Japan sliter med å få utlendingene til å bli

KYOTO/TOKYO: Under fem prosent av utenlandske studenter i Japan blir værende etter endt utdanning. Japanske professorer mener det er altfor få. Spørsmålet er hvordan man skal få flere til å bli.
My Nguyen er født og oppvokst i Norge, med foreldre som kommer fra Vietnam. Japan var en helt ny opplevelse.
(Foto: Tore Oksholen)

My Nguyen er født og oppvokst i Norge, med foreldre som kommer fra Vietnam. Japan var en helt ny opplevelse. Foto: Tore Oksholen

Myndighetene vil åpne japanske universiteter mot omverdenen. Skal de lykkes, må japanernes inngrodde skepsis mot omverdenen overvinnes.

Første gangen jeg besøkte Japan var for fem år siden. Den gangen opplevde jeg det som best kan karakteriseres som et dèjá vú på vei tilbake til Norge: Vi mellomlandet vi på Schiphol. I rulletrappa inn til passkontroll betraktet jeg folk som gjespet høyt uten å holde seg for munnen, folk som nøs og hostet ut i lufta, som skravlet høyt og ubehersket i mobiltelefonene. I passkøen observerte jeg flere som snek i køen.

Jeg kommenterte til reisefølget mitt at det kjennes som vi nettopp forlot sivilisasjonen og nå befant oss omgitt av barbarer.

I Japan er det sånn at ved første tegn til forkjølelse trekker japanerne på seg munnbind, av hensyn til sine medmennesker. Man skravler ikke i mobiltelefoner på offentlig område fordi man ikke vil sjenere omgivelsene med egen prat. Man holder sin plass i enhver kø, man trenger seg ikke på.

Det går forbløffende raskt å venne seg til slik adferd, og man kjenner på savnet når man forlater et samfunn hvor hensyntagen er det normale.

Lunsjkantina i universitetet i Kyoto. Det er ikke uvanlig å innta den stående.
(Foto: Tore Oksholen)

Lunsjkantina i universitetet i Kyoto. Det er ikke uvanlig å innta den stående. Foto: Tore Oksholen

 

Sivilisasjon og barbari

Jeg refererte denne episoden under mine intervjuer med japanske professorer. Reaksjonen jeg fikk var likelydende: Gjenkjennende blikk, høflig smil, ingen verbale kommentarer. Dette er en tanke som meldte seg en del ganger under det andre oppholdet: Mon ikke japanere flest også opplever noe tilsvarende når de reiser ut i verden: At de forlater sivilisasjonen til fordel for barbariet.

Og nå vil altså myndighetene åpne japanske universiteter og forskningsinstitutter for utenlandske forskere og studenter, med en bakenforliggende ønske om at ikke så rent få av de utenlandske studentene blir værende etter endt utdanning, tar arbeid og bosetter seg i Japan. I hvilken grad kjennes det som man slipper barbarene inn? Vil man det?

- Et fleksibelt land

- Japan er et fleksibelt land. Japanere er vant til å ta imot folk fra andre land, sier dekan ved Graduate School of Engineering, universitetet i Kyoto, professor Takayaki Kitamura.

- Japan ligger i østenden av havet. Folk har kommet fra vest i uminnelige tider. Så det japanske folk er en kulturell miks.

NTNU og UiBs forskningskoordinator Hiroshi Matsumoto sier det slik:

- Japan har alltid importert kulturelle uttrykk fra utlandet, alt i fra buddhisme til kinesiske skrifttegn (et av Japans tre skriftspråk utgjøres av Kanja, det kinesiske skriftspråket).

Dekan Kitamura ser imidlertid behovet for stimulans, på begge sider.

- De unge vil ikke dra ut, forklarer han, og viser til at japanske studenter er temmelig hjemmekjære av seg.

- Dette er noe vi må undersøke nærmere, for å ta rede på hvor og på hvilken måte vi skal stimulere til at våre unge tar studieopphold i utlandet.

Et svar kan Matsumoto bidra med:

- Mange foreldre er skeptiske til å la sine barn reise ut fordi man frykter for terroranslag. Her har land som Norge en komparativ fordel. Folk sier til meg at Norge nok er et trygt land, dit kan vi trygt la våre sønner og døtre reise.

