Ocean Week 9.-12.mai:

Blå vekst: «Ei båtlengd føre»

Etter mange års forskning og utvikling er det gledelig å kunne fortelle at verden nå har lyktes med å få til robotsyn i 3D. Når denne teknologien tilpasses det marine og kombineres med virtual reality, kan vi utforske havrommet på en ny måte.
- Smartere, grønnere, sikrere. Vi er i et skifte og blå vekst er slagordet, skriver Ingrid Schjølberg, leder av NTNU havrom. (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

- Smartere, grønnere, sikrere. Vi er i et skifte og blå vekst er slagordet, skriver Ingrid Schjølberg, leder av NTNU havrom. Foto: KRISTOFFER FURBERG

Det handler om å posisjonere seg, det handler om å ville. Og vi vil utforske og gjøre bruk av de enorme mulighetene som havrommet byr på. Et grønt skifte bør sette fart i arbeidet.

Jeg lånte Herøy kommune sin visjon som tittel til denne kronikken. Målet mitt er å skape framtidstro og optimisme i ei tid der pilene snarere peker ned enn opp. Det trenger ikke bli så vanskelig hvis jeg først får dere med på en tur i det grenseløse mulighetsrommet som havrommet er.

Mye vi ikke vet om havet

NTNU og Høgskolen i Ålesund har nettopp slått seg sammen. Ikke minst innen det tverrfaglige satsingsområdet jeg er leder for, NTNU havrom, er det lett å peke på gevinstene. Det tyngdepunktet som Sunnmøre representerer innen det maritime området, er viktig for å kunne være ei båtlengd føre når rammevilkårene endrer seg.

Samtidig er det for en forsker noe svært fascinerende ved at havet har ligget der til alle tider, men at vi ennå har utallige uutforskede muligheter å bygge framtida på.

Smartere, grønnere, sikrere. Vi er i et skifte og blå vekst er slagordet! Det lages nå en ny nasjonal strategi - Maritim 21. Hvordan skal skipsfartsnasjonen Norge møte framtida? En smartere, grønnere og sikrere maritim transport krever samarbeid mellom næring, utdanning og forskning.

Men hvordan? En ting er sikkert; - den maritime klynga på Sunnmøre med sitt Global Centre of Expertise, har hatt og vil ha viktige funksjoner når kursen stakes ut.

Mineraler verden trenger

Gull- og sølvskatter. Historia om verdens kanskje største sølvog gullfunn på Runde i 1975 fascinerer oss fremdeles. 57 000 gull- og sølvmynter liggende på havbunnen. Jeg kan ikke love flere slike funn, men jeg kan love forekomster av gull, sølv, kopper og sink.

Under havet, på 3500 meters dyp mellom Jan Mayen og Svalbard - ligger kobber, gull, sølv og sink nede i grunnen. Dette er mineraler verden trenger. Hvordan få dem opp og samtidig ta vare på miljøet?

Her står vi overfor veldig tverrfaglige utfordringer knyttet til teknologi, miljø og samfunnspåvirkning.

Vi vet at verden trenger mer mineraler! Det grønne skiftet er avhengig av mineraler. Og hvor skal du få mineralene fra? Det er enten fra mineralutvinning på land, mineralutvinning til havs eller fra gjenvinning av mineraler vi alt har brukt.

Men; uansett hvor gode vi blir på gjenbruk, vil vi ikke greie å dekke den økende etterspørselen. Norges offshorekunnskap vil være gull verdt (bokstavelig talt), det samme vil kunnskap om navigasjon, forsyning og skipsfart være.

Vekst og økologi

Intensivt og miljøvennlig? Vi skal satse på intensivt havbruk og på vekst, men det må skje på en økologisk forsvarlig måte. Hvordan skal vi greie det? Som fagmiljø er vi opptatt av både biologi og teknologi.

Ikke minst er vi opptatt av utfordringer knyttet til forvaltning, miljøpåvirkning og fôrressurser. Hvordan utvikles laksen som produkt og hvordan vil de nye utviklingskonsesjonene påvirke framtidas havbruk?

Målet er en enda mer helhetlig bruk av både ressurser og innsatsfaktorer i oppdrettsvirksomheten. Det blir mindre svinn, vi tar miljøet på alvor og mer mat til en befolkning som stadig vokser. En ting er sikkert, vi har bare så vidt begynt.

Roboter uten dybdesyn

Oppdagelser i havrommet. Mitt fagfelt er roboter og robot-teknologi. Akkurat som i verdensrommet så krever utforskning av havrommet en utstrakt bruk av teknologi og bredt samarbeid mellom fagfolk. Hvordan ta i bruk undervannsteknologi for å skjønne mer om alle de mulighetene som befinner seg under havoverflata? Hvordan jobbe målrettet for å få en større forståelse for dette mulighetsrommet uten grenser?

En del av satsingen innen NTNU Havrom er å utvikle og ta i bruk robot-teknologi til havs. For eksempel så er det en utfordring at roboter ikke har dybdesyn.

Kamera og algoritmer for tolkning av kameradata er for enkle. Det gjør det vanskelig for en robot å kunne gripe og å gjøre kvalitetsvurderinger av for eksempel sveiser og skjøter.

Etter mange års forskning og utvikling er det gledelig å kunne fortelle at verden nå har lyktes med å få til robotsyn i 3D. Når denne teknologien tilpasses det marine og kombineres med virtual reality, kan vi utforske havrommet på en ny måte.

Vi skal leve av olje og gass i mange tiår framover og vi skal utdanne dyktige folk til å bære dette videre. Forskning og utvikling av ny teknologi vil spille en viktig rolle.

Ocean Week - Ocean Club

Ocean Week. Fra 9. -12 mai arrangeres Ocean Week i Trondheim. Da er nettopp havbruk, marine mineraler, sjøtransport og oppdagelser i havrommet tema. Da skal også den første studentforeninga på tvers av de gamle lærestedene etableres; - Ocean Club.

Her vil Sunnmørs-studenter virkelig kunne sette sitt preg på fagområdet og vi vil få en tydelig markering av at sammenslåing er noe langt mer enn å endre navn og logo.

Vi ser virkelig fram til å samle mennesker, kunnskap og ikke minst krefter for å gyve løs på alle de muligheter som havet rommer. Skal også vi ta mål av oss om å være ei båtlengd føre må vi dele og samarbeide bredt.

Når det gjelder hav og havrom, må vi virkelig tenke stort. Det er all grunn til optimisme.

Denne kronikken er også publisert i Sunnmørsposten i dag.



 

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ny utstilling viser døde dyr på innsida

NTNU Vitenskapsmuseet og Institutt for klinisk og molekylær medisin har brukt «Body worlds»-teknikken for å lage en unik utstilling.

Nokut gir HiOA klarsignal til å bli universitet

Nokut har i styremøte i dag tirsdag besluttet å gi Høgskolen i Oslo og Akershus klarsignal til å bli universitet.

Slik forsøker de å stanse bygging i Høyskoleparken

- Vi vil gi trærne i Høyskoleparken en stemme, sier Elisabeth Østgaard i Folkeaksjonen Bevar Høyskoleparken.