Mohammad Zein Okla håper å få kvalifikasjonspass:

Syrisk kvinnelege med livet på vent

ATHEN: Mohammad Zein Okla har vært doktor siden 1991, men etter flukten fra Syria for over 3 år siden har legegjerningen og livet blitt satt på vent i flyktningleiren Skaramagas utenfor Athen.
Mohammad Zein Okla er en av de 32 kandidatene som denne uken blir intervjuet av internasjonale team fra Europarådets pilotprosjekt ”European Qualifications Passport for Refugees” i Athen.
(Foto: Sølvi W. Normannsen)

Mohammad Zein Okla er en av de 32 kandidatene som denne uken blir intervjuet av internasjonale team fra Europarådets pilotprosjekt ”European Qualifications Passport for Refugees” i Athen. Foto: Sølvi W. Normannsen

Nå håper legen at det nye europeiske kvalifikasjonspasset for flyktninger kan hjelpe ham til å bygge en ny tilværelse med familien samlet i Tyskland.

- Jeg vet jeg skal dra dit, men jeg vet ikke når. Om dette passet kan hjelpe meg vet jeg heller ikke, men jeg håper selvsagt det, sier den sindige 52-åringe Mohammad Zein Okla til UA.

Han er en av de 32 kandidatene som denne uken blir intervjuet av internasjonale team fra Europarådets pilotprosjekt ”European Qualifications Passport for Refugees” i Athen. De bistår flyktninger som har eller har fått avbrutt høyere utdannelse, og som har måttet flykte fra hjemlandene sine uten å få med seg nødvendige vitnemål, eksamenspapirer eller annen dokumentasjon.

- Intervjuet var greit, og spørsmålene helt ok, sier Mohammad Zein Okla.

Mohammad Zein Okla intervjues på arabisk og russisk av saksbehandlere i Europarådets pilotprosjekt. (Foto: Sølvi W. Normannsen)

Mohammad Zein Okla intervjues på arabisk og russisk av saksbehandlere i Europarådets pilotprosjekt. Foto: Sølvi W. Normannsen

 

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Unngå sløsing med menneskelige ressurser

Hensikten med prosjektet er å unngå sløsing med menneskelige ressurse. Målet at de som får pass skal komme raskere i gang med utdannelse eller jobb i landene de kommer.

- Greier vi å bedre situasjonen for dagens flyktninger, så greier vi å endre morgendagens Europa til det bedre, sa viserektor ved Egeer-universitetet i Hellas, Spyros Syropoulos, til UA mandag

LES MER: Da flyktningene kom over havet, åpnet universitetet hans dørene

LES MER: Håper nytt pass kan hjelpe flyktninger med utdanning

Kvinnelege i Raqqa

Mohammad Zein Okla og familien bodde i Al-Hasakah i Syria, og Mohammad jobbet som kvinnelege i byen Raqqa ikke langt unna. Han er utdannet lege i Odessa i Ukraina, og har bodd både i Russland, Hviterussland, Moldova, Tyrkia og andre land. Han tok spesialistutdannelse i gynekologi i Syria. Han har 12 års praksis som gynekolog, og jobbet både på sykehus og i privat praksis i Raqqa de siste årene før familien bestemte seg for å forlate Syria. De reiste  i 2014. Mohammads mor, brødre og søstre er fortsatt i landet.

Krigen splittet familien

- Før krigen var livet godt i Syria. Vi hadde alt vi trengte, familien var samlet og det var fredfullt. Så kom krigen og det ble etterhvert svært vanskelige tider. Vi hørte ryktene og valgte reiste før IS inntok Raqqa, forteller Mohammad.

De dro til Tyrkia, og senere til Hellas. Familien ble splittet. Mohammad har bodd i flyktningleiren Skaramagas utenfor Athen sammen med parets 15 år gamle sønn det siste halvannet året. Her bor det om lag 3 000 flyktninger. Kona hans er i Oldenburg i Niedersachsen i Tyskland der den eldste sønnen på 17 og yngstemann på 11 går på skole.  Snart reiser Mohammad og sønnen dit, og familien kan restarte livet.

Fred er viktigst av alt

- Hva er ditt største håp?

- At det skal bli fred. I Syria og i alle andre land med krig. Fred er det viktigste av alt, sier legen til UA.

Snart kommer det en taxi til Ippokratus nummer 7, senteret for fremmedspråk ved Universitetet i Athen der de som søker om kvalifikasjonspass kommer denne uka. Drosjen skal hente Mohammad og flere av de andre søkerne som bor i Skaramagas, og kjøre dem tilbake til leiren.

Krigen tok alt

Også Ghinwa Kalaji skal med den samme taxien. Hun er advokat med 12 års praksis med sivil- og familierett i eget firma bak seg i hjembyen Aleppo, Syria. Hun sitter på den harde, smale trebenken utenfor intervjurommet og forteller at hun i går, på mandag, fikk beskjed om at hun skal bosettes i Holland, Nederland. Hun har én bror i Tyskland, én i Belgia og én i Tyrkia.

- Håpet mitt er at jeg får dra så raskt som mulig, lære meg språket som best jeg kan og finne passende arbeid. Aller helst noe som har med juss å gjøre, sier Ghinwa Kalaji.
(Foto: Sølvi W. Normannsen)

- Håpet mitt er at jeg får dra så raskt som mulig, lære meg språket som best jeg kan og finne passende arbeid. Aller helst noe som har med juss å gjøre, sier Ghinwa Kalaji. Foto: Sølvi W. Normannsen

 

Ghinwa Kalaji har bodd i Skaramagas siden 25. februar i fjor. Ferden hennes fra Syria startet i 2012.

- Krigen tok fra meg huset mitt, kontoret, jobben, alt. Jeg hadde ingen ting igjen, forteller hun.

Reisen gikk via Egypt der moren hennes kommer fra, før hun etter et par år dro videre til Tyrkia og deretter endte opp i Hellas. Hun tilbragte 17 døgn på grensen. Deretter kom hun seg videre til en leir der hun ble i to måneder, før hun kom til Athen.

- Føler meg ødelagt innvendig

- Det er ikke det at livet mitt før var så fantastisk, men det var godt. Familien var samlet. Jeg jobbet meg opp som advokat gjennom 12 år. Jeg skapte meg et navn. Jeg hadde faste klienter. Jeg jobbet masse. Så mistet jeg alt. På ett minutt. Alt som har hendt siden har ødelagt meg innvendig.

- Familien er spredt. Moren min døde i 2011. Hun var syk, men krigen gjorde henne deprimert, forteller den syriske advokaten, som ser fram til å forlate flyktningleiren der hun deler en husvogn med 6-7 andre kvinner. Når det kan skje, vet hun ikke. Hun har bare fått beskjed om å være tilgjengelig på telefonen.

Første skritt mot nytt liv

I rommet ved siden av forsøker en liten pakistansk familie å holde styr på en vilter liten jentunge som ikke har lyst til å sitte stille på en stol og vente. En 17-åring fra Irak, som har måttet avbryte ungdomsskolen sitter og venter med digere rosa høretelefoner rundt ørene.

Varm gresk septembersol velter inn gjennom vinduene, den blankslitte linoleumen er til å speile seg i. Korktavlene bak Ghinwaj er tapetsert med eksamensresultater for språkstudentene ved denne delen av Universitetet i Athen.

Advokaten er glad for å ha fått muligheten til å søke om et kvalifikasjonspass.

- Intervjuet var en fin opplevelse. De to kvinnene som tok i mot meg var så hyggelige. Jeg tror dette prosjektet er en bra ting for oss. Det er ikke så lett å orientere seg og finne ut av alle irrganger og systemer når man kommer til et nytt land. Kontakten med prosjektet kan gjøre det lettere for oss å navigere, mener Ghinwa Kalaji.

Hun sier at å komme hit i dag er et bra skritt på veien til å bygge et nytt liv.

- Hva som skjer videre nå, vet jeg ikke. Vi får se og ta det som kommer, skritt for skritt, sier hun.

Livet på vent, men snart skal Ghinwa Kalaji bosette seg i Holland.
(Foto: Sølvi W. Normannsen)

Livet på vent, men snart skal Ghinwa Kalaji bosette seg i Holland. Foto: Sølvi W. Normannsen

Å være lege er å være garantert jobb

Mohammad Zein Okla har forsøkt å holde seg aktiv mens livet er satt på vent. Han holder av og til foredrag om kvinnehelse i leiren, og han tar kurs i engelsk og tysk. Under intervjuet har han fortalt at han valgte å bli lege for å være til nytte, og fordi det var et yrke som garantert ga ham jobb.

På spørsmål om hvordan livet hans er akkurat nå, i leiren, svarer han:

- Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Det er jo ikke krig der, det er fredelige forhold. Sønnen min spiller fotball gjennom Play for Peace, og har blitt god i engelsk.

- Nå håper jeg bare å få samlet nok informasjon på at jeg har den bakgrunnen jeg har, så jeg kan få fortsette å jobbe som lege i Tyskland, sier Mohammad Zein Okla.

Tålmodig. Mohammad Zein Okla er stolt over sin legegjerning og håper den kan komme til nytte når han nå skal starte livet på nytt i Tyskland. (Foto: Sølvi W. Normannsen)

Tålmodig. Mohammad Zein Okla er stolt over sin legegjerning og håper den kan komme til nytte når han nå skal starte livet på nytt i Tyskland. Foto: Sølvi W. Normannsen

 

LES OGSÅ: Europeiske pass skal få flyktninger raskt i jobb

LES OGSÅ: Innfører månedlig sjekk av tillit til syriske dokumenter

LES OGSÅ: Nokut vurderer tilliten til syriske dokumenter

Nå håper jeg bare å få samlet nok informasjon på at jeg har den bakgrunnen jeg har, så jeg kan få fortsette å jobbe som lege.

Mohammad Zein Okla.
Kvalifikasjonspass for flyktninger
  •  ”European Qualifications Passport for Refugees” er en del av Europarådets aksjonsplan for å bygge inkluderende samfunn. Også FNs Høykomissær for flyktninger, det greske utdanningsdepartementet, og organer som jobber med kvalitet og godkjenning av utdanning i Hellas, italia, Storbritannia og Norge (Nokut) deltar.
  • Prosjektet er ment å hjelpe studenter som har fullført eller fått avbrutt utdanning, men som har måttet flykte uten å få med seg alle nødvendige papirer og vitnemål.
  • Kvalifikasjonspasset utstedes på grunnlag av det søkeren selv oppgir, det som måtte finnes av tilgjengelig dokumentasjon, samt et strukturert intervju.
  • Passet inneholder også informasjon om arbeidserfaring og språkkunnskaper. Hensikten er å gi pålitelig informasjon, bidra til integrering og at flyktninger kommer seg raskere inn på studier eller i arbeid.
  • Metoden bak pass-ordningen bygger på metodikk Nokut har utviklet. Det var Nokut og deres britiske søsterkontor UK Naric som i 2015 foreslo å lage en europeisk ordning for å kartlegge flyktningers kompetanse.
  • Passene gjelder i 5 år og skal kunne brukes i hele Europa. Målet for piloten er at alle land i Europa tar systemet i bruk.
  • I løpet av to bedømmelsesrunder i Athen tidligere i år er 54 pass utstedt. I uke 39 ble den tredje og siste bedømmelsesrunden i Athen avviklet, og et 30-talls flyktninger var inne til intervju.
  • Samtlige intervjurunder i pilotprosjektet har foregått i Hellas, der svært mange flyktninger er blitt sittende fast uten å komme seg videre.
  • Nå skal erfaringene med pilotprosjektet oppsummeres. Håpet er at Europarådet gir klarsignal for finansiering i 2 nye år, at flere land slutter seg til og at verktøyene tas i bruk i hele Europa.
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ytring

Norwegian svarer: "Grunnløse påstander"

- Grove påstander uten rot i virkeligheten, svarer Norwegians kommunikasjonssjef Lasse Sandaker-Nielsen på kritikken om at selskapet ikke respekterer grunnprinsipper i norsk arbeidsliv.

Hjelseth vil ikke fly med Norwegian:

«En rammeavtale med Norwegian undergraver norsk arbeidsliv»

Arve Hjelseth får støtte i UAs kommentarfelt for sin personlige boikott av Norwegian, som NTNU har inngått rammeavtale med. Kritikken av Berg-Hansen møter delte reaksjoner.

Ytring:

Berg-Hansen svarer på kritikken

- Den enkelte kan oppleve at friheten begrenses, men man må huske at virksomheten oppnår store besparelser kan brukes til kjernevirksomheten, skriver administrernde direktør Per Arne Villadsen i Berg-Hansen.

Ni norske studenter kastes ut av Russland

Ni norske og ni svenske studenter på utveksling i St. Petersburg må forlate Russland innen tre dager, ellers vil de bli deportert.