Ytring:

Flaggskip i opplag

Kanskje vi kan bli det flaggskipet som både vi og Rektor håper, men om ikke snart vi ser konkrete og tydelige tiltak for å posisjonere den treårige tekniske utdanningen bedre, er jeg fremdeles redd for at vi må fire alle flaggene og legge skipet i opplag, skriver tidligere HiST-ansatt Eirik Sundby.
Det er stor forskjell på å bli ”hørt” og å bli lyttet til, skriver Eirik Sundby.
(Foto: Tore Oksholen.)

Det er stor forskjell på å bli ”hørt” og å bli lyttet til, skriver Eirik Sundby. Foto: Tore Oksholen.

Rektor Gunnar Bovim forsøker i et tilsvar (“Slik skal ingeniørutdanningene sikre vinnersporet”) til mitt innlegg i Universitetsavisa 10. Juni (“Kalvskinnet i dødens posisjon”) å svare konkret på 4 spørsmål fra meg. Han skriver: “Vår treårige tekniske utdanning er et flaggskip som skal bevares og styrkes, sammen med sivilingeniørutdanningen”. Det er bra!

Imidlertid har det vært svært vanskelig å se fotavtrykket av dette standpunktet i prosessene vi står midt oppe i. Alle poengene i mitt første innlegg har, såvidt meg bekjent, vært forsøkt kommunisert tydelig i alle nedsatte fusjons-utvalg igjennom hele prosessen og også oppover i “linja” uten at vi har sett noen resultater av dette. Jeg vil derfor hevde utålmodigheten det refereres til i Rektor sitt tilsvar i beste fall er misvisende. Når det nå omsider synes å bli bevegelse rundt disse temaene, kan det se ut som det er støy og medieoppmerksomhet som er nødvendig for at vi skal bli lyttet til. Det er betenkelig.

Det er altså svært stor forskjell på å bli ”hørt” og å bli lyttet til.

Om teknologibygget

Først: innflytting i teknologibygget gjelder altså bare deler av Fakultet for Teknologi, og ikke hele fakultetet som rektor hevder i sitt tilsvar. Men som Rektor også skriver, mitt inntrykk er at store deler av den treårige tekniske utdanningen ikke er motstandere en flytting til Gløshaugen på sikt. Men etter å ha planlagt bygget i detalj over flere år og gjennomført store innkjøp av spesialtilpasset laboratorieutstyr var det svært overaskende for oss at  ”på sikt” synes å være 6 måneder.  Når rektor skriver ”Forutsetningen (for flytting) er at vi finner gode løsninger i dagens arealer på Gløshaugen” vil jeg anta at dette betyr like gode løsninger som det vi vil få ved en innflytting i et nytt bygg. Det er imidlertid svært vanskelig å se hvordan dette kan gjennomføres nå i dagens byggningsmasse på Gløshaugen og , slik jeg har forstått det, er en løsning som ingen av dekanene ved de aktuelle fakultetene (NT, IVT og IME) anbefaler. Planene om en umiddelbar flytting bør derfor legges i skuffen nå og tas frem igjen når den nye organisasjonen har fått satt seg.

Om ledelse og administrasjon

Vi er selvfølgelig innforstått med at vi skal styres og administreres også fremover. Når nå rektor skriver at ”de fleste (administrativt ansatte) etterpå vil fortsette med omtrent de samme arbeidsoppgavene som de har i dag” er dette betryggende. Vi har en slank og godt fungerende administrasjon som kjenner studiene våre svært godt, så om dette følges opp i praksis, vil nok behovet for ekstra administrative resurser være begrenset.  En annen bekymring som også er berørt i et tidligere innlegg i UA, ”Mangel på kunnskap eller mangel på respekt”, er hvor godt våre nye ledere kjenner den treårige tekniske utdanningen. Dette spørsmålet synes jeg ikke blir belyst tilstrekkelig i Rektors tilsvar. Vil det bli et fjerde lokalt styringsnivå med fokus på bachelorutdanningene og som har beslutningsmyndighet?

Om 3-årig ingeniørutdanning fremover

I lengre tid har vi ettspurt en plan for hvordan NTNU vil ta vare på 3-årig ingeniørutdanning. Rektor trekker frem forvaltningsutvalg for ingeniørutdanning (FUI), prodekaner for bachelorutdanningen i teknologi og en ny politikk for kontakt med arbeidslivet. Dette er alle punkter som vil bidra positivt til å ivareta vår utdanning fremover. Bra! Men jeg er tvilende til om dette er tiltak som er tilstrekkelige og konkrete nok til at den 3-årig ingeniørutdanningen bevares og utvikles fremover. I sitt innlegg etterspør Rektor flere forslag til hvordan kvaliteten i miljøene kan opprettholdes og styrkes. Mitt forslag er dette: Opprett et 4. nivå styringsnivå på tvers av alle tre fakulteter med medlemmer som kjenner vår utdanning godt og gi dem tillit, penger og beslutningsmyndighet.

På både korte og lange distanser vil resultatet avgjøres på oppløpssiden. Derfor er det akkurat nå helt avgjørende hvordan disse tingene blir håndtert. Kanskje vi kan bli det flaggskipet som både vi og Rektor håper, men om ikke snart vi ser konkrete og tydelige tiltak for å posisjonere den treårige tekniske utdanningen bedre, er jeg fremdeles redd for at vi må fire alle flaggene og legge skipet i opplag.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Kontaktkonferansen 2018:

Utvalg skal se på hvordan samfunnets behov for utdanning skal bli ivaretatt

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen opplyste tirsdag at han vil nedsette et utvalg som skal ta for seg dimensjoneringen av høyere utdanning.

NTNU i Gjøvik preget av drapssak

Politiet bekrefter at det var NTNU-student Janne Jemtland som ble funnet død i Glomma lørdag. Saken preger ansatte og studenter ved NTNU i Gjøvik.

Kontaktkonferansen:

Toppene i UH-sektoren møter Torbjørn Røe Isaksen

«Universitet og høgskoler inn i framtida« er tema når kunnskapsministeren i dag inviterer til sin årlige samling.

Gledestårer etter at AP snur om lærerkrav

– Det rimer dårlig med Aps tradisjoner om at folk som har vært i arbeid i mange år, plutselig ikke er gode nok, at erfaring ikke skal telle, sier stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg