Marsj for vitenskap i 250 amerikanske byer

New York: 20 000 forskere kan miste jobben som følge av Trump-administrasjonens nedskjæringer innen forskning. March for Science arrangeres i 250 byer i USA alene.
James Vanegas er en av lederne for March for Science New York.
(Foto: Tore Oksholen)

James Vanegas er en av lederne for March for Science New York. Foto: Tore Oksholen

Universitetsavisa møter en av lederne forMarch for Science New Yorkpå en Starbucks utenfor New York University-campusen på Astor Place, Manhattan. Det tok en liten uke innen «Executive Director» i March for Science NY, James Vanegas, fant et vindu for oss. Forberedelsene til marsjen den 22. April går døgnet rundt. Og pågangen fra media gjør ikke tilværelsen enklere.

- Er medieinteressen merkbar?

- Det kan du godt si. Huffington Post, New York Times, CNN, Washington Post – de har skalert opp dekningen, det er jo bra, sier Vanegas til UA.

March for Science på Facebook

Følg Universitetsavisa påFacebookogTwitter.

Gag order

Noe er i ferd med å skje innen det amerikanske forskersamfunnet. Det handler om frykten for massive innskrenkinger i finansieringen, om vitenskapens renomme i politiske kretser og om forskeres rett og mulighet til å ytre seg fritt uten frykt for sanksjoner, ifølge James Vanegas.

- Forskere har fått påsatt munnkurv («gag order») av den nåværende administrasjonen. Forskningsbevilgninger er trukket tilbake, så mange som 20 000 forskerjobber er utsatte, det kan være snakk om enda flere, forteller han.

- Hvilke forskningsfelt er det snakk om?

- Alle slags områder, faktisk – biologi, teknologi, ingeniørvitenskap, forskning på hverdagsliv, utvikling av nye energiformer, klimaforskning –you name it. Når disse kuttene settes i kraft vil mange forskerjobber i offentlig sektor bli utslettet. Privat sektor vil greie seg fint.

- Innebærer det konkret at 20 000 stillinger finansiert av offentlige forskningsmidler står i fare?

- Ja. Den nåværende administrasjonen tror ikke på klimaendringer, som følge av det fjernes slik informasjon fra alle offentlige nettsider. Institusjoner somEPAUnited States Environment Protection Agency– vil få sine bevilgninger redusert med 30 prosent, sammen med flere andre meteorologisk orienterte forskningsinstitutter, sier Vanegas.

LES OGSÅ:Europeiske universiteter mot innreiseforbud
LES OGSÅ:Trump truer med å trekke støtte til universiteter
LES OGSÅ:- NTNU bør også marsjere for vitenskap

- Vi vil involvere folk flest

Vanegas er konsekvent med å referere til «the current administration» i stedet for Trump-administrasjonen.  Fokuset er på vitenskapen og hvilken betydning den har for samfunnet i allmennhet.

- Folk flest er ikke klar over hvor stor betydning forskning har for dagliglivene deres. Luften vi puster inn, bilene vi kjører, maten vi spiser, telefonene vi snakker i, bygningene vi bor og jobber i – alt er resultat av forskning i en eller annen form. Denne marsjen har som formål å involvere borgerne i hva som foregår akkurat nå, om hvordan forskningen oppfattes av den nåværende administrasjonen og hvilke konsekvenser dette vitenskapssynet kan få på lang sikt, sier Vanegas.

Denne ignoransen kan skade USA i framtida, mener han.

- Man kan ikke vite hvilken forskning som vil lede til de store endringene, og gjennombruddene, på lang sikt. Det gjelder alt fra TV og DVD til avansert mikrokirurgi og moderne tekstilindustri. Det vitenskapelige fundamentet for disse nyvinningene ble lagt 1-2 århundrer tilbake. Det er ingen måte man kan vite i dag hvilken forskning som vil bli essensiell for våre liv om hundre år.

LES OGSÅ:Stipendiater fra USA arrangerer vitenskapsmarsj i Trondheim

Vitenskap tar ikke parti

- Fra enkelte hold beskyldes dere for å bli åpent politiske, i deres motstand mot Trump. Hva er ditt svar til det?

- Fra første øyeblikk har vårt klare mål vært at vår marsj skal være helt og fullt apolitisk. Vitenskap tar ikke parti for Demokratene, Republikanerne eller noe annet parti. Vitenskap er objektiv, det handler om fakta og om framgang for samfunnet du lever i. Forskning virker inn på livet ditt uavhengig av om du tilhører høyresida eller venstresida. Om det finansielle grunnlaget for forskning tas bort vil livet ditt bli påvirket uansett hvor du står. Folk sier vi er politiske fordi politikken som sådan (policy), det politiske rammeverket, er i endring. Men vi arrangerer denne marsjen for å kjempe for forskningens interesser. Det er vår sak.

- Så dere har ingen planer om å bli et nytt Occupy Wall Street?

- Nei. Man har forsøkt å gjøre oss til en politisk bevegelse, både vi og March for Science Washington har gjort slike erfaringer, men det er vi ikke.

- Greit. Men for å stille deg et politisk spørsmål likevel: Hvor farlig er Trump for vitenskapens framtid i USA?

- Den nåværende administrasjonen forsøker dessverre å feie vitenskapen under teppet. Det vil få langsiktige følger for det amerikanske folket. Det er virkelig en skam at disse kuttene skjer, samt denne dereguleringen av ulike industrier, sier Vanegas, og viser til president Trumps opphevelse av reguleringer forgjengeren fikk innført på forurensende industri.

- Det dreier seg om tiltak flere tidligere presidenter har fått innført, så vi snakker om betydelige tilbakeskritt, mener lederen for March for Science NY.

Hva har vi i vente?

Det vakte oppsikt og dyp uro blant amerikanske klimaforskere da blant annet en av Trumps rådgivere, Bob Walker, kort tid etter valget foreslo at romfartsorganisasjonen NASA bør slutte med klimaforskning. NASA sitter på store mengder uerstattelige klimadata fra satellittmålinger gjennom flere tiår. I midten av desember gikk klimaforskeren Eric Holthaus ut og oppfordret kolleger over hele USA til å hindre at viktige klimadata blir ødelagt. Dermed begynte diskusjonene om hvordan dataene kunne kopieres over på nye servere eller legges ut på nettet.

Vi spør Vanegas om i hvilken grad denne uroen har spredt seg til det amerikanske forskersamfunnet som helhet.

- Det vitenskapelige fellesskapet i USA er definitivt klar over noen av disse temaene som er kommet opp. Uroen har spredd seg til vanlige folk. Når så mye kan skje i løpet av de siste par månedene, hva har vi da i vente? Når den sittende presidenten har så bred støtte både i Senatet og i Representantenes hus, er det blitt mye enklere å endre de politiske rammeverket. Så det er helt klart god grunn til uro.

Vanegas beretter om omseggripende bekymring ved amerikanske universiteter.

- Vi har sett mange intervjuer med både vitenskapelig ansatte og studenter som forteller om dette.

Håper på en halv million i gatene

For øyeblikket er det logistikken omkring forberedelsene til marsjen som opptar Vanegas og alle andre frivillige. Datoen 22. april ble bestemt av initiativtakerne i March for Science Washington. Nå gjelder det å få alt det praktiske på plass i tide.

- Jeg hadde ingen aning om hvor mye det er snakk om – finansiering, registrering i offentlige registre, samarbeid med lokale myndigheter om hvor marsjen skal gå, få nødvendige tillatelser hos politiet: Det blir ikke lettere av at vi ikke vet hvor mange som kommer.

- Hva er ambisjonen?

- Vi bør greie 100 000, men må ha beredskap for at fire ganger så mange møter. Da må man ha planer om hvilke gater som skal stenges, hvordan folk skal transporteres inn og ut av området, og mye mer.

Vanegas viser til kvinnemarsjen som ble arrangert spontant dagen etter at Trump ble valgt, hvor antallet frammøtte var grovt undervurdert.

- Arrangørene antok at om lag 200 000 ville møte opp, men ubekreftede estimater tyder på at et sted mellom 750 000 og en million personer deltok i marsjen, forteller han.

- Basert på dette må vi være forberedt på at et sted mellom en kvart og en halv million deltar i March for Science NY.

Da UA intervjuet Vanegas var ingenting bestemt angående hvor marsjen skal gå. I skrivende stund er planen at den skal starte fra vestsiden av Central Park og gå sørover langs Upper West side på Manhattan.

Marsjer over hele kloden

March for Science er blitt et globalt fenomen. I skrivende stund er det planlagt marsjer i 429 byer rundt om i verden, hvorav 250 finner sted i USA alene. Arrangørene av de ulike marsjene jobber hver for seg i en flat struktur, hvor initiativtakerne i Washington har en særlig posisjon som de opprinnelige initiativtakerne.

- Vi vokser eksponentielt, i antall frivillige, donasjoner og mer til, sier Vanegas.

Ambisjonen er at marsjen skal bli et årvisst fenomen, og fulgt av mange andre mindre arrangementer. Vanegas forteller at det første oppfølgende tiltaket vil finne sted to dager etter marsjen 22. april, men han vil ikke røpe detaljer nå.

James Vanegas er ikke forsker selv. Han er utdannet ved Berkeley College med master i kunst og grafisk design. Han ble spurt om å bidra i organisasjonen med sin kompetanse innen markedsføring, og sitter nå i interimsstyret sammen med en stamcelleforsker, en læringsspesialist og en teknolog.

- Det jeg vil, som vi alle vil, er å engasjere folk i hvorfor vitenskape er så viktig. «Why Science matters». Jeg tror dette er begynnelsen på noe stort, sier James Vanegas, og haster videre til neste intervju.

Hittil er 429 vitenskapsmarsjer planlagt rundt om i verden, hvor av ca 250 i USA alene (skjermbildet er hentet fra March for Sciences hjemmesider).

Hittil er 429 vitenskapsmarsjer planlagt rundt om i verden, hvor av ca 250 i USA alene (skjermbildet er hentet fra March for Sciences hjemmesider).

New York University har campuser rundt om på Manhattan. Bildet er tatt på Astor Place. Mange av de frivillige i vitenskapsmarsjen jobber eller studerer ved NYU.
(Foto: Tore Oksholen)

New York University har campuser rundt om på Manhattan. Bildet er tatt på Astor Place. Mange av de frivillige i vitenskapsmarsjen jobber eller studerer ved NYU. Foto: Tore Oksholen

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ny klynge for treindustrien:

- Dette vil føre til bedre kvalitet på undervisningen

Stedlig leder for Studentparlamentet i Gjøvik og Studenttinget NTNU mener den nye klyngen for treindustri er en tillitserklæring til campus Gjøvik.

Teslas toppsjef advarer mot utvikling av robotvåpen

Tesla-sjef Elon Musk advarer mot drapsroboter. Han mener framtidas krigsteknologi kan løpe fra oss, med mindre vi bremser den raske robotutviklingen.

NTNU Tilrettelegging:

Tusenvis av studenter sliter - her får de hjelp

NTNU har samlet kreftene som bistår studenter med behov for støtte og tilrettelegging.

Arrangerer NM i hacking for å kapre de klokeste hodene

Mange forbinder nok fagfeltet mest med småkriminelle tenåringer. Nå arrangerer NTNU norgesmesterskap i hacking for å få tak i de skarpeste hodene på området.