60 år siden Sputnik – starten på romkappløpet

Sovjetunionens oppskyting av Sputnik 1-satellitten for 60 år siden markerte startskuddet på romkappløpet mellom Moskva og Washington.
4 oktober 1957.

4 oktober 1957. "SPUTNIK 1" er skutt opp av russerne som verdens første kunstige satelitt. Den gjorde ialt 1.400 kretsløp rundt jorden før den brant opp i atmosfæren etter 92 døgn. Foto: SCANPIX/Arkiv

Da Sputnik 1 ble sendt ut i kretsløp rundt jorden i oktober 1957, som den første satellitten noensinne, skulle det ikke bare illustrere sovjetisk teknologisk utvikling. Det startet også en ny kamp om verdensrommet i den kalde krigen mellom USA og Sovjetunionen.

Sputnik-1 skulle i utgangspunktet ikke bare være en satellitt, men var en del av sovjeternes ambisjon om å utvikle et nytt militærmissil.

– Målet var å bygge en interkontinental rakett som kunne transportere en bombe til ethvert gitt sted på planeten, forteller den nå 97-årige Nikolaj Sjiganov, en av forskerne bak R-7-raketten som sendte Sputnik-1 ut i rommet.

Det ambisiøse målet ble forkastet på grunn av tidspresset sovjeterne følte fra USA, som selv jobbet aktivt med sin romforskning. Sovjetunionen nøyde seg med å utvikle en enkel satellitt som ble klar på bare to måneder.

– Tre timer over midnatt fant vi ut at Sputnik var i kretsløp. Vi drakk ren alkohol for å feire rakettens seier, sier Sjiganov.



UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Tapte søksmålet mot NTNU

Hilde Skeie saksøkte NTNU etter å ha blitt tvunget ut av lederjobben ved Internasjonal seksjon. NTNU ble frifunnet av Sør-Trøndelag tingrett.

Sprik i sensur og karakterer:

Tøffe krav til opptak kan gi tøffere sensur

Når sensorer ved NTNU Handelshøyskolen setter karakterer på egne studenter synes de å være strengere enn kolleger ved andre læresteder. En forklaring kan være høye opptakskrav.

Én NTNU-forsker blant de fjorten nye i akademi for yngre forskere

Akademiet for yngre forskere har plukket ut 14 nye medlemmer. Guro Busterud fra NTNU er en av dem.

Erfaringer etter en måneds kamp mellom de ulike bærekraftsmålene

NTNU er interessert, her er det forståelse for at Afrika er det neste viktige kontinentet, skriver er vår gjestekommentator, som har permisjon fra varaordførerjobben i Trondheim for å jobbe med bærekraft for regjeringen i Ghana.