Koordinator Marina Malgina:

Samler biter av folks liv og setter dem inn i et system

ATHEN: Livet til mennesker som flykter uten papirer blir et puslespill med mange ukjente biter. – Vi samler de bitene vi kan, setter dem sammen og gjør folks historie forståelig, sier Marina Malgina.
Koordinator. Marina Malgina er koordinator for saksbehandlere og eksperter som jobber for å utstede kvalifikasjonspass for flyktninger. All relevant informasjon samles på ett sted, systematiseres og oppsummeres i passet. Målet er å forme et sluttdokument som kan være til hjelp på veien videre.
(Foto: Sølvi W. Normannsen)

Koordinator. Marina Malgina er koordinator for saksbehandlere og eksperter som jobber for å utstede kvalifikasjonspass for flyktninger. All relevant informasjon samles på ett sted, systematiseres og oppsummeres i passet. Målet er å forme et sluttdokument som kan være til hjelp på veien videre. Foto: Sølvi W. Normannsen

Hun er fungerende seksjonssjef i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut), og koordinerer de mange saksbehandlerne som er i sving i Europarådets pilotprosjekt «European Qualifications Passport for Refugees».

- Dette er et puslespill med mange elementer, helheten kan være vanskelig å oppdage om informasjonen ikke blir satt i et system, sier Malgina, som har vært saksbehandler på dette feltet i 11 år.

Språkmektige saksbehandlere

I Athen pågår nå tredje og siste runde med intervjuer i pilotprosjektet (se fakta). Rundt 30 søkere fra Syria, Irak, Iran, Afghanistan og Pakistan er inne til intervju.

Fungerende seksjonssjef i Nokut, Marina Malgina, er koordinator for saksbehandlerne i prosjektet Qualification passport for Refugees

Fungerende seksjonssjef i Nokut, Marina Malgina, er koordinator for saksbehandlerne i prosjektet Qualification passport for Refugees". Foto: Sølvi W. Normannsen

 

- Saksbehandlerne våre er eksperter på utdanningssystemene i sine egne land og i Europa ellers. De vet hvordan systemene fungerer og kan gi hver enkelt tilpassede råd på veien. Vi ser at mange setter pris på dette, sier Malgina.

LES MER: Da flyktningene kom over havet, åpnet universitetet hans dørene

UA har vært til stede under flere intervjuer, der saksbehandlerne snakker med søkerne på arabisk, farsi, dari, russisk eller engelsk. Det brukes ikke tolker her, samtlige i prosjektet behersker flere språk slik at misforståelser skal unngås.

Internasjonalt samarbeid. Marius Jensen fra Nokut (nærmest), og kollega Kostas Karakas fra Nokuts greske søsterkontor gjennomfører intervjuer mens observatør Anastasia Christopoulou fra Universitetet i Athen lytter. Jensen intervjuer kandidater på farsi og oversetter svarene til engelsk for sin greske kollega.
(Foto: Sølvi W. Normannsen)

Internasjonalt samarbeid. Marius Jensen fra Nokut (nærmest), og kollega Kostas Karakas fra Nokuts greske søsterkontor gjennomfører intervjuer mens observatør Anastasia Christopoulou fra Universitetet i Athen lytter. Jensen intervjuer kandidater på farsi og oversetter svarene til engelsk for sin greske kollega. Foto: Sølvi W. Normannsen

 

På gangen utenfor intervjurommet onsdag morgen sitter en ung kvinne fra Pakistan. Hun har møtt fram tre kvarter før oppsatt intervjutid, og er full av forventning. Hun vil ikke la seg intervjue, men sier at dette vil være den aller første gangen siden hun kom til Hellas for to år siden at hun får fortelle sin egentlige historie. Om hvem hun er, hvilke kvalifikasjoner, utdannelse og kompetanse hun har.

Et sted for anerkjennelse

Marina Malgina nikker.

- For noen er det faktisk slik, at dette er første gang de møter noen som forstår hva de snakker om. Dette er et sted for anerkjennelse, sier hun.

Hun vektlegger betydningen av at folk får føle at kompetansen de har fra hjemlandet har verdi. Samtidig får de en virkelighetsorientering i intervjurommene, kunnskap om hva som er mulig å få til, og råd om veien de kan ta videre.

- For noen kan det ta år før de eventuelt kan praktisere sitt gamle yrke. Samtidig ser vi hvor viktig det er med rask integrering. Jo fortere folk kommer i gang, jo mer realistiske planer kan de legge for fremtiden, sier Malgina.

LES MER: Syrisk kvinnelege med livet på vent

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Overbevist om at det virker

Miriam Wiederhold fra Nokuts tyske søsterkontor har vært en av flere observatører under samlingen i Athen.

- Jeg har lært masse. Vi har jo alle forordninger på plass for de som har sine papirer intakt, men for denne gruppen uten dokumentasjon handler det om å fylle ut så godt det lar seg gjøre, sier hun, og legger til:

- Jeg er mer enn overbevist om at dette arbeidet har effekt. Jeg ser gjerne at Tyskland slutter seg til dersom det blir en fase 2 etter pilotprosjektet, men det er jo ikke opp til meg å bestemme det, sier hun.

Miriam Widerhold fra Tyskland har vært observatør under intervjuene i Athen denne uken. (Foto: Sølvi W. Normannsen)

Miriam Widerhold fra Tyskland har vært observatør under intervjuene i Athen denne uken. Foto: Sølvi W. Normannsen

 

Håper på Fase II

Også Nederland, Armenia og Slovenia har sendt observatører på ulike tidspunkt, for å vurdere om de skal ta verktøyene i bruk.

