NTNU skal ha effektive kontorarealer

Debatten om ansattes kontorarbeidsplasser vekker engasjement. Det er bra.

Vi i Campusprosjektet jobber på vegne av NTNU-ledelsen med å få opp kunnskapsunderlaget for de beslutninger som skal tas om utforming av campus. Ett av målene er gode og effektive arbeidsplasser.

Først noen presiseringer:

Det er ikke besluttet at NTNU skal ha bare åpne landskap. Det er heller ikke besluttet at NTNU skal ha bare cellekontor.

NTNU skal ha effektive kontorarealer. I begrepet effektiv ligger det et vesentlig krav om kvalitet – arbeidsplasser som ikke er hensiktsmessige for den jobben som skal gjøres, er ikke effektive.

Effektive kontorarealer er ofte en kombinasjon av fleksible, varierte arbeidsplasser som er utformet for å gi rom for både høy konsentrasjon og fordypningsarbeid og dialog og samhandling. Utforming av konkrete løsninger må baseres på den type virksomhet som skal befolke arealene. Det er stor variasjon i fysiske løsninger, hvor cellekontor og «hangar» kun er to ytterpunkter.

Kunnskapsdepartementet har pålagt NTNU å utnytte de arealene vi disponerer bedre. Høyere grad av utnyttelse løses vel så mye med hvordan man organiserer og setter premisser for bruk, så vel som det antall kvadratmeter man har til rådighet.

Og ja, arealrammer og økonomi påvirker handlingsrommet vi har. Systematisk innhentet kunnskap om virksomheten skal, sammen med premisser for hvordan vi skal utnytte arealene våre, danne en solid kunnskapsbasis for å fatte beslutninger om utforming av arbeidsplasser ved NTNU.

Campusprosjektet skal gjennomføre en grundig kartlegging av arbeidsmønster ved NTNU.

Til høsten starter vi med å kartlegge blant annet arbeidsform og arbeidsmønster blant NTNU-ansatte. Først ute er Fakultet for helse- og sosialvitenskap, som i dag er på Tunga, ettersom planleggingen av et nytt bygg for helse- og sosialfag på Øya er i gang.

Arbeidsmønsterkartleggingen på Fakultet for helse- og sosialvitenskap blir en pilot som vi tar inn i kartlegging av øvrig virksomhet på NTNU.

Ved NTNU foregår det forskning, undervisning, innovasjon og formidling innenfor et bredt spekter av fagområder. Vi har en hypotese om at ved et universitet som NTNU, med et så stort mangfold av aktivitet og fagområder, er det dermed et mangfold av arbeidsmønster.

Det vi håper å avdekke gjennom å kartlegge arbeidsmønster er om, og hvordan, vår kontorvirksomhet skiller oss fra andre kunnskapsbedrifter. Og hvilke spesielle behov for utforming av ansattarealer dette medfører.

Da trenger vi et bedre datagrunnlag som forteller oss om hvordan behovet for kontorarbeidsplass henger sammen med den jobben som gjøres i undervisningsrommene, laboratoriene, verkstedene og alle andre arenaer hvor universitets kjernevirksomhet foregår.

Kontorarbeidsplasser er kun en av mange arealtyper vi trenger mer kunnskap for å utvikle

Vi skal også ha et godt kunnskapsunderlag for å kunne utvikle arealer for undervisning, læring, forskning, laboratorievirksomhet og uteområder, for å nevne noen.

Derfor kommer Campusprosjektet til å gjennomføre flere ulike kartlegginger i løpet av høsten 2016 og våren 2017. Denne kunnskapen vil inngå i grunnlaget når NTNUs ledelse i 2017 skal beslutte rammene for utforming av NTNUs fremtidige arealer.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Kontaktkonferansen 2018:

Utvalg skal se på hvordan samfunnets behov for utdanning skal bli ivaretatt

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen opplyste tirsdag at han vil nedsette et utvalg som skal ta for seg dimensjoneringen av høyere utdanning.

NTNU i Gjøvik preget av drapssak

Politiet bekrefter at det var NTNU-student Janne Jemtland som ble funnet død i Glomma lørdag. Saken preger ansatte og studenter ved NTNU i Gjøvik.

Kontaktkonferansen:

Toppene i UH-sektoren møter Torbjørn Røe Isaksen

«Universitet og høgskoler inn i framtida« er tema når kunnskapsministeren i dag inviterer til sin årlige samling.

Gledestårer etter at AP snur om lærerkrav

– Det rimer dårlig med Aps tradisjoner om at folk som har vært i arbeid i mange år, plutselig ikke er gode nok, at erfaring ikke skal telle, sier stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg