prosent sier de ikke har noen mening. Et forbud vil trolig være på plass i løpet av 2017

Relaterte artikler

Slå en ring runt niqab

"Om rätten att bära niqab i offentligheten inskränks, så kommer andra friheter snart att följa efter," skriver professor og islamforsker Ulrika Mårtensson.

Debatt om omstridt hodeplagg:

Sp vil forby nikab i offentlige bygg

Forbudet gjelder et hvilket som helst heldekkende hodeplagg, men stortingsrepresentant Kjersti Toppe mener partiet går for langt.

Forbyr niqab i auditoriet

En professor ved Universitetet i Tromsø nekter studenter å bruke heldekkende slør i sine forelesninger. Niqab og finlandshette er samme sak, mener han.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Student-gründere vil gjøre det lett å finne bedre mat

- Målet er å gjøre det enkelt for privatpersoner å kjøpe og selge mat, sier Grabster-gründer Magnus Tovsen Solheim.

Ytring:

- Inntektene fra bedriftene gir flere muligheter for foreningene

Jeg er overrasket dersom bedriftene synes det er dyrt å betale 5000 kr for å komme i kontakt med hundrevis av studenter, skriver tidligere linjeforeningsleder, Martin Hallén.

Prorektor vil ha dialog:

- Linjeforeninger skal ikke være en barriere

Prorektor for utdanning ved NTNU, Berit Kjeldstad, vil ha diskusjon med linjeforeningene om hvordan de samarbeider med bedrifter. Hun påpeker at pengene linjeforeningene tjener kommer studentene til gode.

Ytring:

«March for Science» er ikke et nederlag for forskningen

400 deltakere i Trondheim er det mangedobbelte av antall deltakere på andre arrangement om forsknings- og universitetspolitikk, slik som møtene om NTNUs samlokaliserte campus, skriver Knut H. Sørenssen i dette innlegget.