Samir Heco er prosjektleder i Europarådet. Han sier at den største utfordringen nå, er å sikre en fase 2, som kan ha 2 års varighet fra 2018. Det er et budsjettspørsmål, og det arbeidet pågår nå.

- Samtidig må vi jobbe for å gjøre passet kjent og akseptert blant sluttbrukerne, altså utdanningsinstitusjoner og arbeidsgivere, sier Heco.

Passene hjelper ikke bare kandidatene, de sparer også sluttbrukerne for tid og ressurser fordi dokumentasjonsjobben allerede er gjort. Det handler om å bygge inkluderende samfunn, og unngå sløsing med kompetanse og ressurser.

- Jo bedre folk integreres, desto større fordeler for landene som tar dem i mot. Og jo raskere det skjer, jo mindre grobunn for radikalisering og rasisme – på begge sider, sier han.

Flyktet selv fra Bosnia

Samir Heco vet hva han snakker om. Han kom selv til Frankrike som flyktning fra Bosnia i 1992. Han har jobbet i Europarådet de 9 siste årene. Arbeidet som gjøres i pilotprosjektet bygger på Lisboa-konvensjonen, inngått mellom land i UNESCO og Europarådet i 1999. Målet er å legge til rette for større akademisk mobilitet over landegrensene, og felles løsninger for godkjenning av kvalifikasjoner i høyere utdanning.

Samir Heco er prosjektleder i Europarådet. Han sier at den største utfordringen nå, er å sikre en fase 2, som kan ha 2 års varighet fra 2018. Det er et budsjettspørsmål og det arbeidet pågår nå.
(Foto: Sølvi W. Normannsen)

Samir Heco er prosjektleder i Europarådet. Han sier at den største utfordringen nå, er å sikre en fase 2, som kan ha 2 års varighet fra 2018. Det er et budsjettspørsmål og det arbeidet pågår nå. Foto: Sølvi W. Normannsen

- Jeg er virkelig takknemlig for å kunne jobbe med noe som jeg, med min bakgrunn, føler er veldig relevant. Selvfølgelig vil det komme nye flyktningkriser, men vi håper å gjøre en forskjell – steg for steg, sier Samir Heco.

LES MER: Håper nytt pass kan hjelpe flyktninger med utdanning

For noen er det faktisk slik, at dette er første gang de møter noen som forstår hva de snakker om. Dette er et sted for anerkjennelse.

Marina Malgina, koordinator
Kvalifikasjonspass for flyktninger
  •  ”European Qualifications Passport for Refugees” er en del av Europarådets aksjonsplan for å bygge inkluderende samfunn. Også FNs Høykomissær for flyktninger, det greske utdanningsdepartementet, og organer som jobber med kvalitet og godkjenning av utdanning i Hellas, italia, Storbritannia og Norge (Nokut) deltar.
  • Prosjektet er ment å hjelpe studenter som har fullført eller fått avbrutt utdanning, men som har måttet flykte uten å få med seg alle nødvendige papirer og vitnemål.
  • Kvalifikasjonspasset utstedes på grunnlag av det søkeren selv oppgir, det som måtte finnes av tilgjengelig dokumentasjon, samt et strukturert intervju.
  • Passet inneholder også informasjon om arbeidserfaring og språkkunnskaper. Hensikten er å gi pålitelig informasjon, bidra til integrering og at flyktninger kommer seg raskere inn på studier eller i arbeid.
  • Metoden bak pass-ordningen bygger på metodikk Nokut har utviklet. Det var Nokut og deres britiske søsterkontor UK Naric som i 2015 foreslo å lage en europeisk ordning for å kartlegge flyktningers kompetanse.
  • Passene gjelder i 5 år og skal kunne brukes i hele Europa. Målet for piloten er at alle land i Europa tar systemet i bruk.
  • I løpet av to bedømmelsesrunder i Athen tidligere i år er 54 pass utstedt. I uke 39 ble den tredje og siste bedømmelsesrunden i Athen avviklet, og et 30-talls flyktninger var inne til intervju.
  • Samtlige intervjurunder i pilotprosjektet har foregått i Hellas, der svært mange flyktninger er blitt sittende fast uten å komme seg videre.
  • Nå skal erfaringene med pilotprosjektet oppsummeres. Håpet er at Europarådet gir klarsignal for finansiering i 2 nye år, at flere land slutter seg til og at verktøyene tas i bruk i hele Europa.
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Slik forsøker de å stanse bygging i Høyskoleparken

- Vi vil gi trærne i Høyskoleparken en stemme, sier Elisabeth Østgaard i Folkeaksjonen Bevar Høyskoleparken.

Ytring

Norwegian svarer: "Grunnløse påstander"

- Grove påstander uten rot i virkeligheten, svarer Norwegians kommunikasjonssjef Lasse Sandaker-Nielsen på kritikken om at selskapet ikke respekterer grunnprinsipper i norsk arbeidsliv.

Hjelseth vil ikke fly med Norwegian:

«En rammeavtale med Norwegian undergraver norsk arbeidsliv»

Arve Hjelseth får støtte i UAs kommentarfelt for sin personlige boikott av Norwegian, som NTNU har inngått rammeavtale med. Kritikken av Berg-Hansen møter delte reaksjoner.

Ytring:

Berg-Hansen svarer på kritikken

- Den enkelte kan oppleve at friheten begrenses, men man må huske at virksomheten oppnår store besparelser kan brukes til kjernevirksomheten, skriver administrernde direktør Per Arne Villadsen i Berg-Hansen.