Nobuhito Ohte er My Nguyens professor. - Vi trenger My, og behøver flere som henne, sier han.
(Foto: Tore Oksholen)

Nobuhito Ohte er My Nguyens professor. - Vi trenger My, og behøver flere som henne, sier han. Foto: Tore Oksholen

 

Sofistikert framferd

Det gjelder japanske studenter i utlandet. Når det gjelder utenlandske studenter i Japan ser de forskerne UA møtte på dem som en ressurs for det japanske samfunnet.

- Vi har mye å lære av dem, seir Nobuhito Ohte, professor ved universitetet i Kyoto.

- Ta for eksempel My. Hun har vært her noen uker nå som utvekslingsstudent. Jeg er veldig glad for å ha henne her. My er interessert i japansk kultur, har en sofistikert framferd og har mye å lære oss om norske vaner og norsk kultur. Forhåpentligvis vil flere studenter ta, ikke bare kortere opphold, men hele grader her. Vi behøver flere utenlandske studenter hos oss, ikke bare fra Asia men også fra Europa. Samtidig som våre studenter kan studere og ta grader hos dere, sier professor Ohte.

Studenten han snakker om er My T. Nguyen, som har gjesteopphold ved universitetet i Kyoto dette skoleåret. Nguyen tar master i informatikk og spilldesign ved NTNU, og har Ohte som ”sin” professor.

Spennende kulturmøte

- Motivasjonen min til å ta et år i Japan kommer nok av japanske tegneserier, kjent som "Manga”, og animasjonserier (anime). Da jeg var yngre så jeg på en del slike serier, sier hun.

Møtet med japansk kultur har vært spennende og svært interessant.

- Jeg er født og oppvokst i Norge, men begge foreldrene mine er vietnamesiske. Selv om jeg har asiatisk bakgrunn, skiller Japan seg utrolig mye fra Vietnam.

Et eksempel hun nevner er japanernes atferd under naturkatastrofer: Japan er det landet med minst kriminalitet under slike katastrofer. Ingen butikker blir ranet, folk venter tålmodig i kø for å få sin porsjon med mat.

- Det ligger noe dypt i dette folkeslaget som interesserer meg, forklarer My Nguyen.

At man ikke kan holde noe alene, er en innsikt som står sterkt i det japanske samfunnet. Denne statuen ligger på campusen til Universitetet i Tokyo.
(Foto: Tore Oksholen)

At man ikke kan holde noe alene, er en innsikt som står sterkt i det japanske samfunnet. Denne statuen ligger på campusen til Universitetet i Tokyo. Foto: Tore Oksholen

 

Ikke alle oppfører seg...

Når vi spør professor Ohte om utlendinger i Japan oppleves som uhøflige, svarer han slik:

- Studenter oppfører seg nøye og ordentlig. De anstrenger seg for å ta til seg japanske skikker. Ellers så er det det å si at Japan har opplevd en sterk vekst i turismen de siste 3-5 årene. Det fins grupper som ikke oppfører seg ordentlig. Ikke minst har vi mange turister som kommer fra Kina, sier professoren.

Matsumoto fastslår at japanere har en historisk betinget motvilje mot utlendinger. Japan var helt lukket mot omverdenen i 400 år. Dette endret seg for omkring 150 år siden. Da måtte landet ta igjen omverdenens forsprang på mange områder, alle former for teknologi blant annet.

- Derfor aksepterte vi europeere som lærere. Det var nødvendig for å ta igjen det tapte. Japanere er ikke etnosentriske, poengterer Matsumoto.

Professor Hitoshi Mikada ved universitetet i Kyoto sier det slik:

- Fremmedskeptiske holdninger kan nok være utbredt i befolkningen, men ved universitetene er situasjonen en annen. Akademikere kjenner ingen grenser, det gjelder både forskere og studenter.

Språket er et problem

På ett område er alle samstemte: Språk er et problem, ved universitetene så vel som i arbeidslivet. Japanerne er rett og slett for dårlige i engelsk.

- En grunn til at internasjonaliseringen ikke går raskere i vår private sektor er språklige utfordringer. Det er ingen tvil om at utlendinger må kunne japansk for å få seg jobb her, sier Mikada.

Som nevnt tidligere er Japan det landet i verden med den raskest aldrende befolkningen, og det haster med å få inn yngre mennesker i arbeidslivet. For øyeblikket anslås utenlandske studenter til å ligge på om lag 225 000. Målet er å øke tallet til 300 000 innen 2020. Men dette har begrenset nytte dersom ikke en vesentlig andel av disse blir værende i landet etter endt utdanning, poengterer Mikada.

- I dag får under 10 000 av dem jobb i Japan etter endt utdanning - 4,4 prosent av det totale antallet gjestende studenter Det er altfor lavt, sier professoren.

- Spørsmålet er hva vi skal gjøre med det.

Når det gjelder gjestende forskere og studenter på utvekslingsopphold, mener Ohte, Mikada og Kitamuta alle at for forskerne er det ikke noe problem, der er engelskkunnskapene gode nok. Utfordringen har vært å tilby kurs på engelsk for utvekslingsstudentene. Altfor få kurs tilbys. Dessuten er mange av de kursene som er engelskspråklige på papiret blitt holdt av professorer med en så dårlig uttale at de i praksis har vært umulige å følge.

Likevel: Det skal bli bedre, forsikrer dekan Kitamura.

Professor Hitoshi Mikada og dekan Takayuki Kityamura er meget oppmerksomme på utfordringene sviktende fødselstall medfører for det japanske samfunnet.
(Foto: Tore Oksholen)

Professor Hitoshi Mikada og dekan Takayuki Kityamura er meget oppmerksomme på utfordringene sviktende fødselstall medfører for det japanske samfunnet. Foto: Tore Oksholen

 

14 av 100 er kvinner

Hva med den sterke kjønnsmessige ubalansen? Bare 14 prosent av de vitenskapelig ansatte ved japanske universiteter er kvinner. En viktig årsak til at det fødes så fatalt få barn, er at japanske kvinner i praksis må velge mellom barn og karriere.

Vi intervjuer Mikada sammen med ph.d-kandidat Molly Bazilchuk fra NTNU. Hun er på gjesteopphold her denne høsten, og har Mikada som sin professor. Når vi spør professor Mikada om kvinner og karriere, nikker han bekreftende, og sier at mye utvilsomt må gjøres for at kvinnene skal kunne forlate hjemmet og gå på jobb, selv om det er barn der hjemme.

Her legger Bazilchuk til:

- Det er første halvparten. Like viktig som at japanske kvinner forlater hjem og barn for å dra på jobb er det at japanske menn forlater jobben for å dra hjem til barna.

Svein Grandum ved den norske ambassaden i Tokyo bekrefter at dette er noe som ligger langt inne for japanske menn å ta inn over seg: Likestilling i forhold til hjem og arbeid handler ikke bare om hva kvinnene skal få lov til å gjøre, men også hva mennene bør gjøre.

Molly Basilchuk er Ph.D-student ved NTNU, og på gjesteopphold ved universitetet i Kyoto denne høsten. - Jeg kjenner meg veldig trygg her, sier hun.
(Foto: Tore Oksholen)

Molly Basilchuk er Ph.D-student ved NTNU, og på gjesteopphold ved universitetet i Kyoto denne høsten. - Jeg kjenner meg veldig trygg her, sier hun. Foto: Tore Oksholen

 

- Kjenner meg trygg i Japan

Om Japan på mange måter er et patriarkalsk samfunn, kjennes det likevel trygt for europeiske kvinner å bevege seg i det. Bazilchuk:

- Jeg kjenner meg trygg i Japan. Jeg var på et liknende opphold i Frankrike. Der kunne jeg kjenne en oppmerksomhet som fikk meg til å føle meg mer utsatt. Ellers så liker jeg kulturen her godt. Og som utlending kan du når som helst velge å spille utlendingskortet, om du er mann eller kvinne, om det er noe du ikke forstår eller takler, sier Bazilchuk med et smil.

My Nguyen opplever det som nokså uproblematisk å bevege seg i det japanske samfunnet.

- Som kvinne i Japan har jeg ikke lagt merke til altfor store forskjeller i forhold til Norge. Når du drar til utesteder, kan det være en fordel å være kvinne i og med at du slipper inn gratis eller ikke trenger å betale like mye som menn. Men til tider føler jeg kanskje et litt større motepress her, enn det jeg gjorde i Norge, sier hun.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ny utstilling viser døde dyr på innsida

NTNU Vitenskapsmuseet og Institutt for klinisk og molekylær medisin har brukt «Body worlds»-teknikken for å lage en unik utstilling.

Nokut gir HiOA klarsignal til å bli universitet

Nokut har i styremøte i dag tirsdag besluttet å gi Høgskolen i Oslo og Akershus klarsignal til å bli universitet.

Slik forsøker de å stanse bygging i Høyskoleparken

- Vi vil gi trærne i Høyskoleparken en stemme, sier Elisabeth Østgaard i Folkeaksjonen Bevar Høyskoleparken.